Når fremmede gråter ...

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde jeg fått et budskap over telefon som hadde knust meg totalt og så hadde knekt sammen på åpen gate hadde jeg virkelig satt pris på at noen brydde seg.
.

En kjenning av meg var i den situasjonen for få dager siden; hun satt i garderoben, skulle på trening. Presten ringer henne på mobilen og forteller at pappaen har omkommet i en trafikkulykke Heldigvis var hun sammen med gode treningsvenninner som ordnet opp med varme ord, transport hjem, fikk tak i mannen hennes m.m. Hun var jo i totalt sjokktilstand. Hva om hun hadde vært på alene på juleshopping når hun fikk den grusomme telefonbeskjeden........?