Er det uhøflig å være ærlig?

[Polyanna]

For meg betyr det en del hvor jeg sitter i flyet: Langt frem, for å komme fort av og øde oddsen for å rekke flytoget hjem/komme tidlig i taxikøen og rekke et møte. Mot midtgangen fordi det er mye mindre plundrete når jeg skal av, og mindre klausfølelse. Ikke på første rad, for da får jeg ikke ha pc-vesken med meg. ABSOLUTT ikke bakerst, for der er det trangest. Andre har andre særheter og preferanser. Det er derfor de har innført faste plasser, tror jeg. Fordi det er et ønske om det fra kundene. Da jeg byttet fly i dag sa damen i reisebyrået bekymret "Jo, jeg får deg akkurat med på det, men det er så tett opp til avgang at jeg ikke får booket sete til deg. Går det bra?!?!" så det er tydeligvis viktig for mange. (Jeg fikk karret til meg sete 2D likevel, da. )

[Pappalille]

En ting i forhold til det å få sitte på "sin" plass ved plassbestilling; om du ikke har en plassbestilling, men tar min plass som faktisk er reservert, da kan jeg ende med å sette meg i en "annens" sete. Det hadde jeg ikke godtatt. Kunne jeg byttet én midtgangsplass mot en annen derimot skulle jeg nok klart å være fleksibel så fremt jeg ble spurt på en høflig og skikkelig måte. Litt takknemlighet ville jeg også forventet meg.

Og det er mye mulig jeg hadde slått meg barnslig vrang om noen oppførte seg uhøflig bare fordi jeg svarte noe annet enn hun forventet på et spørsmål.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nå kan det nesten virke litt som om du er ute etter meg av personlige grunner eller noe.

Men jeg er vel arrogant som antar at folk flest er greie og fleksible på toget, at dette med hvor man sitter kan ordnes om plasseringen var uheldig, …

Ja, jeg syns i aller høyeste grad du er arrogant når du sier ting som:

Sitat:

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

og

Sitat:

I oktober reiste vi f.eks. Drammen - Mo i rana. 18 timer med tog. Barna i alder 8 mnd, 3,5 og 5. Alle med litt vett oppi hodet forstår jo at det kunne være praktisk og greit at vi satt litt samlet. Vi byttet på plasser på hvert tog tror jeg. Enkelt og greit. Helt selvsagt faktisk.

"Alle med litt vett oppi hodet", ja. Mens det var faktisk du selv som ikke hadde kommet på at det var lurt å reservere, jf:

Sitat:

Den tanken slo oss vel heller ikke, fordi vi er vante med at plassering på tog kan løses litt der og da.

Ergo: Du trenger ikke følge regler fordi du er vant til at andre føyer deg. Ordentlig sjarmerende, og sikkert helt i orden i mange situasjoner. Det blir bare litt tåpelig å sette hele problemstillingen på hodet og påstå at de som faktisk har reservert er de som gjør noe galt.

Og påstanden om at jeg skulle være ute etter deg av personlige grunner blir for dum til at jeg gidder å kommentere den noe videre.

[tink]

Jeg trodde ikke det gikk an å ta tog over lengre strekninger uten å ha en plass, uavhengig av om man har et "nært" forhold til plassen sin eller ikke.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg antar det er fordi jeg er veldig åpen og direkte i forhold til hvordan jeg tenker om det å ta tog og hvilke forventinger jeg har, og at det for noen oppleves som truende. Ærlighet kan virke slik på noen.

for å være ærlig ( ) og uten at jeg er safran som du vel egentlig svarer til her, så virker ikke ærligheten din truende. Det er mer at det du forventer er vanskelig å forstå i forhold til de normer og regler som vanligvis gjelder.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Men jeg er vel arrogant som antar at folk flest er greie og fleksible på toget, at dette med hvor man sitter kan ordnes om plasseringen var uheldig, og at jeg generelt opplever folk som forståelsesfulle og løsningsorienterte i en sådan stund.

Arrogant er du ikke, men du forventer at andre skal innordne seg deg og dine behov. De skal være forståelsesfulle og løsningsorienterte i forhold til dine ønsker, og da er de greie og fleksible.
Hva hvis mitt ønske er å sitte på plassen min da, fordi jeg har mine behov? Det er jo ikke dermed sagt at jeg er ugrei og lite fleksibel, sant, selv om du ikke får ønsket ditt oppfylt? Men du vil jo oppfatte det slik fordi du forventer at jeg tilpasser meg.
Ser du den?

