Da du var 20 - hvordan trodde du livet skulle bli?

[Pappalille]

Hmh, tja. Jeg hadde ingen egne planer for hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Andre hadde masse planer og drømmer for meg, men ingen som passet meg.

Jeg har alltid vært skoleflink, så jeg skulle liksom ha en utdannelse på mangfoldige år og karriere.

Jeg surra og røra rundt i mange år, brukte altfor mye tid på å prøve å tilpasse meg andres ønsker for hvem jeg skulle være, men så sa det "bang" en dag og livet mitt ble det det er i dag. Alt annet enn jeg trodde det skulle være, og takk for dét =)

[polarjenta]

Da jeg var 20 utdannet jeg meg til førskolelærer og har siden jobbet som det. Det var egentlig ikke helt det jeg hadde sett for meg, men jeg har trivdes i barnehage selv om jeg innimellom er lei.

[Skremmern]

Jeg levde i nuet.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mandino, her.

Tja, da jeg var 20 gikk jeg på sykepleien, men det ble jeg ikke. Tok i stedet Nordisk på NTNU, så litt motsatt av deg Sjugger.

Da jeg var 20, gikk jeg på nordisk på NTNU. Jeg var ferdig med tysk grunnfag, og hadde planer om å fullføre en cand.mag.-grad før jeg reiste hjem til Østlandet sammen med NTH-kjæresten min. Vi hadde vært sammen i fire år på det tidspunktet. Da så jeg nok for meg at vi skulle bo i Oslo, jobbe noen år og etter hvert få barn, kanskje. Jeg skulle bli lærer.

Mannen ble byttet ut med en annen NTH-er året etter, jeg tok hovedfag og har ikke blitt lærer, men ellers er ikke livet så helt ulikt det jeg vagt hadde sett for meg.

[Hasselnøtt]

Da jeg var 20 var jeg slapp student uten den fjerneste idé om hva jeg ville. Jeg så vel for meg et vanlig liv med mann og barn. Yrke og karriere hadde jeg ikke noen formening om tror jeg, annet enn at jeg nok hadde ambisjoner, og gikk og ventet på en åpenbaring.

Min daværende samboer er jeg nå gift med, og vi har to barn. Livet har nok blitt omtrent som jeg hadde sett for meg, og jeg lurer fortsatt på hva jeg vil i yrkeslivet, 15 år etter.

[Estrella]

Da jeg var 20 hadde jeg nesten akkurat flyttet tilbake til Norge etter 8 år i Spania. Trodde jeg skulle jobbe innen reiseliv. Det ble det altså ikke noe av. Det ble innenfor administrasjon istedet. Trodde ihvertfall aldri jeg skulle oppleve det å miste et barn. Det er godt en ikke vet hva som skjer.

[Karamell]

Da jeg var 20 tok jeg mellomfag i psykologi og søkte meg inn på lærerhøyskolen for å på sikt bli logoped. Jeg hadde samboer og så for meg at vi skulle få vårt 1. barn når jeg var ferdig med studiene.

Det ble slutt med denne samboeren da jeg var nesten 24 og vi hadde ingen barn. Jeg har nå mann og 2 barn, fikk det første da jeg var 27 år og er ikke helt fornøyd med retningen karriæren har tatt.

[Che]

Da jeg var 20 begynte jeg på universitetet og visste virkelig ikke hva jeg ville her i livet. Jeg hadde da vanket 2 år i en heftig trosmenighet og begynte å tvile på det jeg hadde levd for - og hva jeg trodde på til en viss grad.

Jeg var iallefall bestemt for å ta pedagogikk - og så evt ta sikte på å bli logoped.

[Ekorn]

Da jeg fyllte 20 satt jeg høygravid og fikk det jeg ønsket meg i bursdagsgave av mannen, nemlig strykhjern :snusfornuftig: Jeg viste heller ikke da hvilken utdannelse jeg skulle/skal ta. Jeg ville få meg en utdannelse og eie et hjem til meg og familien min. Det vil jeg enda, men Ting Tar Tid.

[Fadese]

Jeg hadde, tatt ex.phil, hadde et tenkesemester i forhold til videre utdanning og bestemte meg for videre studier. Jeg hadde nettopp flyttet hjem til pappa etter å ha festet bort alle pengene mine og var nettopp blitt kjæreste med han jeg nå er gift med.

Barn virket så uaktuelt at jeg hadde en alvorlig prat med kjæresten min om at jeg meget mulig aldri ville ha barn. "A4-liv" virket skremmende kjedelig.
Og nå har jeg altså to barn, enebolig, volvo og 8-16-jobb. Og liker det.

[Isolde]

var

Jeg er forsatt der men er fornøyd med livet sånn som det er akkurat nå jeg.

[Éowyn]

Barn falt meg ikke inn.

