Plikt til å jobbe?

[Polyanna]

Dette er delvis en spin-off, men jeg har tenkt litt på det: I hvor stor grad har man "plikt" til å jobbe, hvis man ikke må? Er det å bidra, både i arbeidslivet og som skattebetaler, en plikt? Når er det greit å la være? (Jeg holder utenom det å være hjemme med små barn, det kan man jo definere som arbeid - nå snakker jeg om å rett og slett ikke jobbe)

- Når man har en ektefelle som kan forsørge seg
- Når man har spart opp penger selv, slik at man har råd til å ta noen pauseår
- Når man ved hjelp av offentlige ordninger kombinert med nøysomt liv kan la være?
- Når man har arvet eller vunnet penger slik at man ikke må jobbe

BØR man jobbe?

[Inagh]

Jeg mener at har man økonomi til å la være å jobbe, har ingen noe med om man velger å la være å jobbe eller ikke. Jeg syns ikke noen har plikt til å jobbe, for å si det slik.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

BØR man jobbe?

Nei, det synes jeg ikke, sånn isolert sett.
Jeg vet imidlertid at jeg ikke kunne ha likt å ikke jobbe, men at jeg godt kunne tenkt meg å jobbe redusert, og ikke 100%. Men det er økonomiske og pensjonsmessige forhold som gjør at jeg jobber fullt.

[007]

Nei, man bør vel ikke jobbe så lenge man kan forsørge seg selv og ikke vil? Jeg tror derimot at de aller fleste ønsker å jobbe og at de som ikke ønsker å jobbe stort sett lar være. (Enten at de har penger så de klarer seg eller at de er forsørget av staten.)

[Benzo]

Enig med Inagh.

[apan]

Jeg synes ikke man bør jobbe så lenge man ikke misbruker offentlige ordninger for å få råd til å la være.

[Candy Darling]

Jeg synes ikke man har plikt til å jobbe, hvis man har mulighet til å la være. Det vil selvsagt gå utover "samfunnets lønn", altså pensjonen, og det er en helt OK trade.

Å la være å jobbe fordi man har en rik ektefelle, vil vanligvis være temmelig dumt, da. Hvis man ikke er sikret i alderdommen på en annen måte enn via pensjon i tilfelletilfelle.

Jeg synes misbruk av offentlige ordninger er forkastelig, selvsagt.

[Inagh]

Ja, jeg glemte vel å nevne hva som apan sier - så lenge man ikke misbruker offentlige ordninger for å ha råd til å la være - er det greit å ikke jobbe.

[Tjorven]

Jeg tror jeg ville vært i jobb uansett hvor mye penger jeg hadde, men jeg ville sikkert vært i en helt annen jobb og i ganske lav stillingsprosent.

Jeg synes ikke det er noen plikt å jobbe, og drømmer selv om å ta en friår en gang i fremtiden hvis økonomien skulle finne på å tillate det.

Jeg er mer skeptisk til å skulle leve et nøysomt liv på offentlige støtteordninger. Hvis man ikke betaler inn til fellesskapet, så bør man kanskje ikke benytte seg av det heller.

[Dixie Diner]

Enig med de andre her. Hadde jeg og mannen min vært kvalmende rike, hadde vi ikke jobbet noen av oss, men reist rundt i verden og levd herrens glade dager, hvertfall til vi var leie. Sånn sett bort fra at vi har et barn som begynner på skolen til høsten da, sånt må man jo ta hensyn til.
Er man søkkrik og kommer til å forbli det uten å jobbe, trenger man jo liksom ikke å kjede seg.

[Maverick]

Hvis man ikke vil jobbe og har penger til å la være, så er det vel ingen annens biznizz.

[Teofelia]

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen har lyst til å la være å jobbe – og da bruker jeg en definisjon av "jobbe" som inkluderer ulønnet arbeid, for eksempel å være hjemme med egne barn, pleie syke slektninger eller familiemedlemmer eller jobbe med veldedig arbeid. Men hvis noen har lyst og råd til å la være å jobbe, så synes jeg jo at de skal få lov til det, men da nytter det ikke å komme i ettertid å klage over dårlig økonomi eller minstepensjon, når ektefellen går fra en eller når lottogevinsten tar slutt.

Trygdesvindel eller grov, urettmessig utnyttelse av stønader og trygd er ikke på noen måte ok.

[Inagh]

Og for å dra den pittelitt lenger: er man søkkrik nok til å reise verden rundt i sus og dus og leve herrens glade dager, ja så bidrar man i det miste til å holde noen arbeidsplasser i gang på luksushotellene, verftene som lager yachter og nattklubber rundt omkring.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er mer skeptisk til å skulle leve et nøysomt liv på offentlige støtteordninger. Hvis man ikke betaler inn til fellesskapet, så bør man kanskje ikke benytte seg av det heller.

Jeg regner med at det ikke egentlig er det du mener, men selvsagt skal fellesskapet finansiere de som ikke er i stand til å bidra selv.

[Elise]

Så lenge man klarer å forsørge seg selv, synes jeg det er helt greit.

Å bruke støtteordningene til velferdsnorge fordi man velger å ikke jobbe, det synes jeg er dumt.

[Candy Darling]

Ah, der kom det en modde.

[Teofelia]

For øvrig skal man jo vanligvis måtte skatte av en formue, og på det viset bidra til fellesskapet, hvis man har så mye penger at det ikke er nødvendig å jobbe for pengene.

[Billa]

Hvis man klarer seg selv økonomisk på et eller annet vis er det selvsagt helt fair å ikke jobbe.

Hvis man er avhengig av offentlig støtte for å kunne la være å jobbe (og dermed faktisk avhengig av at resten av oss jobber og bidrar inn til felleskapet), synes jeg det ikke er så greit...

[Polyanna]

Når noen vinner massemasse i Lotto og velger å fortsette i jobben, så fremheves dette alltid som en "dyd". Er dere uenige i det?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Når noen vinner massemasse i Lotto og velger å fortsette i jobben, så fremheves dette alltid som en "dyd". Er dere uenige i det?

Hvor mye må man vinne i Lotto for at man skal kunne opprettholde samme levestandard som hvis man jobber (i en vanlig, greit betalt, jobb)? Det må da være temmelig mye, hvis det skal vare til fylte 80+, tenker jeg?