Den nye ekteskapsloven og KRF

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Selv bor jeg midt i bibelbeltet, og mer eller mindre alle er fryktelig kristne her.

Jeg er født og oppvokst i tjukkeste bibelbeltet, altså Sørlandet. Så Kristendommen har jeg langt opp i halsen. På skolen var jeg en av få som ikke var kristen i klassen. Jeg husker med gru diskusjonene om selvbestemt abort og homofili i samfunnsfagtimene. Det var meg og et par til mot hele "menigheten". Da fysikklæreren skulle undervise om "the Big Bang" var det flere som forlot klasserommet i protest. Og nei, dette er ikke på landsbygda, men midt i selveste "urbane" Kristiansand.

Hadde min datter kommet hjem og sagt hun var kristen hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Ville gjort alt for å snakke henne til fornuft igjen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Stusset litt nå, trodde du bodde på Sørlandet og kunne ikke fatte hvorfor de snakket engelsk til deg.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Hadde min datter kommet hjem og sagt hun var kristen hadde jeg blitt alvorlig bekymret. Ville gjort alt for å snakke henne til fornuft igjen.

Neida, det bekymerer meg ikke, jeg har flere kristne venner hjemme i Norge, til og med ei som er prest, og de kristne jeg omgås er helt normale, oppegående mennesker, som ikke er ekstreme på noe som helst vis. Ei heller i meningene sine. Min bestevenn her er også kristen, men det merkes ikke i hverdagen, om en ser bort fra at hun alltid ber før maten, og går i kirka hver søndag. Bortsett fra det er hun rå på de fleste måter, og langt fra noe gudsord fra landet, for å si det sånn .

Ut fra de fleste kristne jeg kjenner, så konkluderer jeg med at det fint går an å ha en tro uten å være ekstrem. Jeg ville selvfølgelig blitt hakket med bekymra om hun hadde havnet inn i noe sektliknende eller veldig bibeltro religiøst miljø. DA hadde det vært på tide med en samtale, eller ti, ja.

Men jenta er 9 år, og sier at hun tror på Gud. Og det må hun vel få lov til for meg. Vi har hatt noen samtaler rundt det, mest fordi hun lurer på hvorfor jeg og faren ikke tror, og da sier jeg det som det er: tro er nettopp det; tro. Enten tror man, eller så gjør man det ikke. Det er ikke noe du styrer selv. Og vi tror ikke. Vi regner oss som agnostikere. Liker Kardemommeby-loven

Å overbevise noen om at de ikke skal tro, blir for meg like feil som at de skal overbevise meg om at jeg burde tro . Men jeg kan gjerne ta noen heftige diskusjoner om temaet, men kun med andre folk som liker en diskusjon, og ikke blir dødelig fornærma. Dvs, hvis det er mennesker med et snevert menneskesyn, som feks mener at homofile kommer til å brenne i helvete etc, så bryr jeg meg ikke så mye om de blir fornærma av diskusjonen .

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Neida, det bekymerer meg ikke, jeg har flere kristne venner hjemme i Norge, til og med ei som er prest, og de kristne jeg omgås er helt normale, oppegående mennesker, som ikke er ekstreme på noe som helst vis. Ei heller i meningene sine. Min bestevenn her er også kristen, men det merkes ikke i hverdagen, om en ser bort fra at hun alltid ber før maten, og går i kirka hver søndag. Bortsett fra det er hun rå på de fleste måter, og langt fra noe gudsord fra landet, for å si det sånn .

Ut fra de fleste kristne jeg kjenner, så konkluderer jeg med at det fint går an å ha en tro uten å være ekstrem. Jeg ville selvfølgelig blitt hakket med bekymra om hun hadde havnet inn i noe sektliknende eller veldig bibeltro religiøst miljø. DA hadde det vært på tide med en samtale, eller ti, ja.

Men jenta er 9 år, og sier at hun tror på Gud. Og det må hun vel få lov til for meg. Vi har hatt noen samtaler rundt det, mest fordi hun lurer på hvorfor jeg og faren ikke tror, og da sier jeg det som det er: tro er nettopp det; tro. Enten tror man, eller så gjør man det ikke. Det er ikke noe du styrer selv. Og vi tror ikke. Vi regner oss som agnostikere. Liker Kardemommeby-loven

Å overbevise noen om at de ikke skal tro, blir for meg like feil som at de skal overbevise meg om at jeg burde tro . Men jeg kan gjerne ta noen heftige diskusjoner om temaet, men kun med andre folk som liker en diskusjon, og ikke blir dødelig fornærma. Dvs, hvis det er mennesker med et snevert menneskesyn, som feks mener at homofile kommer til å brenne i helvete etc, så bryr jeg meg ikke så mye om de blir fornærma av diskusjonen .

Nå var det jo halvveis på spøk den siste kommentaren min, derfor avsluttet jeg med nettopp denne smiliyen:

Klart man ikke kan tvinge noen til ikke å tro, men jeg ville nok (hvis hun var gammel nok til det) utfordret henne med noen gode diskusjoner. Helt ærlig, det viktigste for meg er at hun blir et reflektert og gjennomtenkt menneske som kan gjøre seg opp sine selvstendige meninger, og hvis hun skulle finne lykke og mening i å tro på en gud vil jeg jo med den største selvfølge respektere henne for det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Så han hadde liksom ikke lov til å ombestemme seg? :tsktsktsk: Ingen er ufeilbarlige, vettu.

:oh. fuck. nevermind:

Poenget her var vel hva han hadde sagt, ikke om han ombestemte seg?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Nå var det jo halvveis på spøk den siste kommentaren min, derfor avsluttet jeg med nettopp denne smiliyen:

Klart man ikke kan tvinge noen til ikke å tro, men jeg ville nok (hvis hun var gammel nok til det) utfordret henne med noen gode diskusjoner. Helt ærlig, det viktigste for meg er at hun blir et reflektert og gjennomtenkt menneske som kan gjøre seg opp sine selvstendige meninger, og hvis hun skulle finne lykke og mening i å tro på en gud vil jeg jo med den største selvfølge respektere henne for det.

Da er vi enige . Hun er litt i minste laget til den type diskusjoner, men du skal ikke se bort fra at det kan komme noen etter hvert. Hun har en mamma om liker en god diskusjon Men så lenge det handler om tro, og ikke viten, så mener jeg folk må få tro hva de vil. Så lenge de ikke gjør livet surt for andre med troen sin, vel å merke. Man skal ikke ha lest mye historie for å vite at det har skjedd mye faenskap i diverse religioners navn .

[Tito]

Det som var hovedpoenget mitt med denne tråden, var ikke hva som var synd og ikke synd, hvem som kommer til himmelen og hvem som ikke kommer til himmelen. Poenget er at jeg blir litt lei alle som vil dømme andres synder. Hvis man er kristen, tror man at det er kun Gud som skal dømme syndene våre. Man burde leve sitt eget liv så godt man kan, og så står man en gang til ansvar for det. Og jeg mener at man er en bedre person om man ikke bruker så mye tid og energi på å snakke om andres synder og dømme andre for hva de gjør galt. Feie for sin egen dør. Og JEG mener at Jesus levde slik jeg mener man burde leve, og prøver å gjøre selv - han omgikk jo både horer og tyver,. Samtidig er jeg den første til å innrømme at jeg ikke er feilfri - INGEN er det.