Babybjørn bæresele, skadelig?

[Guava]

Jeg synes bildene fra BB viser dårlig hvordan barnet "henger". BB blir bred ute på panelet og det ser ut som om beina henger videre enn de gjør. Der hvor barnet "henger" er det ganske smalt.

[SpetakkelRandi]

Jeg for min del liker best sjal.. syns det er som et klesplagg man kan ha på og det strammer ikke her og der..
Meitai er god den og, men jeg syns den strammer sånn på magen og da kommer det fram valker osv. Blir kanskje bedre når jeg går ned i vekt nå..

her er noen bilder fra meg som er tatt nå nylig.. klumpen elsker å bli bært som dere ser..
Han sovner forøvrig aldri/sjelden på ryggen. Hvis han blir trøtt på ryggen blir han markete og grinete og jeg må ha han på magen min for at han skal sove..

[Kjøkkenskriveren]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg tror vi er biologisk konstruert for å bli båret, se på den jevne apeforelder og babyen. De klamrer seg fast på mage eller på rygg hos omsorgspersonen. L

Jepp. Homo sapiens har tilbrakt 99%+ av sin evolusjonshistorie etter at vi skilte lag med de andre primatene som nomader eller seminomader (jordbruk og faste bosetninger er så nymotens påfunn at de knapt har hatt tid til å ha noen virkning). Fra naturens side er det vår greie å streife vidt omkring i små grupper. Å bli satt ned bringer et spedbarn i en mer sårbar situasjon enn å bli båret; å bli overlatt til seg selv er ensbetydende med døden, mens å bli båret inntil kroppen til en av foreldrene er definisjonen på trygghet.

Jeg er selv entusiastisk bærepappa (og figurerer på noen av bildene som Verdande har postet). For min del finner jeg bæring fordelaktig både av praktiske hensyn og når det gjelder kos og nærhet. De første månedene bar vi rutinemessig Lille i søvn; i en alder av 10 og en halv måned er det fortsatt vanligvis den langt mest effektive måten å roe ham ned og kanskje hjelpe ham til å få sove litt når han har en dårlig dag (og nå er det bl.a. tenner på gang). Når vi er ute på tur (eller handleekspedisjon) sitter han komfortabelt der i meitaien og har god utsikt samtidig som han kan skjule ansiktet mot ryggen min hvis det blir for mange sanseinntrykk, og evt. få på sovehetta for en liten blund hvis han blir sliten. Jeg har begge henda fri, og kan bære ham rundt sånn uten videre i timevis selv om han veier ca. tolv kilogram og jeg har kroniske ryggplager. Ellers må jeg innrømme at det gir meg ganske mye å få den nærheten vi oppnår via bæring; siden jeg ikke har pupp å by på er det fint å kunne kompensere litt på denne måten, og vite at jeg kan gjøre poden trygg og god bare ved å ha ham inntil meg.

[Candy Darling]

Oi. Det var veldig fint beskrevet, svenskekokken.

[Smula]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg synes det er pussig at mange skriver (eller insinuerer) at det bæres for å tilfredstille foreldrenes behov for nærhet.

Jeg på min side har sett en del babyer/småbarn som helt klart hadde et behov for mer nærhet og for å bli bært, men foreldrene mente ikke det samme. Mange mener ennå at barna kan bli bortskjemt av å bli bært rundt. Jeg har også møtt foreldre som har klaget og ynket seg over at de ikke får tid til å gjøre noe som helst, fordi barna ikke vil bli lagt ned, og bare vil sitte på armen. Likevel mente de at bæring overhodet ikke var noe alternativ.

Selv om det nå skulle være for foreldrenes behov for nærhet så er det en vinnsituasjon for barnet uansett, slik jeg ser det. Virker nesten som at hvis bæringen skal være ok (for enkelte) så er det kun barnet som skal ha glede av det, og så skal vi foreldre liksom klage over barn som krever mye, og synes at dette bare er slitsomt. Vi har fått en del kommentarer på både hyppig bæring og samsoving, i de årene vi har drevet med det. Vi bærer både for nytte og hygge, og trives veldig godt med det. Dvs med rett bæretøy. Vi hadde BB til storesøster, og med min dårlige rygg var bærekarrieren over da hun var 3 1/2 måned. Da greide jeg ikke mer, og siden det var midtvinters var det ikke plass til henne og yttertøyet i selen heller. Hun trivdes ikke noe særlig i den uansett, så det ble ikke verken kos eller nytte av det. Og armene ble lange etterhvert, for hun foretrakk å bli båret fremfor f. eks vogn eller seng.

Med storebror har vi prøvd det aller meste som finnes på markedet av ulike varianter ergonomisk riktig bæretøy, og har hatt mange favoritter oppgjennom årene. Både jeg og pappaen. Storebror var like fornøyd uansett om det var ringslynge, sjal eller MT, så lenge han fikk sitte tett inntil. Vel, i hvertfall nesten. Da vi ryddet i kjelleren sommeren etter at han ble født, fant jeg vår gamle BB. Prøvde den bare for moro, og jeg har aldri sett en baby protestere så heftig noen gang. Jeg hadde knapt rukket kneppe den på plass før han var helt hysterisk. Når den i tillegg er så ukomfortabel for den som bærer kan jeg ikke skjønne at noen vil blåse bort nesten 900 kroner på noe sånt. 5 cm brede, upolstrede, stropper, snakk om torturredskap. Jeg hørte en gang noen sammenligne BB og annet bæretøy med sykkelsete VS stol, og jeg vet i hvertfall hva jeg ville valgt, om det så bare var for et kvarter i slengen. Desverre er bærbare barn for små til å kunne fortelle selv hva de ville valgt (verbalt, i allefall), så da blir det liksom naturlig at det er foreldrene som tar seg av akkurat det valget. Men det er ikke dermed sagt at det er foreldrenes valg basert utelukkende på hva foreldrene synes er best for seg. Men er det så gæærnt om det er en kombinasjon? Det beste for både baby og forelder er jo intet annet enn optimalt. At det blir stadig hippere å bære babyen sin er ikke rart i det hele tatt. Det kan knapt kalles mote uansett, å bære barn har vært vanlig så lenge det har eksistert mennesker her på jorden.

Her er forøvrig en fin artikkel om andre fordeler ved bæring og mye nærhet.

[SpetakkelRandi]

det var en herlig artikkel, smula...