Er det uhøflig å være ærlig?

[Claire]

Jeg synes ikke det er uhøflig. Og jeg hadde brydd meg fint lite om hva disse menneskene hadde syntes om meg. Dele sykehistorikk med vilt fremmede? Jeg kunne godt ha funnet på å satt meg på et sete jeg ikke hadde bestilt/reservert, men dersom de dukket opp ville jeg flyttet meg uten videre, litt beskjemmet, og aldri i verden forventet noen som helst forklaring på hvorfor de ville ha setet sitt.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Joda, men når en fremmed insinuerer at det er helt ok å selvhjelpe seg til mitt sete og forvente at det er helt greit, vel da legger man opp til det. Jeg hadde vært flau dersom jeg hadde tatt meg til rette på den måten.

Jeg tar meg ikke til rette på den måten, men jeg har også satt meg på andres plasser. Utenlands, da jeg ikke ble informert om at man måtte bestille plassbilletter utenom ordinær billett. Jeg beklaget da at jeg hadde tatt plassen, forklarte situasjonen (reiste alene med to barn), forklarte at det var et ledig sete to rader bak meg (hadde sjekket med konduktøren) og spurte om det vær så snill var mulig og bytte. Så absolutt ydmyk i holdningen min, men jeg satt altså på en annens plass og var selvsagt villig til å flytte på meg om den andre hadde insistert.

Hadde den andre bare tvert sagt NEI, så kan du banne på at også JEG hadde følt med forulempet, selv om jeg hadde dennes sete. Når jeg møter andre med forklaring, respekt og villighet til å godta å måtte være den som flytter, så forventer jeg skikkelig oppførsel i retur. Slik du forklarer deg, så hadde du ikke giddet å sagt noe annet enn NEI uansett om denne personen som hadde tatt plassen din hadde møtt deg på en annen måte enn det hun gjorde.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tar meg ikke til rette på den måten, men jeg har også satt meg på andres plasser. Utenlands, da jeg ikke ble informert om at man måtte bestille plassbilletter utenom ordinær billett. Jeg beklaget da at jeg hadde tatt plassen, forklarte situasjonen (reiste alene med to barn), forklarte at det var et ledig sete to rader bak meg (hadde sjekket med konduktøren) og spurte om det vær så snill var mulig og bytte. Så absolutt ydmyk i holdningen min, men jeg satt altså på en annens plass og var selvsagt villig til å flytte på meg om den andre hadde insistert.

Hadde den andre bare tvert sagt NEI, så kan du banne på at også JEG hadde følt med forulempet, selv om jeg hadde dennes sete. Når jeg møter andre med forklaring, respekt og villighet til å godta å måtte være den som flytter, så forventer jeg skikkelig oppførsel i retur. Slik du forklarer deg, så hadde du ikke giddet å sagt noe annet enn NEI uansett om denne personen som hadde tatt plassen din hadde møtt deg på en annen måte enn det hun gjorde.

Dersom vedkommende hadde gjort som deg, jo da hadde jeg mest sansynlig flyttet meg. Vel og merke dersom setet var ytterst. Det høres sikkert brutalt ut men det er brutalt når jeg får et skikkelig anfall også, det er vondt og skummelt, særlig om jeg da må krabbe over folk for å kunne få hjelp.

[Sitron]

Jeg VET jo hvorfor du ville sitte ytterst, så JEG syns jo ikke du er hurpe. Poenget mitt er bare at det skal så jævlig lite til for å få forståelse hos folk og det til og med uten at man trenger å brette ut livshistorien sin.

Jeg nekter fremdeles og mener at det ska være knekkende likegyldig hvorfor noen sier nei til å f.eks. flytte på seg. Kan ikke få det inn i det blonde tullehodet mitt at det skal være vanskelig å ta et nei for hva det er, nemlig et nei. Uten dikkedarer eller lange utledninger, bare et nei.

[Teofelia]

På fly er det i alle fall regnet som helt akseptabelt å insistere på å beholde sitt midtgangsete hvis det er det man har reservert. Jeg har ved et par anledninger fått spørsmål om jeg kan tenke meg å sette meg innerst, og da svarer jeg som ofte (smilende og hyggelig) at jeg foretrekker å sitte ved midtgangen. Hvis noen synes at jeg er vrang da, så får de heller bare synes det. Jeg har aldri kommet på at det er noe jeg skulle trenge å forklare.

Jeg er selvsagt imøtekommende overfor folk som åpenbart har et reelt behov, sånn som han som kom med krykker på det stappfulle flyet i siste liten og spurte hyggelig om jeg kunne ta hans midtsete.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(smilende og hyggelig) .

Det er faktisk nok. Og ganske avvæpnende.

[Sitron]

Hehe, må dele:

Sitron sitter i kantinen på skolen sammen med en gjeng fra klassen og spiser lunsj. Jeg har i et anfall av latskap tatt med meg dressingen fra dens plass og til bordet vårt.

Bort kommer en annen student, strekker seg frem og sier; jeg låner denne litt, jeg.

Hvorpå Sitron, selvsagt på tull, sier; NEI!

