Hvordan er "reglene" ved middagsgjester?

[Harriet Vane]

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

At vi er så høflige at vi alltid kommer litt sent er jo bare fordi vi er noen rotekopper som alltid er litt på hæla. Foreldrene våre er enda verre.

Men å komme 14 når invitasjonen sier 16 er jo litt absurd, det er jo som å si grønn og mene blå?

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Dette minner meg om når min farfar fyllte nitti år, og vi skulle invitere til stort åpent, selskap på velhuset. Men vi måtte for all del ikke sende ut invitasjoner eller sette inn en annonse i lokalavisen, for det var frekt. Folk skulle liksom bare vite at det var fest, helt av seg selv. Uten at noen sa det.

Akkurat sånn gjøres det i den familien jeg kjenner også. Hver gang det er bursdag er det "åpent hus" og det understrekes at de ikke har invitert noen. Men nåde den som ikke dukker opp, og det gjelder ikke bare den nærmeste familien.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

At vi er så høflige at vi alltid kommer litt sent er jo bare fordi vi er noen rotekopper som alltid er litt på hæla. Foreldrene våre er enda verre.

Men å komme 14 når invitasjonen sier 16 er jo litt absurd, det er jo som å si grønn og mene blå?

Det er helt psyko spør du meg.

[Harriet Vane]

Men altså: Jeg synes sånn hinteinvitasjon med innlagt minefelt er helt fryktelig. Virkelig. Her inviterer man ikke, man må få det med seg på annet vis, og så skal man straffes med utfrysing og kalde skuldre dersom man ikke kommer til et arrangement man faktisk ikke er invitert til.

Jeg håper denne teite "Jeg ber ikke om noe, men jeg blir sur hvis jeg ikke får"-tradisjonen dør med vår foreldregenerasjon. Hvorfor skulle det være flaut å invitere? Fordi man kan oppfattes som grådig og vil ha masse pakker? Eller fordi man vil ha oppmerksomhet og moro? Eller fordi man ved å la være å invitere eksplisitt unngår å få avslag? Det siste er veldig typisk for en del i min familie og svigerfamilie. De spør ikke, bare gjør ting, sånn at de skal slippe å få nei. Og siden jeg ikke er konfliktsky, så sier jeg fra når jeg ikke vil ting, og så blir de sure og såret.

Min svigermor er helt ram på dette, "Nei, det vil nok ikke Mim, så jeg bare ...., for spør jeg, så får jeg bare nei." Også får hun ikke bare nei, men kjeft attpå. Eller min mor som tok med nesten samtlige søsken uten å spørre, som en overraskelse, fordi hun visste jeg ville sagt nei og at jeg hater overraskelser. Det må res senger, ryddes og planlegges, handles inn mat osv uansett om folk kommer overraskende eller ikke, og da er det faktisk bedre å vite om det på forhånd enn å bli tatt på senga.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

Vestlandet, vettu.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hvor er hele lokalsamfunnet synsk, Glitter? Snåsamannen, go home!

Sånn er jeg også vant til det fra besteforeldreverdenen. Da mormor (bygd i sør-Troms) hadde runde dager, kom absolutt alle hun kjente, uten at noen ble invitert. Og var dagen f.eks. på en lørdag, kom det ganske mange "innom" på søndag også, hvis det var den dagen som passet best for dem å komme på.

I min verden ville det ellers være utenkelig å komme før oppgitt klokkeslett, og jeg er vant til at middagen da kommer i løpet av en halv til én time. :nok et datapunkt: