Angående barnevernet

[Agent Scully]

Det ideelle med rusbabyer ville vært å fatte midlertidige vedtak der mor fikk være sammen med barnet på institusjon under oppsyn til endelig avklaring og oppfølging var avklart. Men sånt koster jo penger. . . Problemet er vel at det er vanskelig å fatte vedtak om mellomting mellom overtakelse og å gjøre ingenting.

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Det ideelle med rusbabyer ville vært å fatte midlertidige vedtak der mor fikk være sammen med barnet på institusjon under oppsyn til endelig avklaring og oppfølging var avklart. Men sånt koster jo penger. . . Problemet er vel at det er vanskelig å fatte vedtak om mellomting mellom overtakelse og å gjøre ingenting.

Er det ikke det vi har sånt som Aline spedbarnssenter til da?

[Dååris]

Jeg har ett familiemedlem på 13 år hos meg akkurat nå.. Der har det foregått omsorgsvikt i maange år, ikke direkte mishandling, men foreldre som er psykisk syke, osv. Politiet godtok at søsteren min tok vare på jenta da foreldrene sloss hjemme. Vi venter jo på hva som vil skje, men sannsynligvis, desverre, er det ikke mye som blir gjort der....
Og jenta er absolutt "skadet", hun har gått igjennom så mye at jeg har vondt i meg på vegne av henne..

[Tante Sofie]

Denne artikkelen er dessverre ikkje veldig sjokkerande! Ein får jo håpe det beste for denne babyen, men er stygt redd for at h*n hamnar i ein eller annan kjip statistikk etterkvart som h*n veks opp...

[Tjorven]

Jeg synes vi (=FP) i veldig liten grad diskuterer saker om barnevernet som urettmessig tar barn fra foreldrene, men i langt større grad om mangel på inngripen i helt åpenlagte saker (som den omtalte).

Foreldreretten virker langt sterkere enn barnevernet, for å si det sånn.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes vi (=FP) i veldig liten grad diskuterer saker om barnevernet som urettmessig tar barn fra foreldrene, men i langt større grad om mangel på inngripen i helt åpenlagte saker (som den omtalte).

Er det feil, mener du?
Og det er vel fordi det blir vanskelig å uttale seg om konkrete saker der man faktisk ikke aner hva som har skjedd - det blir rett og slett meningsløst så lenge man ikke sitter på alle fakta.

Irma - jeg har tenkt litt på det du sier om ufødte barn, og jeg skjønner hva du mener. Men rent praktisk så går det vel ikke an å gjøre det på noe særlig bedre måte. Sosialtjenesten har mer kunnskap om rus og behandling, og de skal jo melde til barneverntjenesten om gravide rusmisbrukere. Barnevernet får jo gjort lite konkret før barnet kommer ut.

[Tjorven]

Det jeg mener er at vi på FP sjelden har innlegg av typen "barnevernet er så grusomt og tar fra uskyldige foreldre barna sine". Det er langt oftere "barnevernet griper ikke inn selv om det trengs".

Du har helt rett. Når det slås stort opp i media at noen mener at barnevernet urettmessig har tatt barnet deres, så er det som regel veldig mye ved historien som vi ikke kjenner til og som ikke blir nevnt. Så det er egentlig helt meningsløst å diskutere de sakene uten å kjenne dem fra innsiden. Men det synes jeg altså ikke at vi gjør heller.

[bina]

Generelt og prinsippielt mener jeg at barnevernet MÅ ha faktiske beviser før omsorgsovertagelse. Om både barnevernets folk, namsmann og leger har "vond klump i magen" er ikke - og bør ikke være - nok. Når man overlater slikt til magefølelsen blir det helt klart rom for mange urettmessige omsorgsovertagelser.

Nå har jeg ikke satt meg inn i den konkrete saken, så den har jeg ingen mening om. Men rent prinsippielt støtter jeg at namsmannen krever bevis, og ikke dømmer etter magefølelsen og egen dagsform.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Generelt og prinsippielt mener jeg at barnevernet MÅ ha faktiske beviser før omsorgsovertagelse. Om både barnevernets folk, namsmann og leger har "vond klump i magen" er ikke - og bør ikke være - nok. Når man overlater slikt til magefølelsen blir det helt klart rom for mange urettmessige omsorgsovertagelser.

Nå har jeg ikke satt meg inn i den konkrete saken, så den har jeg ingen mening om. Men rent prinsippielt støtter jeg at namsmannen krever bevis, og ikke dømmer etter magefølelsen og egen dagsform.