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg kunne sikkert funnet på og sagt at jeg hadde et helseproblem uten å ha det, bare for å ha en "grunn" til å beholde setet mitt.

Jeg må innrømme at jeg blir rystet over slike kommentarer.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

Jeg henger meg litt opp i dette fordi dette ikke henger på greip rett og slett. For når du sier at du setter deg med dine barn der det passer deg og forventer at andre bare skal akseptere det. Betyr det at verden skal danse for å tilfredsstille deg og dine barn?

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ja så klart. Men det betyr ikke at jeg og famiien min har satt oss der på forhånd og ber deg høflig om å sette deg et annet sted, om det setet f.eks. befant seg akkurat i en firergruppe vi trengte.

Det jeg ikke forstår er hvorfor dere trenger setet mitt mer enn meg?

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Å skulle tviholde på en plass (og nå snakker jeg om de som ikke må sitte der pga. sykdom o.l), høres jo helt bak mål ut. Det er jo et tog. De fleste plasser er jo like.

.... Vi setter oss da samlet, og når det kommer noen som skulle sittet der, så sier vi: "Hei, vet du vi skulle gjerne sittet sammen vi, og har egentlig de plassene der også (peker på to seter på motsatt side av toget). Går det greit at vi bare bytter?" Eller: Vi har fått de plassene der, men skulle gjerne sittet ved siden av vogna til ungen, tror du det er greit?

.....Jeg blir mildt sagt sjokkert over den trassige holdningen noen har til "faste plasser" på et tog. Det høres faktisk helt sykt ut. Har dere virkelig erfaring med langdistansereiser med unger? Eller mener dere bare noe ut fra "the world as it should be", liksom? "Hvis jeg liksom reiste med tog, liksom, så skulle jeg absolutt sitte på plassen jeg hadde bestilt, liksom."


......En fast plass betyr at du har rett på et sete. Men spiller det noen rolle om du sitter på rad 16, 17 eller 18, om disse setene er "like"?

Og jeg ville blitt ekstremt provosert av det motsatte: "Jeg ser du har tre barn her, men jeg gir vel fan i det. Her sitter jeg."

Og i lys av hovedinnlegget til denne tråden, er det forøvrig interessant å se hva folk legger i det å være høflig.

Jeg synes det er meget interessant at du nå unntar folk som meg (de syke) fra dine uttalelser for du har tidligere påpekt at jeg var uhøflig fordi jeg ikke tok hensyn til deg og dine barn heller enn min egen helsetilstand.

Når det kommer til å ta ting som en selvfølge slik det later til at du faktisk gjør når du reiser på skinner med dine barn finner jeg usmaklig. Det er rett og slett langt mer uhøflig enn mitt nei i mine øyne. Når du og ungnene har bunkret dere ville kanskje slike som meg rent matt resignere fordi holdningen til at jeg behøvde mitt sete var den gjeldende. Hvem tør vel bølle med en småbarnsmor som mener hennes barn kommer før resten av verden?

Jeg blåser vel i om du og dine barn ikke får sitte der du har bestemt at det passer for dere så lenge jeg har bestilt et spesifikt sete (og betalt ekstra fordi jeg ringer og får gebyr på billetten). Min helse er for meg viktigere enn at du sitter med dine barn for å være helt ærlig. Dersom jeg kan unngå å bli satt på oksygen under en reise er det helt klart langt viktige enn om en eller annen som har tatt mitt sete mener jeg har et trassig forhold til setet mitt.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

....... Jeg antar det er fordi jeg er veldig åpen og direkte i forhold til hvordan jeg tenker om det å ta tog og hvilke forventinger jeg har, og at det for noen oppleves som truende. Ærlighet kan virke slik på noen. Det er så klart forskjell på hva man tenker om ting, og hvordan man går fram i situasjonen, jamfør det med høflighet tidligere i tråden.


.......Veldig mange kjøper billetter på nettet, og jeg kan ikke huske muligheten der til å velge spesifikke seter. Den tanken slo oss vel heller ikke, fordi vi er vante med at plassering på tog kan løses litt der og da.

