"Dele" opp familien når man flyr

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Scanarie 2: Jeg og 1 barn overlever i et fly. De andre omkommer i et annet. Hva slags mor klarer jeg å være da? Jeg må jo forsøke, vil jo forsøke, men vil slites mellom tap og forventninger. Jeg kan ikke la sorgen sluke meg, men samtidig gjør den det.

Hva med barn som plutselig har mistet store deler av familien. Hva gjør sorgen med dem? Å leve med en mor som går rundt som en zombie.

Å si at man hadde foretrukket at alle gikk med samtidig betyr vel egentlig at å ikke leve noen ganger kan være bedre enn den metale belastningen ved sorg knyttet til katastrofer ala dette. Katastrofer som er så enormt ødeleggende. Det betyr ikke at man ønsker noen dør. Det betyr vel at man ikke ønsker sine nærmeste (eller seg selv) de smertene en slik sorg vil gi.

Denne er jeg helt uenig i kjenner jeg...

Jo; sorgen over å ha mistet en eller flere av sine nærmeste er selvfølgelig grusom vond, og man tror ikke at man kommer til å fungere som et menneske igjen. Men det gjør man faktisk, nesten om man vil eller ei...

Man innhenter så stor styrke i slike sammenhenger, og man kommer seg videre. Tiden leger alle sår heter det, og tiden vil gjøre at smertene og savnet blir mildere. Men glemmer ikke, men man klarer å leve med det.

Det at vi ikke deler oss opp på noen måte når vi reiser eller i andre sammenhenger, går ikke på dette med at vi ønsker å dø sammen. Det går kun på dette med at vi anser sansynligheten for at noe skal skje som så liten at det ikke er verdt bryet med å dele oss opp.