Selvfølgelig må de ha bevis før de vedtar omsorgsovertalelser. Men når alle involverte parter i saken sitter med klump i magen og skjønner at noe er feil - da mener jeg at man bør ha virkemidler for å trygge barnet mens de har tid til å utrede saken nok til å enten a) ha beviser nok for at barnet vil få et trygt liv hos foreldrene eller b) ha beviser nok til at omsorgsovertakelse er det eneste rette. Denne "enn så lenge har vi ikke nok beviser, hun har jo ikke fått prøvd seg som mor ennå" synes jeg virker farlig.

[bina]

Jeg syns det blir galt å snu bevisbyrden. Jeg tipper mange av oss ville fått problemer med å fremlegge beviser for omsorgsevne. Det koker ned til subjektive vurderinger, samt at "andre sier at...". Bevisbyrden må ligge på de som skal ta barnet fra foreldrene.

[teamor]

Hvis man er ansatt i barnehage, har man ikke lov å sende barna hjem med foreldre som virker ruspåvirket. Hvorfor i alle dager skal dette da være lov på sykehus, med en nyfødt? (eller leste jeg for fort? var ikke moren ruspåvirket på det gjeldende tidspunk kanskje..)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det blir galt å snu bevisbyrden. Jeg tipper mange av oss ville fått problemer med å fremlegge beviser for omsorgsevne. Det koker ned til subjektive vurderinger, samt at "andre sier at...". Bevisbyrden må ligge på de som skal ta barnet fra foreldrene.

Dersom bevismengden som kreves for å kunne beskytte barnet betyr at barnet først må skades - da fungerer ikke systemet. Det må du vel være enig i?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det blir galt å snu bevisbyrden. Jeg tipper mange av oss ville fått problemer med å fremlegge beviser for omsorgsevne. Det koker ned til subjektive vurderinger, samt at "andre sier at...". Bevisbyrden må ligge på de som skal ta barnet fra foreldrene.

I dette tilfellet det er linket til har barnet kraftige abstinenser som leger utelukker kan komme av vanlig medisinbruk foreskrevet av lege (hun har også født et barn med abstinenser tidligere) og hun møter opp ruset på sykehuset for å hente spebarnet. Det vil si at hun har vært ute å ruset seg mens barnet har ligget i abstinenser på sykehuset.
Du tror ikke bevisbyrden ligger for høyt hvis det er sånn? At loven er feil/vrangbrukt?

[Sitron]

Klart loven er vrangbrukt. Ja til et sterkere barnevern.

[Millivilli]

Denne saken synes jeg var veldig merkelig.
Jeg har tidligere hørt om at foreldre i samme situasjon (og med mindre bevisbyrde) har blitt fratatt barna på føden.

[Polyanna]

Tjorven: Det var en diskusjon nå nettopp - derfor innledningen.


Men en "barnevernfaglig" sak som forundrer meg: Altså, jeg er enig i at omsorgsovertagelse er et veldig drastisk inngrep, også for et barn. Forholdene SKAL være verre enn bare "ikke optimalt" før man utsetter et barn for det traumet det er å rykkes opp med roten og settes bort til fremmede. Selv om fosterhjemmet er aldri så bra.

Men: Hvis man først skal gjøre det så må det da være et mye verre traume for et større barn enn et nyfødt? Så hvorfor vente til barnet er skikkelig skadet før man griper inn??

[Bokormen]

Jeg har sett en del foreldre som har fått altfor mange sjanser, og hvor barnet ikke blir flyttet før de blir ganske store. Det er ikke lett å starte på nytt om man er tenåring, har store hull i skolegangen og må flytte fra vennene sine.

Nå har jeg ikke kunnskaper om dette i det hele tatt, men jeg synes også det er rart at en del foreldre får så mange nye sjanser for hvert barn de setter til verden, selv om det har gått til h****** med alle de andre barna.

[safran]

Det er dessverre sånn at lovverket fungerer slik at altfor mange blir hentet ut for sent.

[Nenne]

Fryktelig trist artikkel du lenker til, Polyanna. Jeg fatter ikke hva slags bevis som egentlig kreves jeg.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det forunderlige her var at barnevern og sykehus sammen mente at det var uforsvarlig å sende barnet hjem med moren. Legen skriver en erklæring om at russkadene på barnet var betydelige, og barnevernet stemmer i om tiltak. Men så blir det stoppet av namsmannen fordi bevisene ikke var tilstrekkelige. Hæ? Det skjønner jeg ikke. Det er jo mennesker som er partene her. De må vel kunne bruke skjønn?