Men kan det tenkes at min ærlighet i forhold til at jeg faktisk sa som sant var at det ikke passet meg å bytte sete tok damen på sengen? Folk har et merkelig forhold til om man svarer helt som det er.

Når man skal ha spesifikke seter må de bestilles via telefon, dette betaler man et gebyr for også. Så til neste gang du skal ut å reise vil jeg anbefale deg det, skulle du komme ut for meg på et tog kan jeg garantere at jeg ikke bryr meg om det at du tar deg til rette så lenge jeg har betalt min plass, min spesifikke plass.

En annen ting mens vi er i gang.
Er det en menneskerett å legge ned seteryggen når man flyr eller kjører tog eller buss?

Jeg har som nevnt veldig lange bein. Det medfører at om den foran meg legger ned sin seterygg så sitter jeg i klem med bena og har opplevd å ha vonde knær i mange dager etterpå. (Ikke litt ubehag, men skikkelig vondt). Jeg har noen ganger bedt den foran la være å legge ned setet sitt, men det gir folk hundre prosent beng i.

Spesielt irriterende når det er et barn som sitter foran som har plenty av plass uten å legge ned setet, men bare synes det er morsomt å trykke på knapper.

[Mauser]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har som nevnt veldig lange bein. Det medfører at om den foran meg legger ned sin seterygg så sitter jeg i klem med bena og har opplevd å ha vonde knær i mange dager etterpå. (Ikke litt ubehag, men skikkelig vondt). Jeg har noen ganger bedt den foran la være å legge ned setet sitt, men det gir folk hundre prosent beng i.

Det finnes et eget lite hjørne i helvete for dem, hvor de må sitte i flyseter fra Sterling i all evighet - bare at disse setene kan legges hele veien ned.

:også langbein:

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

En annen ting mens vi er i gang.
Er det en menneskerett å legge ned seteryggen når man flyr eller kjører tog eller buss?

Jeg har som nevnt veldig lange bein. Det medfører at om den foran meg legger ned sin seterygg så sitter jeg i klem med bena og har opplevd å ha vonde knær i mange dager etterpå. (Ikke litt ubehag, men skikkelig vondt). Jeg har noen ganger bedt den foran la være å legge ned setet sitt, men det gir folk hundre prosent beng i.

Spesielt irriterende når det er et barn som sitter foran som har plenty av plass uten å legge ned setet, men bare synes det er morsomt å trykke på knapper.

Menneskerett, jeg vet ikke. Jeg blir helt gåen i ryggen hvis jeg ikke får legge ned setet på turen. Jeg har det sjelden nede hele veien, men jeg passer på å bestille et sete som faktisk kan legges ned. Samtidig har jo ofte setet foran meg igjen lagt ned ryggen, og hvis man da ikke får lov på grunn av vegg eller medpassasjer, blir det veldig trangt. Jeg forstår irritasjonen overfor barn som liker å trykke på knapper.

[mkj]

I prinsippet så er jeg helt enig i at bestilt plass er bestilt plass, så får de som ikke har bestilt plass greie seg så godt de kan selv.

Men om noen spør og har en 'god grunn' til å spørre om dere kan bytte plass. Da synes jeg man er litt sær om man bare svarer nei. Man plikter ikke å oppgi grunnen, men selv liker jeg å begrunne hvorfor i stedet for å bli betraktet som en særing og kverulant.

[Filifjonka]

Man kan jo risikere å bli spurt om å bytte plass på grunn av andres behov ganske mange ganger i løpet av en tur, etterhvert som nye grupper kommer på. Det kan være litt irriterende, hvis man har plassbillett og egentlig bare vil sitte i ro og lese eller sove. Men for all del, jeg sier som regel ja - men jeg syns ikke det noen selvfølge at man skal få sitte akkurat som det passer best om man ikke har bestilt sånne plasser på forhånd. Det å reise med barn kvalifiserer ikke til så veldig spesialbehandling i seg selv. Når vi har tatt toget med barn tror jeg vi stort sett har satt oss på de tildelte plassene, om det så ikke var det aller mest ideelle.

Når det gjelder det med å ta ned seteryggen så er jeg helt avhengig av det på lengre turer, ellers slår ryggen seg vrang. I og med at setene kan legges ned, så må det da være lov å bruke den funksjonen.

