Barnevernet

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Brynhild, her.

Er han jurist?

Han er advokat ja. Tar bare saker han føler han moralsk kan forsvare.
Ville aldri vært advokaten til en barnemishandler eller seksuell misbruker f.eks.
Da sier han bare at han kan anbefale dem en bedre en...

For han står barnas rett i fokus, uavhengig om han er på barnevernets eller foreldrenes side.

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Han er advokat ja. Tar bare saker han føler han moralsk kan forsvare.
Ville aldri vært advokaten til en barnemishandler eller seksuell misbruker f.eks.
Da sier han bare at han kan anbefale dem en bedre en...

For han står barnas rett i fokus, uavhengig om han er på barnevernets eller foreldrenes side.

Jeg kjenner at jeg elsker faren din akkurat nå.

[Heiko]

Det at en advokat går ut og kritiserer barnevernet er ikke det samme som at h*n er objektiv og har stor kunskap. Jeg har møtt både advokater, leger og sosionomer (for å nevne noen) som har mistet omsorgen for barna sine. Et fin tittel eller utdanning er ikke det samme som at man kan noe vettugt om barn eller hvordan man skal gi god omsorg til barna sine. (Men statistisk sett er det en fordel med foreldre med høyere utdanning, bare for å ha det sagt.)

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg tror hun har en del poeng, og ser jo at det ofte burde sette inn tiltak lenge før, men samtidig så tror jeg at barnevernet ofte fungerer som foreldrevern.

Det tror jeg også. Men jeg tror ikke det er fordi barnevernet vil være et foreldrevern.
Problemet er jo nettopp det at det er vanskelig for de, vanskelig å gripe inn "med makt". Derfor blir det jo oppfattet som om foreldrenes vern stiller sterkest.

[Harriet Vane]

Smilefjes: Ja, det er et viktig poeng. De jeg har jobbet med er voksne folk som har hatt en jævlig barndom. Alle kjenner de folk med samme bakgrunn som er døde, og de har dødd av selvmord, risikoadferd eller rus.

De som har overlevd kan deles i ulike kategorier:
1) Det er de som snart vil følge etter de som er døde; rusmisbrukere, uteliggere, suicidale osv.
2) Så er det de som er helt på kanten; i fengsel, behandlingsinstitusjoner, ulike tiltak med og uten rusproblemer. De kan vippe begge veier, overleve eller ikke, det kommer an på hjelpen de får.
3) Så er det den gruppen som klarer seg sånn ganske, de har svak tilknytning til arbeidslivet, har kanskje vært innom rus, innom fengsel, men stort sett har de vært på rette siden av loven. De er ofte syke av posttraumatisk stressyndrom. Fibromyalgi er også veldig vanlig. Angst er vanlig. De er mye sykere enn hva som er vanlig for sin aldersgruppe.
4) Så er det den mest forunderlige gruppen, de har eller har hatt gode jobber, god utdanning og er løvetannbarn av aller sterkeste sort. De har trosset alt gang på gang og klart seg.

Gruppe 4 er ganske få og selv om de kanskje tjener bedre og har bedre hus enn de andre, så er de ikke forskånet for sin egen barndom. De får kanskje angst, fibromyalgi eller rusproblemer de også. Men de går til psykolog istedetfor å ruse seg. De legger seg inn på Modum bad i stedet for å lure fastlegen til å skrive ut enda mer Vival.

Gruppe 3 klarer seg også ganske ok, men på et eller annet punkt, oftest når deres egne unger flytter ut, så brytes forsvarsverket og de faller sammen. det hender også med en del damer når de får barn selv. En setning som gikk igjen var: "Da jeg fikk barn selv ble det enda mer uforståelig at noen kan behandle sine egne barn slik jeg ble behandlet."

Jeg tror ingen her har fantasi til å forestille seg de tingene som enkelte foreldre har gjort mot barna sine i Norge etter krigen og frem til i dag. Og det skal dere være glade for. Jeg sluttet aldri å bli sjokkert over hvilke ondskap og sadisme enkelte er utstyrt med. Eller dumskap. Eller hang til rus. Bruk av vold.

Det finnes hus i Norge der det har vært rene torturkammer i kjelleren, hvor fedre voldtok og torturerte sine barn. Det finnes mødre som flyttet fra sted til sted og solgte ungene sine til menn som kunne gi dem husrom. Det finnes foreldre som lot storebrødre voldta småsøstre, uten å gjøre noe med det. Det har vært familier som hadde besøk av politiet hver helg i forbindelse med fyll og vold, der ungene ikke fikk hjelp. Det finnes fedre som legger ungene sine i potten når de spiller kort. Det finnes foreldre som er så ruset at ungene aldri har rene klær eller matpakke.