Stakkars gutten rygger, helt fortumlet, begynner å mumle en unnskyldning og alle vi slemmingene ved bordet bryter ut i latter. Jeg var nødt til å gå etter han for å gi han dressingen. Stakkar.

Men, morsomt som det enn var og stakkaren smilte til slutt han også, så viser denne lille anekdoten at det ikke alltid passer seg med at et nei skal være et nei, uten dikkedarer eller utredninger.

Sitronen bare elsker å kverulere.

Hvilken del av NEI er det vanskelig å fortå på en god måte mon tro?

Historien er fornøyelig.

[Sitron]

Sitronen har selvsagt rett.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sitronen har selvsagt rett.

Dream on surpadda.

[Pusurkine]

Synes ikke denne situasjonen har noe med ærlighet å gjøre, snarere bare høflighet.

Når de tre gikk inn på toget, kan ikke de vite at ditt sete er opptatt, det synes jo ikke, og på mange tog er det mulig å komme uten plassbillett kjøpt på forhånd, så for å forhindre at noen kom og tok plassen satt hun seg vel der og håpet på å kunne beholde den.

Hun kunne sikkert ha vært mer høflig i sin tilnærming, men du kunne også ha sagt noe slikt som med et smil: "Beklager om du oppfatter meg som litt vanskelig nå, men det er veldig viktig for meg å sitte mot midtgangen, derfor har jeg bestilt akkurat dette setet, og derfor må jeg dessverre si nei til å bytte"

[Claire]

Ondskapsfulle Sitronen.

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Synes ikke denne situasjonen har noe med ærlighet å gjøre, snarere bare høflighet.

Når de tre gikk inn på toget, kan ikke de vite at ditt sete er opptatt, det synes jo ikke, og på mange tog er det mulig å komme uten plassbillett kjøpt på forhånd, så for å forhindre at noen kom og tok plassen satt hun seg vel der og håpet på å kunne beholde den.

Hun kunne sikkert ha vært mer høflig i sin tilnærming, men du kunne også ha sagt noe slikt som med et smil: "Beklager om du oppfatter meg som litt vanskelig nå, men det er veldig viktig for meg å sitte mot midtgangen, derfor har jeg bestilt akkurat dette setet, og derfor må jeg dessverre si nei til å bytte"

Dette var et regiontog så de måtte nødvendigvis betale for et bestemt sete på forhånd. Det at hun valgte å sette seg på et annet sete enn sitt eget burde i grunnen utløst at hun snakket med konduktøren. Da ville hun fått vite at det var to 4-setere som var ledige.

Jeg derimot er ubarmhjertig fordi jeg nekter å gi fra meg mitt sete, til tross for at jeg ber om nytt sete for at dette "barnet" skal få sitte med sine foreldre. I mine øyne burde hun gjort dette dersom det var så viktig for henne. Når jeg først kommer smilende og sier at hun sitter i setet mitt uten at hun gjør mine til å flytte på seg, vel da vil jeg i allefall ikke ut med neo som helst.

[Siri]

Jeg synes det er helt greit om jeg spør noen om å bytte plass, og de helst ikke vil. Det er en fair sak. På samme måte tillater jeg meg selv å være sær dersom jeg har funnet meg vel tilrette og helst vil sitte der jeg sitter. Men i slike situasjoner som ellers i verden forventer jeg høflighet begge veier.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Nei det er ikke uhøfflig å svare ærlig på et spørsmål. Men det er selvsagt mye lettere å forstå det om en får en grunn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Joda, men når damen allerede sitter i mitt sete og bare tar det som en selvfølge at jeg skal synes det er greit får jeg ikke lyst til å gi så mye som et eneste hint. For jeg synes i grunnen det er nokså frekt å innta en annens sete.

Hun var frekk, ikke du. Så lenge det ikke var hennes sete, bør hun flytte seg uten å mukke. Jeg hadde tatt det opprinnelige setet tilbake da hun ikke sa "takk" da du sa "værsågod." :vrang:

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hun var frekk, ikke du. Så lenge det ikke var hennes sete, bør hun flytte seg uten å mukke. Jeg hadde tatt det opprinnelige setet tilbake da hun ikke sa "takk" da du sa "værsågod." :vrang:

Noen ganger er du bare så rå, rine.

[Veronal]

Har ikke finlest tråden, dessuten er jeg ikke vant med plassbillett på tog.

Uansett: På fly (og kino) vil jeg ha plassen min. På fly betyr det midtgangplass. Jeg anser det heller ikke for min oppgave å få ordnet en annen plass til meg. Det betyr at jeg ville bedt om plassen min med referanse til at det var denne plassen som står på plassbilletten min. Ved forespørsel om bytte så ville jeg sagt mer enn nei (jeg ville oppfattet deg som kort (no, kidding ) og avvisende - dette tolkes gjerne som uhøflig) - jeg ville sagt at jeg har reservert en midtgangsplass og at jeg ønsker å beholde en midtgangsplass, men at jeg kan godt flytte til en annen midtgangsplass hvis de kunne ordnet med en slik til meg.

[Sitron]

Råe rine råner.