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

I prinsippet så er jeg helt enig i at bestilt plass er bestilt plass, så får de som ikke har bestilt plass greie seg så godt de kan selv.

Men om noen spør og har en 'god grunn' til å spørre om dere kan bytte plass. Da synes jeg man er litt sær om man bare svarer nei. Man plikter ikke å oppgi grunnen, men selv liker jeg å begrunne hvorfor i stedet for å bli betraktet som en særing og kverulant.

Hva er en god grunn da?
Og når jeg er i gang, hvorfor i alle dager er det normativt at det er greit å bytte sete bare grunnen er "god nok" og dersom man ikke gjør det blir man ansett som sær dersom grunnen ikke blir oppgitt?

Må si at jeg rister på hodet over dette jeg. Hadde noen spurt meg om jeg kunne bytte med dem og det passet for meg hadde jeg syntes det var helt greit uten at jeg hadde fått grunnen. Dersom jeg ikke hadde vært forutseende nok til å bestille det setet jeg behøvde og jeg spurte noen om å bytte hadde jeg ikke oppgit en grunn for byttet, ei heller hadde jeg syntes at noen var sur eller sær om de helt enkelt sa: "nei, det vil jeg ikke". Det er jo ingen vrang vilje, vedkommende kan ha en god grunn til å si nei tenker jeg da. Det jeg hadde gjort var å ta kontakt med servicepersonellet på transportmidlet og forklart dem problemet slik at de kunne tilrettelegge i form av oksygen på min plass etc. dersom de ikke kunne fikse et bytte for meg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg synes det er meget interessant at du nå unntar folk som meg (de syke) fra dine uttalelser for du har tidligere påpekt at jeg var uhøflig fordi jeg ikke tok hensyn til deg og dine barn heller enn min egen helsetilstand.

Ja hvis du bare avfeier meg, så er du uhøflig. Da vet jeg jo ikke hvorfor du sier nei. Du er jo ikke uhøflig fordi du sier nei, men fordi du ikke hjelper meg med å forstå hvorfor.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det jeg ikke forstår er hvorfor dere trenger setet mitt mer enn meg?

Hvis du får tilsvarende sete en rad lengre bak, og jeg får ha mine barn ved siden av og under oppsyn, burde ikke det være greit?

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Arrogant er du ikke, men du forventer at andre skal innordne seg deg og dine behov. De skal være forståelsesfulle og løsningsorienterte i forhold til dine ønsker, og da er de greie og fleksible.
Hva hvis mitt ønske er å sitte på plassen min da, fordi jeg har mine behov? Det er jo ikke dermed sagt at jeg er ugrei og lite fleksibel, sant, selv om du ikke får ønsket ditt oppfylt? Men du vil jo oppfatte det slik fordi du forventer at jeg tilpasser meg.
Ser du den?

Ja den er jeg helt med på. Hvis du ville sitte i en firergruppe sammen med min mann og 2 eldste barn, f.eks. som er et reelt eksempel, og ikke begrunnet hvorfor , så hadde du blitt oppfattet som ugrei. Spesielt om det var andre ledige tilsvarende seter. Er det så rart?

Eller er dette et resultat av at noen kanskje er mer forsiktige i forhold til hva de forventer hos andre. Mere ydmyke. At de kanskje opplever at de i en slik situasjon hadde sagt "ja det er greit", og ikke ment det? At jeg ikke burde be om noe sånt, fordi det er vanskelig for andre å si nei og de da framstår som uhøflige? At det er litt sånn "snill-pike-syndrom"? Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Når jeg reiser med tre barn på toget er fast plass ensbetydende med at man får være med toget. Der stopper det man rettmessig har krav på. Vi setter oss der det passer oss, og ber høflig andre om å vike.

Jeg tror nok at en del oppfatter dette innlegget som at dere setter dere akkurat hvor det passer dere, helt uavhengig av hvilke seteplasser dere har.
Ut fra innlegget her over så virker det faktisk som at dersom du ønsker å sitte nærmere restaurantvognen eller på den andre siden av midtgangen så er det nok grunn til at verden skal legge til rette for at du skal ha det best mulig.