Jeg ville bli skuespiller. Jeg har egentlig aldri gitt opp den drømmen, selv om jeg aldri kom inn på noen av skolene og den drømmen blir fjerne for hver dag.

[Honda]

Våren da jeg ble 20 så fikk jeg beslkjed om at jeg ikke kunne jobbe lengre som barne og ungdomsarnbeider pga ryggen.
Jeg og mann flyttet ilag i juni.
Søkte den sommeren på forkurs ingenør. Men måtte si fra meg den plassen da jeg fant ut at jeg var gravid.. Det kom som et sjokk. Vurderte frem og tilbake.
Mann skulle egentlig begynne som lærling i nordsjøen den høsten men han utsatte det og fullførte lærlingetiden her.

Føler at det er mye som skulle ha vært gjort anerledes...

[amanas]

Når jeg fylte 20 hadde jeg nettopp truffet sambo. Levde livets glade dager uten særlig bekymringer, annet en hvor det skulle festes til helgen.

Jobber i sammen jobb og stilling som nå. Men pendlet til sambo (som da bodde 4 timer unna) så ofte jeg kunne. Lite viste vi om hva som skulle skje det neste året.

For under en romantisk hyttetur glemte jeg igjen pillene hjemme. En helg uten etter å ha gått på de i mange år, ja det måtte da være mer en det som skulle til.

Noen uker etter var jeg forvandlet til et hissig troll. Kjeftet på alt og alle. En test fra apoteket viste grunnen. Jeg var gravid. Det var ikke mer en 2 dager uten pillen som skulle til.
Sambo holdt på å gå i bakken, og det kom vell som et sjokk for de fleste. Vi hadde jo nesten møttes.

Jeg hadde like før kjøpt meg leilighet som var under bygging. Både den og babyen var klar i desember. Vi hadde mye og se frem til og etter sjokket var fordøyd kom gleden over det som skulle skje.

Sambo og jeg pendlet litt frem og tilbake. Han flyttet ut til meg i august. Fra da av bodde vi i kjelleren hos mine foreldre.
Jeg jobbet til jeg fødte i uke 36, november 04. Å i desember flyttet den helt nybakte familien inn i vår helt egen lille leilighet

...å siden har det bare ballet på seg, å til neste år blir jeg gift

Nei når jeg ble 20år, så hadde jeg aldri trodd at jeg ville være så heldig å ha det så fantastisk som jeg har det nå når jeg er 25.


Å i år er det 10års jubileum fra ungdomsskulen. Det blir spennede for når vi begynnte der skrev vi en lapp om hva vi trodde vi kom til å gjøre om 10år. Den får vi igjen nå. Blir spennede å lese hva jeg har skrevet.

[Maverick]

Øhm. Da jeg var 20 hadde jeg vært gift i nesten to år og ble mor til Storebror. Full forvirring rådet, og jeg ante ikke hva fremtiden kom til å bringe. Heldigvis.

Men, ja. Jeg håpte at jeg skulle bli en god mor og få det bra med meg selv. Det har jeg fått til. At jeg tilfeldigvis scora Drømmejobben™ er unektelig bonus, og veien til den hadde jeg aldri gjetta på.

Nå er det forsåvidt bare fem (og et halvt! ) år siden.

[Cascaye]

Jeg var nettopp ferdig med historie grunnfag, og var sugen på å studere mer historie. Det ble også mellomfag året jeg var 20. Flyttet til Oslo etter mellomfaget. Det var en morsom tid i et jentekollektiv. Studerte ved UiO og jobbet litt ved siden. Noen få dager før jeg rundet 21 fikk jeg jobben jeg fremdeles har.
De eneste bekymringene var lite penger og kjærlighetsorg.

[MissS]

Da jeg var 19 skulle jeg bli statsviter. Da jeg var 20 hadde jeg (tilfeldigvis) begynt på sykepleien og møtt mannen min. Hadde iallefall ingen planer om fem barn, det er iallefall sikkert!

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Øhm. Da jeg var 20 hadde jeg vært gift i nesten to år og ble mor til Storebror. Full forvirring rådet, og jeg ante ikke hva fremtiden kom til å bringe. Heldigvis.

Ojoj, ble DU, aC, gift som attenåring? :sjokkert:

[Blondie]

Som 20-åring var jeg samboer, gravid og med ferdig utdannelse. Jeg regnet med at livet skulle bli omtrent som det er nå, minus noen traumer og slikt.

[emm]

Da jeg var 20 år skulle jeg bli lærer. Vikarjobb på barneskole samtidig med studier på UIO fikk meg på andre tanker. Så kom internett og tok meg, og det har jeg jobbet med siden.

Det høres sikkert litt klisjeaktig ut, men jeg trodde virkelig ikke at livet skulle bli så bra som det er nå. Jeg er så genuint mer glad og fornøyd med alt jeg har nå enn slik livet så ut til å være/ bli rundt 20.