Kvinnelitteratur og mannelitteratur

[Elias]

Jeg leser ofte bokanmeldelser og anbefalinger av litteratur, både i aviser/blad og på nettet.
Men så er det enkelte ganger at anmelderen karakteriserer ei bok som f. eks. "Kvinnelitteratur" eller "bøker for henne", hva nå det måtte være.

Hva mener dere om en slik kategorisering av litteratur? Finnes det bøker som passer bare for kvinner, eller bøker som passer bare for menn?
Jeg er uenig i det. Jeg leser "alt mulig", og jeg har også lest noen av de bøkene anmeldere mener er "kvinnelitteratur", kanskje man mener med det at bøkene er mer følsomme og berører litt dypere temaer enn "mannelitteratur". Og jeg har blitt fanget av bøkene.
Krim er lett å definere som en sjanger som passer for alle. Så det er ikke slike bøker jeg snakker om. Det er kanskje de typiske drama-romanene som får slike omtaler.

Jeg liker ikke at man definerer lesergrupper på denne måten, for bokens og forfatterens skyld også. Hva er det forresten som får en mann til å skrive "kvinnelitteratur", hvis den er beregnet til å være kun det...i følge forståsegpåerne. Mange av bøkene som kvinner liker er jo skrevet av menn.

Hva mener dere? Er ikke dette en litt unaturlig deling?
I så fall dere definerer boktyper ulikt: Hva er kvinnebøker, og hva er mannebøker? Eksempler, takk.

[Nabojenta]

Da jeg skulle begynne på første boken i triologien til Stieg Larsson, fikk jeg beskjed av en venninne at det ikke var sikkert jeg kom til å like den. Den var nemlig mannelitteratur.
Så når jeg da likte alle tre bøkene veldig godt, vil det da si at jeg er mann?

Bøker = unisex

[Retz]

Jeg tror ikke jeg selv har definert litteratur på denne måten, men på spørsmål om hva jeg legger i begrepet kvinnelitteratur så ville jeg umiddelbart koblet det opp mot litteratur om kvinner. Såvel romaner som dokumentar, ofte med feministisk vinkling. Får assosiasjoner tilbake til 70-tallet og Marilyn French' "Kvinner". Og Bjørg Vik her hjemme.

Drama- og serieromanene tenker jeg ikke først og fremst på som kvinnelitteratur, men som søppel.

[Kirsebær]

Jeg definerer ingenting som kvinne- eller mannelitteratur. Men jeg ser jo tendensene til at flere kvinner enn menn leser drama og at flere menn enn kvinner leser biografier og annen dokumentarisk litteratur.

Uansett hvilke tendenser man ser der ute så er det vel ikke heldig for noen av partene at litteratur anbefales for det ene eller det andre kjønnet.

[torsk]

Jeg skjønner hva du mener, men tror ikke begrepet «kvinnelitteratur» er brukt så ofte i den konteksten du tenker, du treffer nok bedre med den andre merkelappen «bøker for han/henne/kvinner/menn».

Store Norske omtaler «kvinnelitteratur» slik:

Opprinnelig lagt inn av snl.no/kvinnelitteratur

kvinnelitteratur, i videste forstand litteratur skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner i den betydning at kvinners situasjon, spesielt som undertrykte i et mannssamfunn, blir beskrevet ut fra et kvinnesynspunkt og med kvinner som målgruppe. Begrepet står sentralt i 1970- og 1980-årenes litterære og litteraturkritiske debatt og er blitt aktualisert gjennom den økende interessen for kvinnesak og likestillingsproblematikk. Kvinnelitteraturen kan synes å ta for seg områder og erfaringer, ofte fra privatsfæren, som mannlige forfattere har vist liten interesse for. Som sjanger-betegnelse kan kvinnelitteraturen vise seg vanskelig å avgrense, men som betegnelse for en ofte oversett del av litteraturen har begrepet en klar og viktig funksjon.

[Kanina]

Jeg så for meg bøker av typen "Bridget Jones' dagbok" når du sa kvinnelitteratur. Det er vel et stykke unna definisjonen torsk siterer.

[Bluen]

Det er ikke ofte jeg bruker sånne betegnelser, men jeg synes Ut og stjæle hester var ei guttebok.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Da jeg skulle begynne på første boken i triologien til Stieg Larsson, fikk jeg beskjed av en venninne at det ikke var sikkert jeg kom til å like den. Den var nemlig mannelitteratur.
Så når jeg da likte alle tre bøkene veldig godt, vil det da si at jeg er mann?

Bøker = unisex

Tror nok at de fleste kvinner liker Stieg Larssons bøker. Det sørger nok Lisbeth Salander for, vil jeg tro.
De bøkene må være noe av det mest fengende som er laget innen krim-sjangeren, mener nå jeg.

[Sitron]

Jeg har fått høre at jeg bare leser guttebøker.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg så for meg bøker av typen "Bridget Jones' dagbok" når du sa kvinnelitteratur. Det er vel et stykke unna definisjonen torsk siterer.

Ja, der har du et ekempel på det man kan kan kalle litteratur for kvinner. Den fenger nok ikke menn noe særlig, selv om det er en utrolig morsom historie.
Jeg leste den ikke, men så filmen.

Mange underholdningsromaner kan faktisk være givende å lese. Temaet i bøkene er ofte enkelt, med et forholdsvis lite persongalleri. Og da krever det ikke så mye. Man klarer liksom å følge med i svingene.