De fleste har forståelse for at småbarnsfamilieer ønsker å sitte samlet, men de færreste har forståelse for at dere har noen annen rett enn andre til å ta seter dere har lyst på.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror nok at en del oppfatter dette innlegget som at dere setter dere akkurat hvor det passer dere, helt uavhengig av hvilke seteplasser dere har.
Ut fra innlegget her over så virker det faktisk som at dersom du ønsker å sitte nærmere restaurantvognen eller på den andre siden av midtgangen så er det nok grunn til at verden skal legge til rette for at du skal ha det best mulig.

De fleste har forståelse for at småbarnsfamilieer ønsker å sitte samlet, men de færreste har forståelse for at dere har noen annen rett enn andre til å ta seter dere har lyst på.

Hvor tror dere egentlig vi setter oss? Jeg er nå veldig interessert i å høre om skrekkscenariene dere ser for dere.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ja hvis du bare avfeier meg, så er du uhøflig. Da vet jeg jo ikke hvorfor du sier nei. Du er jo ikke uhøflig fordi du sier nei, men fordi du ikke hjelper meg med å forstå hvorfor.

Hvorfor i alle dager skal jeg hjelpe deg til å forstå hvorfor? Er det ikke slik at man bør kunne ta et nei for hva det er, et nei, uten å stille spørsmålstegn ved det?

Du nevner senere dette med snill-pike-syndromet, kan det være slik at enkelte blir slik fordi omverdenen legger slike krav som det du gjør på dem. Krav til forståelse, krav til å forklare, krav tilå ta hensyn fordi du og dine barn må ha plassen ?

Jeg mener ikke at du får meg til å fremstå som uhøflig, jeg mener at jeg er undrende til hvordan du kan mene at mitt nei, det passer meg ikke på spørsmål om det passer meg, er så uhøflig. Er det fordi "barnet" på ove 50 ikke kan sitte alene? Eller er det fordi du er så vant med å ta deg til rette at du faktisk mener det er verden som skal vike, det kan nemlig virke slik i det du skriver. For du sier jo selv at du setter deg og dine barn der det passer deg og forventer at grunnen med at dere vil sitte akkurat her er så god at vedkommende som kanskje har reservert et av disse setene burde vike, du reiser da tross alt med små barn.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hvor tror dere egentlig vi setter oss? Jeg er nå veldig interessert i å høre om skrekkscenariene dere ser for dere.

Det er det som er poenget mitt, sånn som du skriver så høres du mer rigid og ta-seg-til-rette enn hva du antagelig er. Om du skriver at dere setter dere sammen kun når det ikke er noen annen utvei, så skjønner folk det bedre enn når du skriver at dere setter dere hvor det passer dere.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Eller er dette et resultat av at noen kanskje er mer forsiktige i forhold til hva de forventer hos andre. Mere ydmyke. At de kanskje opplever at de i en slik situasjon hadde sagt "ja det er greit", og ikke ment det? At jeg ikke burde be om noe sånt, fordi det er vanskelig for andre å si nei og de da framstår som uhøflige? At det er litt sånn "snill-pike-syndrom"? Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.

For meg er det dette jeg kan se litt problemer med. Hvis du/dere forventer at det skal være greit for meg å bytte sete, så synes jeg det er litt ugreit.
Jeg forventer meg ydmykhet av en som spør om å få "mitt" sete som jeg har bestilt. Ikke bare; "Vi skulle gjerne sittet her, vi; kan du sitte der istedetfor"? Og at den evt. aksepterer et nei, uten nærmere forklaring.

Jeg synes det er helt teit å skulle gå inn i en diskusjon for å avklare hvem som hadde mest god grunn til å sitte på setet jeg hadde fått. Siden jeg hadde reservert settet til meg har jeg automatisk bestemmelsesrett.
Er folk grei med meg er jeg grei igjen; men jeg hadde ikke likt at andre forventet at jeg skulle vike, og innrettet seg godt på plassen min før jeg hadde godkjent det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

En annen ting mens vi er i gang.
Er det en menneskerett å legge ned seteryggen når man flyr eller kjører tog eller buss?

Tja, hvis alternativet er at jeg må holde meg våken over atlanteren fordi jeg må sitte rett opp og ned i setet mitt, så mener jeg at det er en menneskerett å legge ned seteryggen. Men man tar selvsagt hensyn begge veier, legger det forsiktig ned i stedet for å smelle det i middagen på de bak, spør om det går greit og prøver å finne en mellomting som funker for alle.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.

