Arne Næss er død

[emm]

Jeg ser ingen motsetning i å sørge et menneske som er død og å feire det mennesket var og betydde.
Sorg er jo så mangt, jeg vet jeg vil bli lei meg den dagen min farmor dør og kommer selvfølgelig til å la meg få lov å sørge det. Det finnes for meg ingen riktig eller feil måte å føle når man mister et mennesket man er glad i. Selv om det er enklere å forsone seg med det fordi hun har levet et langt liv og er fornøyd selv vil jeg absolutt tillate meg selv å føle den sorgen jeg føler.