Jeg må innrømme at jeg leste "PS, jeg elsker deg !" av Cecelia Ahern. En typisk kvinnebok, mener nok mange. Men jeg likte den faktisk. Selv om min stil kanskje er heller Jo Nesbø, Stieg Larsson, John Grisham og slikt.

Jeg har også lest "Øya", noe som også er betegnet som en kvinnebok. Den var også veldig bra.
Jeg har tro på at bøker er "unisex", ja.

[shute]

Jeg tror ikke jeg kjenner noen menn som har lest Sagaen om isfolket og Anne Karin Elstads samlede.

Men jeg satte pris på Morgan Kane-kolleksjonen i sin tid, så jeg er mer skeptisk til begrepet mannelitteratur.

[Retz]

Da jeg var barn og dinosaurusene ennå ikke var utrydda ga Gyldendahl ut GGG og GGP-bøker. Gyldendals Gode Guttebøker og Gyldendals Gode Pikebøker. Piker, mind you, ikke jenter. En fjern tantesak ga oss alltid et eksemplar av GGP-serien til jul, og hver eneste romjul ble GGP-faenskapet byttet ut med en langt mer spennende GGG-bok.

Et par eksemplarer:

[Esme]

Det finnes jo bøker som blir mer populære i kvinnemiljøer enn i mannsmiljøer og det er jo heller ikke så rart, man får jo tips av vennene sine. Jeg har mest mannlige venner og leser derfor mye litteratur som er mest populær blant menn, sci-fi og slikt.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Da jeg var barn og dinosaurusene ennå ikke var utrydda ga Gyldendahl ut GGG og GGP-bøker. Gyldendals Gode Guttebøker og Gyldendals Gode Pikebøker. Piker, mind you, ikke jenter. En fjern tantesak ga oss alltid et eksemplar av GGP-serien til jul, og hver eneste romjul ble GGP-faenskapet byttet ut med en langt mer spennende GGG-bok.

Et par eksemplarer:

GGG var vel et forsøk på å få flere gutter til å lese. Jeg husker også disse.
Men om det lyktes noe særlig å få flere gutter til å lese bøker, det er jeg mer usikker på. Det var vel kanskje Hardy-guttene som var mest fengende, i alle fall syns jeg det.

Kvinner leser mer enn menn. men jeg håper at Harry Potter-bøkene, og en del fantasy-bøker som det er god tilgang på nå, kan være med på å få flere gutter til å like å lese bøker.
Jeg har inntrykk av at gutter leser mer nå enn før. Og det er mye spennende bøker som fenger gutta.
Likevel er det langt igjen til de leser like mye som jenter.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen menn som har lest Sagaen om isfolket og Anne Karin Elstads samlede.

Jeg kjenner en som har lest Sagaen om Isfolket. (Men han er homse, så det er mulig det bare bekrefter ett eller annet. )

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Men jeg satte pris på Morgan Kane-kolleksjonen i sin tid, så jeg er mer skeptisk til begrepet mannelitteratur.

Jeg likte også Morgan Kane da jeg var veldig mye yngre (og har for den del aldri lest noen av Isfolket-bøkene.) Og sånn for å ikke bare flåse, så stemmer det jo at kvinner/jenter generelt leser mer enn menn/gutter, så det er vel ikke så merkelig om det er flere jenter som leser "guttebøker" enn det er gutter som leser "jentebøker".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kjenner en som har lest Sagaen om Isfolket. (Men han er homse, så det er mulig det bare bekrefter ett eller annet. )

Jeg kjenner en heterofil mann som har lest Sagaen om Isfolket. Han er en sånn som leser mange bøker i uken, så da har han vel hatt ork til å komme seg gjennom de alle bøkene av til dels svært dårlig kvalitet.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg likte også Morgan Kane da jeg var veldig mye yngre (og har for den del aldri lest noen av Isfolket-bøkene.) Og sånn for å ikke bare flåse, så stemmer det jo at kvinner/jenter generelt leser mer enn menn/gutter, så det er vel ikke så merkelig om det er flere jenter som leser "guttebøker" enn det er gutter som leser "jentebøker".

Antagelig. Dessuten var vi vel enige om at du var littegrann lesbisk (skjønt jeg har glemt hva konklusjonen kom av), så det forklarer Morgan Kane.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Antagelig. Dessuten var vi vel enige om at du var littegrann lesbisk (skjønt jeg har glemt hva konklusjonen kom av), så det forklarer Morgan Kane.

Ja, jeg har også glemt begrunnelsen, men huske konklusjonen.

[Enhjørning]

Elias!!

Til hovedspørsmålet:
Jeg blir litt uvel av at jeg er forventet å like bøker av en spesiell karakter bare fordi de bli klassifisert som "kvinnebøker" og jeg tilfeldigvis er kvinne.
En god bok er en god bok, punktum.

Jeg kjenner også en homse som har lest sagaen om isfolket. Kjenner vi samme homse?

Jeg vil si at en kvinnebok er en rosa sak med veldig få sider og plysjomslag som er designet for å matche etuiet til lebestiften og passe nedi veska jeg. Gjerne med samme slags glitresteiner som mobilen.

Mannebok må være en bok med bilder av pupper og med pupper på omslaget som er myke å klemme på.

Riktig?