Jeg mener - namsmyndighetene består jo av mennesker. Og de menneskene må vel også kjenne en diger klump i magen av å høre hva leger og barnevern sier - så hvorfor ingen drastiske tiltak? Det forbauser meg at man kjører regelrytteri i en slik akuttsituasjon. Helt fair at man må ha tilstrekkelig dokumentasjon på en varig omsorgsovertakelse, men hva med en "midlertidig forføyning", hvor man for eksempel tvinger mor og barn på institusjon slik at barnet kan passes på innenfor trygge rammer mens man jobber videre med saken? Eller noe i den duren. Man kan jo ikke slippe barnet avgårde mens man skal fortsette å sanke bevis? Det er jo snakk om et spedbarn. En holdning om at vi først må sørge for at barnet ikke blir alvorlig skadet eller dør, og deretter skal vi sørge for å ivareta mors og barns rettigheter på en forsvarlig måte må vel kunne være fornuftig? Eller?

Det som er problemet med å fatte et slikt midlertidig akuttvedtak er at det ikke finnes plasser til denne gruppen mødre. De få plassene som er i vårt land er okkupert om du vil, de aller yngste mødrene blir naturlig nok prioritert ved sentrene.

Det mangelfulle lovveket vi har i landet vårt sørger for at barn med russkader blir født og slippes ut med sine rusede mødre. Jeg kan fortelle at den samme moren ville blitt arrestert rett etter fødselen og barnet umiddelbart etter fødselen ville fårr beredskapshjem, i USA vel og merke. Det kan selvfølgelig bli brutalt men der er det straffbart å føde et barn som har rusmidler i blodet. Barnets rett står langt sterkere om du vil.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner ikke hvilke beviser namsmannen mener han må ha? At barnet blir fysisk slått av moren foran ham? At moren er tydelig ruset, at barnet er skadet av rus i svangerskapet og at sykehuset kan signere på dette burde da være MER enn bevis nok? Jeg skjønner ikke?

Det må være en omsorgssvikt over tid før man kan fatte et vedtak som vil kunne gå gjennom i fylkesnemden. Desverre er det slik at barnets rettigheter i følge barnekonvensjonen og barneloven står langt svakere enn foreldrenes rettigheter.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hva synes forresten dere som jobber i barnevernet om at det er sosialtjenesten som er ansvarlige for barnets ve og vel før det fødes? Min erfaring fra de sosialtjenestene jeg har vært borti er at dette fungerer svært godt altså. Samtidig så tenker jeg litt på dette at så lenge barnet faktisk lever i magen til mor, hvorfor er ikke barnevernet riktig instans? (Ja, jeg skjønner at lovverket er sånn altså, jeg tenker mer logisk sett.) Et samarbeid med barnevernet så tidlig som mulig tenker jeg at må være i alles interesse?

Det finnes muligheter for samarbeid der man har en ung mor. Når mor er over en viss alder (23 år) blir det helt og holdent sosialtjenestens ansvar, her har de også ansvaret for rusmidelavhengige og desverre er dette en gruppe mennesker med meget svake rettigheter til medisinsk hjelp og plassene er få.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tjorven: Det var en diskusjon nå nettopp - derfor innledningen.


Men en "barnevernfaglig" sak som forundrer meg: Altså, jeg er enig i at omsorgsovertagelse er et veldig drastisk inngrep, også for et barn. Forholdene SKAL være verre enn bare "ikke optimalt" før man utsetter et barn for det traumet det er å rykkes opp med roten og settes bort til fremmede. Selv om fosterhjemmet er aldri så bra.

Men: Hvis man først skal gjøre det så må det da være et mye verre traume for et større barn enn et nyfødt? Så hvorfor vente til barnet er skikkelig skadet før man griper inn??

Selvsagt er traumet mye større jo eldre barnet er. Et spedbarn som får beredskapshjem/forsterhjem har også en større sjanse til å få et velfungerende liv dersom man titter litt på statistikken i dette også. Når barn vokser opp med rusmiddelavhengige foreldre er det som regel slik desverre at barna selv kommer i samme kategori, de blir tidlig kasteballer i systemet, de er relasjonsskadde, unndrar seg omsorg og ofte får de problemer med aggressjon eller får diagnostisert ulike personlighetsforstyrrelser. Heldigvis er det noen unntak som motbeviser disse dystre statistikkene også da.