Og nei, man kan ikke ha en sånn jobb over lang tid. Nesten to år var mer enn nok. Man mister fullstendig troen på menneskeheten og jeg har ingen respekt for foreldre som sådan.

Man må som samfunn ta et valg. Man kan si at OK, det viktigste er at folk får lov til å være foreldre på sin måte, det vil kanskje gå til helvete med noen, men greit med de fleste og privatlivets ferd er det viktigste. Eller man kan si at et vanskjøttet, mishandlet eller voldtatt barn er ett for mye. Og legge opp til tettere oppfølging av foreldre og barn, sørge for at terskelen for å melde bekymring blir lavere, skolere helse-, barnehage- og skolepersonell mer i skillet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt, og ikke minst følge opp risikofamiliene mer. Er det rus og/eller psykiatri og egen erfaring med barnevernet er risikoen stor for at det ikke går bra. Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.

[Harriet Vane]

Jeg har møtt mange sosionomer, barnevernskonsulenter og advokater mens jeg jobbet i barnevernet, og de var like forskjellige og hadde like stor eller liten innsikt som de fleste andre. Jeg har hatt noen herlige diskusjoner rundt klaps vs holding for å hindre skade på selv eller andre med erfarne kommuneadvokater, altså.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og det må må må bli forbudt å nekte å ta i mot hjelp fra barnevernet.

Det er tiltak i hjemmet man kan nekte å ta i mot, ja? Sånn at det ender med omsorgsovertakelse når det har gått for langt?

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Det er tiltak i hjemmet man kan nekte å ta i mot, ja? Sånn at det ender med omsorgsovertakelse når det har gått for langt?

Såvidt jeg har skjønt det så er det eneste barnevernet har av mulighet når foreldrene nekter å gå til omsorgsovertagelse hvis det er grunnlag for det. Andre midler til tvang har de ikke.

Så hvis de kaller deg inn til møte og sier at barnet har alvorlige problemer og trenger hjelp og tilbyr deg hjelpen, så kan man si "gidder ikke" også stopper det der hvis det ikke er ille nok til omsorgsovertagelse.

[Harriet Vane]

Det som Smilefjes sier, Mei.

[Mei]

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Barnehageplass, f eks.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Barnehageplass, f eks.

Det tiltaket krever at barnet faktisk leveres i barnehagen hver dag. Det krever også motivasjon eller samarbeid på et vis.

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Men lar et sånt forbud/påbud seg gjennomføre? Hvilke hjelpetiltak tenker du man kunne tvunget på foreldre/familier uten motivasjon, Mim? Som likevel kunne hatt virkning?

Skikkelige klær til barnet.
Hjelp til å få vasket det grøvste hjemme.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Jeg blir sjokkert over slike uttalelser og har lyst til å slenge den en fiskedasken etter den andre her.
Egentlig kjenner jeg at jeg blir sjokkert over fler uttalelser i denne diskusjonen, så jeg tror det er like greit jeg går å legger meg :vært på nattevakt:

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Skikkelige klær til barnet.
Hjelp til å få vasket det grøvste hjemme.

Definitivt lavterseltilbud jeg ikke hadde tenkt på. Nå kverulerer jeg, men det finnes vel foreldre som bare ville solgt klærne?

[Nin]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Ved å lirke av seg en sånn setning tenker jeg at du bør sette deg inn i ting litt på forhånd før du begynner å diskutere.
Les deg opp litt på barns lojalitet overfor foreldre, kanskje du får deg en tankevekker.

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Definitivt lavterseltilbud jeg ikke hadde tenkt på. Nå kverulerer jeg, men det finnes vel foreldre som bare ville solgt klærne?

Det finnes sikkert. Jeg tror ikke det er grenser for hva enkelte mennesker kan få seg til å gjøre. Men ihvertfall noen barn ville fått skikkelig tøy.

Så har man også tilbudet om avlastningshjem - det er det rart ikke flere benytter seg av.

[Tøtto]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

barnevernets største overgrep blir begått mot alle de barna som bor i årevis hos foreldre som gir dem dårlig omsorg.

Jeg må bare få signere denne. Som flere nevner så står foredrene rettigheter i mange tilfeller alt for sterkt. Når barna endelig får hjelp er de blitt store og sårene dypere.

