Siv Jensen

[bina]

Jeg får vel ta sjansen på at prikkene kan bli røde.

I utgangspunktet har jeg ment at Siv Jensen er en god statsministerkandidat. Jeg har også ment at på borgerlig side burde Høyre og FrP samarbeide, og at det ikke ville være så viktig om det ble Erna eller Siv som da ble statsminister.

Men med de siste utspillene fra Siv må jeg si at jeg blir skeptisk. Ikke fordi at sakene i seg selv er så ekstreme, men fordi hun fjerner seg selv litt fra rollen som samlende leder, og det mener jeg er strategisk lite lurt av henne. Hun burde rett og slett overlatt "skittjobben" til noen andre.

Når det er sagt kan jeg ikke se at selve DAMA er så uspiselig og fæl. Ser at noen henger seg opp i alt fra utseende til stemmebruken - og ikke noe rart at hun ikke er gift. Da kjenner jeg at jeg blir litt matt. Jeg ville nemlig trodd at Siv Jensens motstandere jevnt over var av det litt mer radikale slaget, og ikke ville definert hennes egenverdi som lavere fordi hun ikke er gift. Ideen om den grusomme tårnfrid - "ikke rart at hun ikke er gift" - den trodde jeg forsvant da 60-tallet ebbet ut, og i 2009 oppfatter jeg dette som det ultimate lavmål. Et lavmål lavere enn Siv Jensens utspill om sharia-lover.

Jeg har i flere sammenhenger forsvart FrPs politikk og velgere, og jeg gjør det fortsatt. Jeg mener at mange av FrPs motstandere begår en kjempetabbe når de stort sett stempler FrP-folk som dumme, enkle nazister. En diskusjon hvor man i større grad tar hverandres synspunkter på alvor og argumenterer ut i fra eget syn, med respekt for at andre mener noe annet, er i lengden mer fruktbart.

Jeg tror at noen har forestilt seg at hvis de greier å stemple FrP-ere som primitve og dumme så skal velgerne plutselig gå en annen vei. Men i stedet får FrP den hele og fulle oppmerksomheten. De øvrige politiske partiene har nesten sluttet å formidle egen politikk, de er helt og holdent utspilt av FrP, og er i stedet med på å diskutere FrP.

Som jeg kanskje har sagt før så stemmer jeg ikke FrP, jeg stemmer Høyre, men jeg har likevel den klare oppfatning at FrP og alle andre politiske partier har sin plass i norsk politikk. Det er jo det som er demokrati. Det er OGSÅ demokrati hvis FrP får flertall ved neste Stortingsvalg og Siv Jensen blir statsminister. I såfall betyr det at så mange nordmenn sympatiserer med hovedtrekkene i politikken at de har valgt å gi sin stemme til dette partiet.

Det er ingen som krever at velgere for andre partier skal være enig i hver minste bokstav i partiprogrammet. Det holder at vi er enig i de store trekkene. Men når noen stemmer FrP, da skal man altså stille dem til veggs med sitater og kreve at de står for ALT i partiprogrammet. Denne formen for "bokstavtro" tror jeg ikke det er mange mennesker som har, uansett parti-tilhørighet.

Når det gjelder den siste tidens utspill fra Siv Jensen så syns jeg det er utrolig at partiet vil risikere "alt" på noen få kampsaker, særlig siden de egentlig har ligget svært godt an på meningsmålingene. Jeg syns også at en del av utspillene vitner om lite kunnskap om saken som fremmes.

Men ingen av oss syns at Arbeiderpartiet er en gjeng med tomsinger bare for at de har statsråder som ikke vet hva deres egne folk gjør. Da sier vi at det var jo fryktelig dumt, og her må det ryddes i rekkene. Vi klandrer da ikke hele partiet.

Dette ble langt, jeg blir engasjert. Kjepphesten min er at det fører ikke noe positivt med seg at en del av Norges befolkning stempler en annen (og større) del som enkle, dumme og uopplyste. Jeg tror ikke at FrP-velgere jevnt over er så dumme som mange vil ha det til. De vet godt hva de stemmer på, men de orker ikke ta den diskusjonen i lunsjen hver dag. De orker ikke å bli møtt med nazi-anklager og person-hetsingen av Siv. De orker ikke forsvare at en eller annen FrP-politiker ett eller annet sted sa eller gjorde noe dumt. Så de holder kjeft, eller bare trekker på skuldrene og sier "Jeg syns nå at det er på tide med ny regjering", eller de trekker fram kampsakene fra FrP som lavere skatt, lavere bensinpriser eller noe sånt.

Egentlig på linje med at det finnes en del religiøse mennesker av ymse grupper som også konfronteres med sin tro støtt og stadig, og til slutt lager seg et standard-svar hvor de slipper å ta hele diskusjonen.