Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

[Dixie Diner]

Det er vanskelig, synes jeg. Da jeg var liten, var det helt vanlig at barn så små som 2 år gikk rundt og lekte alene ute. Det skjer sjelden i dag, og jeg hadde aldri sluppet mine unger ut alene på den alderen. Jeg tok bussen alene frem og tilbake til byen (15 minutt en vei) da jeg var 6 år. Der gikk jeg til tannlegen, og så gikk jeg rundt omkring i byen alene. ALDRI om min femåring får gjøre noe sånt om et halvt til ett år.

Man må jo se an barna, men jeg synes det er skummelt å "slippe dem". Jeg er nok litt for hønemor.

[Ulvefar]

Jfr annen tråd: Ta dem med på demo?

"Hon må lær seg tass med det som er farligt!"
~Lovise, aka mor til Ronja


Når det er sagt er jeg en større "hønefar" enn for eksempel Acsa, og kommer antakelig til å knaske valium som kamferdrops fra ungene begynner å fly ute om kveldene til de flytter hjemmefra (minst).

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Når det er sagt er jeg en større "hønefar" enn for eksempel Acsa, og kommer antakelig til å knaske valium som kamferdrops fra ungene begynner å fly ute om kveldene til de flytter hjemmefra (minst).

Du knasker kamferdrops, ja?

:intrisert:

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Du knasker kamferdrops, ja?

Bare når jeg er nervøs.

[Blå]

Det kommer kanskje litt an på hva man anser som uselvstendighet.

Jeg ser at vi gir våre barn mindre fysisk frihet enn det vi hadde selv. Men det har også noe med at det er farligere enn da vi var barn. Det er mer trafikk og våre barn er et år yngre når de begynner på skolen enn det vi var. Jeg ble forøvrig fulgt hele førsteklasse i den mørke årstiden og synes at jeg er tøff når min andreklassing får gå alene, hun er like gammel som jeg var da.

På andre felter får våre barn være mye mer selvstendige enn vi får være. Deres synspunkter blir lagt mer vekt på. Det forventes at de har synspunkter og meninger om ting. Se feks tråden om skolegudstjeneste, der mange mente at slike spørsmål fikk 7-8 åringer bestemme selv. Arbeidsformene i skolen er også mer selvstendige.

Alt i alt mener jeg at vi oppdrar en mer selvstendig generasjon enn det våre foreldre gjorde. Så får vi se etterhvert om det er et gode eller ikke.

[Bokormen]

Jeg har tenkt en del på dette i forbindelse med skolestart. Jeg kjenner en del foreldre som mer eller mindre bevisst har latt barna være "babyer" lenge, siden de skal på skolen såpass tidlig. Og tanken bak har jo ikke vært å gjøre barna hjelpesløse regner jeg med, snarere å oppveie for tidlig skolestart og ansvar, og derfor la dem slippe unna praktiske oppgaver og la dem være små lengst mulig. Overgangen til skolen ble veldig stor for både dem og ungene, (men da fikk de jo bekreftet det de mente fra begynnelsen, at huffameg, det er tidlig ja.)

[Anda]

Jeg synes de spørsmålene her er en del av det absolutt vanskeligste i forhold til å ta vare på og oppdra barna mine. En side av meg vil beskytte dem mest mulig mot alt vondt, og en side vet at de må få prøve seg og lære selv.

Utfordringen er hele tiden å finne den beste balansen mellom å stoppe dem fra å f. eks skade seg alvorlig, og å lære konsekvenser.

Vi bor slik til at det er kort vei til både dam og trafikkert vei, og jeg er usikker på når jeg kan slippe dem. Inntil videre har det ikke vært noe problem, ettersom Andungen på fem kun går til naboen. De har ikke fått leke ute i gata alene, men med beskjed om å holde seg i hagen. Det har de klart. Så tipper jeg det er store individuelle forskjeller mellom barna også; noen er ansvarsbevisste og følger (fornuftige) regler, andre er mer impulsive med større sjanse for at det kan gå galt.

Jeg ser bomullsbarntendensen godt i barnehagen. Der er det bare ett tre som har egnet seg til klatring, og mange foreldre har ønsket det fjernet. Bl.a. fordi det er så nære et gjerde og dermed lett for barna å komme seg over. Jeg har vært mostander av fjerning, fordi jeg mener barna trenger de fysiske utfordringene de kan få, og at dersom (særlig de større) barna vil over gjerdet, så klarer de det helt utmerket, selv uten tre. (Treet står der enda.)

[Hønni]

I kronikken refereres det til en britisk undersøkelse som konkluderer at barn som har foreldre som gir blaffen i sikkerhet og barn av foreldre som bryr seg kolossalt mye om sikkerhet ofte får felles skjebne. Den første kategorien barn møter verden alene, uten støtte oppfølging fra voksne. Den andre kategorien barn er hjelpeløse så snart de er utenfor foreldrenes synsfelt, siden de er vant til at de voksne ordner opp for dem.

Kanskje finnes kronikken på aftenposten.no? Jeg sitter på toget til Bergen og taster på mobilen.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

I kronikken refereres det til en britisk undersøkelse som konkluderer at barn som har foreldre som gir blaffen i sikkerhet og barn av foreldre som bryr seg kolossalt mye om sikkerhet ofte får felles skjebne. Den første kategorien barn møter verden alene, uten støtte oppfølging fra voksne. Den andre kategorien barn er hjelpeløse så snart de er utenfor foreldrenes synsfelt, siden de er vant til at de voksne ordner opp for dem.

Kanskje finnes kronikken på aftenposten.no? Jeg sitter på toget til Bergen og taster på mobilen.

http://www.aftenposten.no/meninger/k...cle2859907.ece

[bina]

Jeg tror faktisk at det er ganske mye i det. Barn beskyttes litt for mye, og de voksne kontrollerer og styrer litt for mye. Vi beskytter ikke lengre barn bare mot det som er farlig, men også mot alt vi syns er upedagogisk, irriterende, plagsomt, kjedelig, unødvendig, osv. Vi beskytter barn mot andre barn som ikke følger reglene (jfr. Lekeland-tråden). Alt i alt mener jeg at barn i dag får prøve seg for lite på egenhånd, og dermed mister verdifull læring. Jeg tror det er lurt å lære disse tingene i ung alder, fordi det er vanskeligere å lære det når man har blitt voksen.

Jeg hører også mange som vil beskytte barna sine mot å vite ting. Vite at det finnes krig, for eksempel. Folk blir opprørte hvis det kommer en nyhetssending rett før barne-tv, for de stakkars små barna trenger vel ikke å vite at det skjer fæle ting.

Jeg tror det er lurt at man lar barna prøve seg samtidig som foreldrene er der når det er nødvendig. For å illustrere med et eksempel, når ungene lærer å sykle mener jeg at foreldrene bør sørge for at området er trygt i forhold til biltrafikk, at ungene har passe stor sykkel i forsvarlig stand, og at de bruker hjelm. Det er ikke nødvendig å løpe etter dem og holde i en stang i ukesvis for å hindre at de skal velte og slå seg. Det er ikke nødvendig å hindre skrubbsår. Man skal derimot forhindre alvorlige skader (ergo hjelm, bra sykkel og trafikksikkert område).