Når fremmede gråter ...

[Miss Norway]

I jobbsammenheng er jeg så ofte borte i det at at jeg umiddelbart reagerer likt uansett: tilbyr papir/lommetørkle/Kleenex eller tilsvarende og spør forsiktig om de er OK eller er det noe jeg kan hjelpe med?

Det er da ikke noe farlig, tvert imot. Og det utgjør ofte en STOR forskjell for den det gjelder.

[Majsa]

Jeg personlig ville nok helst sett at ingen brydde seg, og ville signalisert det ved å prøve å skjule gråten så godt jeg kunne. Men jeg har folk rundt meg som jeg kan snakke med, som er glad i meg og som jeg stoler på. Ikke alle har det, og for de som ikke har det kan nok det at en fremmed bryr seg bety mye.
Folk som tør/gidder å bry seg er mangelvare i vårt samfunn, så jeg bryr meg heller en gang for mye enn en gang for lite. Kan aldri tenke meg at det vil ødelegge nevneverdig for noen at jeg spør forsiktig om det går greit, og om det er noe jeg kan hjelpe med. Hvis det føles ille, trenger vedkommende hjelp mer enn de er klar over selv.