Det er greit at du tar den sjansen, men da har du ingen rett til å bli sur eller snurt hvis du ikke får det på din måte. Det er vel ikke det at du får oss til å fremstå som uhøflige some r problemet, men fordi du mener vi er det hvis vi ikke tar hensyn til deg og dine behov over våre egne. La oss si at jeg har booket plass for å sove hele veien til Mo i Rana, også har du og familien din satt dere i mitt sete. Det er jo andre ledige seter sier dere, du kan jo bare sitte der. Men kanskje flere enn meg har vært forutseende og booket plass, slik at på turen til Mo i Rana får jeg ikke sove noen ting, fordi jeg må flytte meg fra andres seter flere ganger. Fordi dere har okkupert mitt. Som jeg har betalt for. Når jeg reiser med barn bestiller jeg ALLTID sete så langt det er mulig, både på tog og fly. Nettopp fordi jeg vil garantere at vi sitter sammen.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Du er jo ikke uhøflig fordi du sier nei, men fordi du ikke hjelper meg med å forstå hvorfor.

Så hvis du ikke forstår, er det Skvetten som er uhøflig?

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Ja den er jeg helt med på. Hvis du ville sitte i en firergruppe sammen med min mann og 2 eldste barn, f.eks. som er et reelt eksempel, og ikke begrunnet hvorfor , så hadde du blitt oppfattet som ugrei. Spesielt om det var andre ledige tilsvarende seter. Er det så rart?

Ja? Fordi det var min plass som jeg hadde bestilt? Det var jo ikke jeg som valgte å sitte sammen med dere isåfall, det var dere som valgte å sitte sammen med meg

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Dere mener jeg får dere til å framstå som uhøflige, og dere mener jeg ikke burde sette dere i en slik situasjon ved å ha forventninger til fremmende som ikke alle kan innfri. Men sånn er nå en gang verden. Enten er det greit eller så er det ikke det. Den sjansen tar jeg.

Men du sier jo at du ikke kan godta at det ikke er greit? At hvis jeg sier nei til deg blir jeg oppfattet som ugrei? Jeg skjønner ikke helt at du kan mene at din families behov er større enn andres?
Hva hvis min forventning er å få lov til å ha plassen min i fred?

Men for å være konkret: Mitt behov er f.eks noe så enkelt som at jeg sover på reise. Jeg reiser masse i jobb, og all flytid, togtid, drosjetid, og busstid og noen ganger flyplasstid bruker jeg på å meditere eller sove. Det sekund jeg setter meg i stolen "skrur jeg av hjernen" og har gjerne hvit støy på øret for å få den rette effekten. For andre kan det se ut som jeg "bare sitter der" og som det ikke gjør så mye å forstyrre meg ved å be meg flytte meg. Mitt behov er å få hvile.
Jeg får 3-5 timer søvn per natt hjemme, og er avhengig av å få sove der jeg kan for å fungere. Det er enormt behov for meg.
Men det synes jo ikke på utsiden, og hadde dere avbrutt min meditasjon for å spørre meg om å flytte meg hadde jeg sagt "nei, det passer meg ikke", og "skrudd av" igjen. Fordi det å flytte seg ville for meg innebære at hele rutinen min ble ødelagt, hvilen min hadde blitt ødelagt, og jeg hadde sannsynligvis fått en negativ effekt av det - på mitt liv.
Derfor bestiller jeg alltid vindusseter så jeg får sitte i fred, jeg sover meg gjennom alle måltider, og jeg sier alltid nei til spørsmål om å bytte.
En bråkefamilie foran, bak eller vedsiden av meg gjør meg ingenting, for jeg sover gjennom det aller, aller meste.

Men ikke pokker om jeg sier "nei jeg mediterer" for å rettferdiggjøre det ovenfor andre som mener de kan vurdere bare ved å se på meg at jeg åpenbart ikke har behov for det jeg har bestilt og betalt for.
Da får folk bare synes at jeg er ugrei, men det må da være mulig å se at den som ønsker å ta seg til rette også må ha ydmykhet ovenfor å bli avvist? "Nei, du får faktisk ikke ta deg tilrette på min bekostning" hadde kanskje vært et mer ærlig og forklarende svar? Men så lite høflig ønsker jeg ikke å være.