Sv: SV vil ta organene dine uten godkjenning
Opprinnelig lagt inn av Esme, her.
Nei, men om man har tenkt igjennom på forhånd hva man synes er riktig, så greier man å ta den beslutningen når man er i en svært stresset situasjon også, det har jeg ganske stor tro på. I hvert fall fungerer jeg sånn.
Jeg ER jo for, jeg syns det er riktig å donere organer. For meg selv er det jo soleklart at det som kan gis bort, gis bort. Men likevel så er jeg ikke så sikker på om jeg hadde klart å tenke like logisk midt oppi en situasjon der barnet mitt døde og jeg ikke engang fikk lov til å holde den lille kroppen mens livet ebbet ut. Det er noe som står for meg som så sårt å bli frarøvet dette, at jeg ikke er sikker på hvordan jeg hadde taklet det. Jeg syns det er veldig merkelig at alle er så bastante på at SÅNN er det bare og det takler jeg selvsagt. Det er så forbaska lite selvsagt over akkurat det her, når det er snakk om ens barn så tror jeg de fleste ville gå over lik for å ha så mye med barnet sitt å gjøre som mulig, før det forsvant for godt. Se bare på han pappaen som mistet kone og datter i det raset i Bergen for noen år siden. Det var lett å følge mediestormen og si; men herlighet, la nå henne slippe! Men om det hadde vært så lett når man er midt oppi det ... jeg vet ikke.
__________________
Tøs
Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.
|