"Dele" opp familien når man flyr

Det begynner å komme så langt i diskusjonen at jeg tar sjansen på å slå fast at det å dele familien på flere fly for å øke sjansen for at noen skal overleve har en konsekvens. Nemlig at risikoen for at noe skal skje familien i det hele tatt økes proporsjonalt med antall fly man sprer seg på.

Da vil jeg stille et spørsmål til de som velger å gjøre det på denne måten likevel: Hvordan velger man hvilket barn som skal være med hvilken forelder? Og hvordan kan man noengang leve med seg selv etter å ha sett halve familien dø - vitende om at den halvdelen som døde kunne vært med på det trygge flyet de også, hvis det ikke var for meg og min fobi for dette?

For det er jo ikke rasjonelt å dele seg på flere fly dersom man kjører samme bil, bor i samme hus osv. Slik jeg ser det så er det å føye seg etter en fobi man har.

Selv har jeg egne fobier som jeg ikke klarer å engang vurdere å utfordre, med krypdyr og høyder som de verste.

Men jeg anser da at i min jobb som mor inngår det å ikke la barna arve de fobiene som setter grenser for min utfoldelse. Jeg må anerkjenne at de er fobier og ikke relle og forsøke å finne veier som ikke smitter dem over på barna. For eksempel tar drømmeprinsen dem med i reptilparken. Og de klatrer og holder på. (Dog reiser vi ikke til Prekestolen, men det får de ta når de blir voksne). Jeg skriker ikke opp om de er for høyt oppe for min egen komfortgrense heller.

Hva sier man til barna når man deler familien på flere fly? Er det et poeng å ikke la barna leve med flyskrekk?