[007]

Mim: Det finnes mye grusomheter, men jeg synes du nevner det eksreme (fysisk- og seksuell mishandling.)

Jeg ser daglig den psykiske mishandlingen og vanskjøtselen av barn, som foreksempel:
- Foreldre som forteller barna sine at de er til bry, at de har ofret sitt eget liv for barnet, at de ønsker fred fra barnet og at barnet ikke er verd noe.
- Foreldre som forteller barna sine at de er dumme, at de ikke skjønner noenting, at de aldri kommer til å bli noe, at de er et null, taper, looser osv
- Foreldre som overlata barna til seg selv og som gir dem anvsvar og oppgaver som de er for unge og umodne til å mestre. Eksempler her er avsvar for eget kosthold, leggetid, personlig hygiene, organisering av skoleoppgaver og valg av omgangskrets.
- Foreldre som skal realisere seg selv (karriere, kjærlighetsliv, sosialt liv) og som ofrer barnet og barnets behov for egen vinning.
- Slitne foreldre og de som ikke orker mer og som gir opp foreldrerollen fordi foreldrerollen ikke svarte til forventningene.

[MammaAnneM]

Jeg er selv utdannet barnevernspedagog og har jobbet litt i ulike institusjoner etc. (jeg er 27 år, så har jo ikke hatt tid til så mage erfaringer ennå, men,litt har jeg sett og har erfaringer med)

Barnevernet i Norge jobber etter prinsippet om "Barnets beste", og skal vurdere hver enkelt sak i forhold til hva som er best for barnet. Det blir tatt utgangspunkt i at foreldre er de beste omsorgspersonene, og mange tiltak blir prøvd før barna eventuelt må tas ut av hjemmet, for eksempel:

* Tiltak i hjemmet der familien/foreldrene følges opp og veiledes av barnevernet (avtaler mellom barnevern og foreldre, hjemmebesøk etc)
* Større innvolvering av storfamilien, det vil si besteforeldre, onkler, tanter og så videre.
* Avlastningshjem der barna kan være for eksempel en helg innimellom for å gi foreldrene avlastning og en pause.
* Det kan være tiltak i samarbeid med barnehage, skole, fritidsklubb eller andre fritidsaktiviteter for å følge opp barnet og foreldrene.
* Støttekontakt for barnet som kan hjelpe det med lekser, ta barnet med på sosiale aktiviteter, turer, eller gjøre noe annet som barnet liker.
* Samarbeidsmøter der viktige personer i barnets liv møtes og samarbeider om hvordan de kan jobbe sammen for å hjelpe barnet og hverandre (foreldre, fotballtrener, lærer, støttekontakt etc).
* Nærmiljøtiltak. Det finnes mange aktører som har spesialisert seg på nærmiljøtiltak, og disse leies inn av barnevernet. Hovedmålet er å få barnet ut i nærmiljøet og engasjert i aktiviteter som foregår i nærmiljøet på en positiv måte. Samtidig får barnet hjelp av en voksen gjennom nærmiljøtiltaket, av andre barn som de møter på veien, eller andre barn som også er i nærmiljøtiltak.
* Familieinnstitusjon. I Oslo er det for eksempel Frydenberg Familiesenter, der jeg har jobbet litt som vikar. Der kommer familer som barnevernet er usikkre på. Her kan de bo sammen i en gitt periode mens de får veiledning og barnevernet vurderer hvilke tiltak som er riktig i forhold til akkurat denne familien.
* ++ mange andre gode tiltak etter hva de vurderer passer til den enkelte familie.

Så, barnevernet her i Norge gjør MYE for at barn skal få vokse opp hos sine egne foreldre/familie. Men noen ganger er det ikke nok, kanskje foreldrene ikke følger opp tiltakene, ikke er sammarbeidsvillige, drikker, doper seg, vold i hjemmet, overgrep, at hjemmeforholdene ikke er gode nok med hensyn til hygiene, mat, omsorg for barna.

Dette ble noe lange greier, men blir litt irritert over at man ser en side av saken og gjør seg opp en bastant mening på bakgrunn av det. En sak har minst to sider, kanskje mange mange flere. Ja, av og til gjør også barnevernsarbeidere gale vurderinger. Men i så spesielle saker som at barn blir hentet med makt i hjemmet vil jeg tro at flere andre tiltak og samarbeid med foreldre er utprøvd først.

Barnevernet her i Norge gjør mye bra for mange barn og familier