Holdninger til overvektige mennesker

Opprinnelig lagt inn av Dååris, her.

Jeg sier da ikke at halvfabrikat er bedre enn noe som helst!
Jeg bare sier det er naivt å tro at en del av de "råvarer" vi kjøper er så forbanna bra!
En del konservert mat har mistet veldig mye av næringstoffene sine, uten at jeg er noen kostholdsekspert som vet hvor mange, og hvilken mat.
Svin er jeg usikker på, den ene eksperten sier det ikke er bra, den andre sier det er det. Man vet i dag at kjøttspisere har mer kreft enn vegetarianere, men man vet også at kjøttspisere har andre fordeler igjen, osv osv. Jeg tror også at mange av oss tror de spiser variert og sunt, men at det ikke er tilfelle, fordi den maten vi kjøper er så stappfull av konserveringsmidler og salt og annen drit at den ødelegger like mye o den tilfører. Men igjen, detter er hva JEG tror, men jeg er ikke ekspert, bare en som liker å lese og holde meg oppdatert på hva jeg putter i meg selv og barna mine.

Og.
Mulig gratis treningsenter ikke er veien å gå, det var kun ett banalt forslag.. Du kan velge å henge deg opp i detaljer, eller ta poenget

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.
Men nå har du forklart at dette har du ikke så mye greie på, og det er helt ok. Det er lov å synse litt også. Jeg har litt greie på mat og står derfor ved det jeg har skrevet om at de forslagene jeg har kommet med her er vesentlig sunnere enn en del prefabrikert mat som mange spiser mye av.

Blant annet fordi man kan justere saltinnholdet selv.

[Pebbles]

Er veldig enig med Smilefjes når det gjelder kosthold og mosjon.
Med mindre man bor midt i en storby eller har ekstremt dårlig råd, er pengene det minste problemet når det gjelder livsstilsomlegging.

Selv har jeg gått ned mange kilo (ved flere anledninger...) ved å gå lange turer som eneste mosjonsaktivitet. Når det gjelder barn, er ikke min erfaring at det koster penger å holde dem aktive? Barn har jo naturlig mye energi, og om de har plass og andre barn til rådighet blir det naturlig aktivitet ut av det (herjing på lekeplass, fotballspilling, strikk, hoppetau, sisten, rollelek, div. ballspill etc.)

Å lage sunn mat framfor usunn, er mer en vansesak enn noe annet. Frosne fiskebiter og en pose wok-mix (frosne gr.saker har ofte vel så mye vitamininnhold som ferske) slenges i panna og toppes med litt wok-saus, og vips så har man en rask og sunn middag.

Det som er den store bøygen er gjerne helt andre ting.

Selv er jeg overvektig i perioder pga. følelseslivet. Mat løser alle problemer, liksom. Har hatt angst i perioder - mat demper frykten. Spiser usunn mat når jeg er stesset aller har lite energi også. Hjemme hos oss skulle vi alltid kose oss med litt ekstra god mat om noe var vanskelig.

Når man legger om kosten, kan man bli ganske naken i forhold til hvordan man løser vanskelige følelser. Når man er sliten og lei seg og IKKE kan spise sjokolade om kvelden, hva gjør man da?

For her handler det jo ikke om opplysning ( vi vet at sjokolade er usunt), eller penger (et eple ville vært billigere enn sjokoladen) - her er det sterke mekanismer og følelser i sving, og det er for mange der man må begynne.

Når det gjelder holdninger til overvektige mennesker, så lar jeg meg gang på gang overraske. Jeg synes at et overdrevent fokus på menneskers utseende er så latterlig overflatisk. Jeg er glad i de jeg er glad i, liker de jeg liker, har mindre sansen for enkelte - men ingenting av dette har noe som helst med å gjøre hvordan disse menneskene ser ut. Jeg kan bli både lattermild og irritert når folk tydelig gir inntrykk av at det er viktig for dem - det er viktig for dem om ande er slanke eller ikke. Hvorfor?

Dette med overvekt er jo en synlig "svakhet", man viser for all verden at det er noe man ikke fikser i livet sitt. Det er jo dette som er så sårt. Jeg har mange ganger tatt meg i å undre meg over hvordan enkelte er så selvtilfredse når det gjelder vekt - selv er de slanke, så de er kritiske til folk som ikke er det. De forbinder det med dårlig selvkontroll etc. Men selv kan de jo gjerne ha andre vansker i livet sitt - men de ligger ikke utenpå på den samme måten og vises ikke for all verden.

Om man er veldig opptatt av andres overvekt, er man selvfølgelig ikke helt på høyden ang. egen selvfølelse heller. Ingen som føler seg vel i seg selv og har selvverd har interesse av å nedvurdere andre.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.

Ja, det var igrunnen det jeg også tenkte, det ble så mye forklaringer og bortforklaringer at jeg tilslutt ikke skjønte hva du egentlig mente lenger, Dååris.
Nok om det:

Zoë og Smilefjes har fått sagt det meste, jeg er veldig enig med dem.

Zoe sier mye klokt, og det stemmer overens med min tanke om at overvekt i større grad må bli anerkjent som en type spiseforstyrrelse. De fleste overvektige jeg kjenner har mer kunnskap om kosthold og trening enn gjennomsnittet, men de ender gjentatte ganger opp med å regulere vanskelige følelser gjennom spising (gjerne for mye/for lite om hverandre). Jeg tror også at mange har fått et uheldig forhold til mat fordi omgivelsene gjennom hele oppveksten har brukt mat som belønning og straff. Når mat får symbolverdi på denne måten, er det vanskeligere å få et naturlig forhold til kroppens egne signaler om hva den ønsker og trenger. åstår:

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.
Men nå har du forklart at dette har du ikke så mye greie på, og det er helt ok. Det er lov å synse litt også. Jeg har litt greie på mat og står derfor ved det jeg har skrevet om at de forslagene jeg har kommet med her er vesentlig sunnere enn en del prefabrikert mat som mange spiser mye av.

Blant annet fordi man kan justere saltinnholdet selv.

Jeg sier ikke at jeg IKKE har greie på mat, jeg sier jeg ikker en ekspert, og da mener jeg at jeg ikke har utdannelse innen faget. Derimot har jeg fulgt med på forskning og ditt og datt stort sett hele mitt voksne liv.
Uansett så tror jeg vi mener så godt som det samme, bare sier det på ulike måter.. Eller no sånt.