Slutter man å være glad i noen?

[Interference]

Jeg har sluttet å være glad i noen ja.
Av flere grunner, og flere typer "glad i".
Jeg tror at som med det aller meste her i livet så må "glad i" vannes og tas vare på, ellers så visner og dør det.
*Er i det filosofiske hjørnet i natt*

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg har sluttet å være glad i noen ja.
Av flere grunner, og flere typer "glad i".
Jeg tror at som med det aller meste her i livet så må "glad i" vannes og tas vare på, ellers så visner og dør det.
*Er i det filosofiske hjørnet i natt*

Jeg tror egentlig du sa det jeg tenkte men ikke fikk satt ord.
Blir det ikke vannet visner det. Klokt sagt i natten, Inter!

[Interference]

Nattevas har sine klare filosofiske fordeler, har jeg hørt.

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Nattevas har sine klare filosofiske fordeler, har jeg hørt.

Og jeg har hørt betroelser også kommer om natta. (Ref, Inter her self)

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Lita, her.

Og jeg har hørt betroelser også kommer om natta. (Ref, Inter her self)

Øh ja det stemmer visst det og.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Det er ikke selvsagt for alle.

Det har jeg heller ikke påstått. Men det går selvsagt an å slutte å være glad i noen. Det var det som var poenget mitt.

[Erica]

Jeg vet faktisk ikke helt jeg. En eks jeg har, vi var sammen i 4 år for 17 år siden gjorde noe veldig utilgivelig da det ble slutt. I begynnelsen nesten hatet jeg han, og mente vel selv at jeg hadde sluttet å være glad i han. Men når skuffelsen over sviket var over, og han noen år senere tok kontakt for å beklage det som skjedde, så kjente jeg jo det at jeg fortsatt var glad i han og ønsket han alt godt. Og det er jeg den dag i dag.

[Joika]

Kommer litt ann på. Om vedkomne har gjort grove overtramp, så tenker jeg at jeg syntes det er trist at ting ikke gikk, men jeg kan ikke akseptere alt. Om noen _velger_ å være kjipe eller gi beng i meg, så tenker jeg at de kanskje ikke hadde samme "følelser" for meg, som jeg hadde for dem. Trist, men ikke noe man kan styre. Og ja, jeg kan slutte å være glad i noen, men jeg har sjelden problemer med å omgås disse etterpå. Det meste går over her, selv om ting ikke vil bli akkurat det samme. Det må man såfall jobbe med. Jeg kan ikke helt se at jeg skal behøve være glad i noen som ikke er det i meg....og det er jeg egentlig litt glad for.