Innsamling - gir dere?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Klart man ikke skal kaste penger etter alle som ringer på døra, men det blir også for enkelt å avvise alle andre veldedige formål fordi man gir 200 kr til et fadderbarn en gang i mnd.

Det synes ikke jeg. Selvsagt hjelper det ikke Røde Kors om jeg gir tusen kroner til Redd Barna (eller omvendt), men jeg har nå engang et begrenset budsjett å forholde meg til. Jeg skal ikke påstå at jeg har "god samvittighet" fordi jeg "gir nok" ("nok" blir det jo aldri), men jeg gir til en god del veldedige formål, og velger dermed bort tusenvis av andre formål. Og det må være greit - med mindre man mener at alle er forpliktet til å gi til alle gode formål som finnes.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kjenner at jeg ikke er enig med deg her. Folk flest må prioritere hvilke veldedige tiltak man støtter, og jeg for min del prioriterer å støtte tiltak gjennom seriøse organisasjoner der jeg har grunn til å anta at pengene blir brukt til noe fornuftig.

Jeg føler meg ikke forpliktet til å gi bort penger til folk, selv om de skulle ha et reelt behov for dem. Derimot kan jeg godt bidra med å prøve sette vedkommende i kontakt med en offentlig instans som kan hjelpe. Det synes jeg ligger langt nærmere det jeg anser meg moralsk forpliktet til å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg. Selvsagt hjelper det ikke Røde Kors om jeg gir tusen kroner til Redd Barna (eller omvendt), men jeg har nå engang et begrenset budsjett å forholde meg til. Jeg skal ikke påstå at jeg har "god samvittighet" fordi jeg "gir nok" ("nok" blir det jo aldri), men jeg gir til en god del veldedige formål, og velger dermed bort tusenvis av andre formål. Og det må være greit - med mindre man mener at alle er forpliktet til å gi til alle gode formål som finnes.

Jeg mente selvfølgelig ikke at man er moralsk, eller på annen måte forpliktet, til å gi penger til alle veldedige formål. Jeg synes bare det blir litt enkelt å slenge døra i trynet på folk som samler inn penger til veldedige formål fordi man har valgt seg ut en organisasjon og that`s it. Jeg har to fadderbarn og gir i tillegg bidrag til Leger uten grenser, Kreftforeningen og Redd Barna. Jeg gir likevel penger til div. andre veldedige formål når jeg måtte finne det for godt - føler at jeg har råd til det, rett og slett. (Og nei, vi er ikke spesielt rike ) I det hele tatt får jeg litt noia av folk som f.eks ikke kan gi til tiggere ("de har heeelt sikkert en bakmann, får ikke pengene selv likevel...") eller de som ikke kan gi til innsamlingsaksjoner (" over halvparten går bort til administrasjon, de som virkelig trenger pengene får dem ikke likevel.." ) eller de som aldri gir penger til narkomane ("bruker dem bare på stoff likevel"... )
For meg blir dette bare lettkjøpte unnskyldninger for å slippe å hjelpe. Litt på samme måte som de som ikke vil gjøre noe med global oppvarming fordi det tross alt finnes forskere som sier at den ikke er menneskeskapt. Man gjør det som er mest mest gunstig for seg selv, og støtter seg til disse mer eller mindre gode grunnene. Fikk ikke inntrykk av at dette gjaldt noen i denne tråden spesielt, og jeg er helt enig i at situasjonen HI beskriver svært gjerne kan være humbug. Tråden fikk meg likevel til å tenke på en del diskusjoner jeg har hatt med venner opp gjennom årene som går på dette med veldedighet og hvor mye man er villig til å gjøre for å hjelpe andre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg mente selvfølgelig ikke at man er moralsk, eller på annen måte forpliktet, til å gi penger til alle veldedige formål. Jeg synes bare det blir litt enkelt å slenge døra i trynet på folk som samler inn penger til veldedige formål fordi man har valgt seg ut en organisasjon og that`s it.

Grunnen til at jeg "slenger igjen døra" til folk som samler inn penger er ikke at jeg allerede har gitt til Redd Barna og Unicef. (Eller: litt av grunnen ligger jo der. Jeg har ikke råd til å støtte alle mulige veldedige tiltak.) Hovedårsaken er at jeg ikke kan vite om disse pengene faktisk går til det innsamleren sier de skal gå til eller om de går til en svindler, og siden jeg faktisk har et ikke ubegrenset budsjett til veldedige formål, velger jeg å prioritere formål som jeg stoler på.

Sitat:

I det hele tatt får jeg litt noia av folk som f.eks ikke kan gi til tiggere ("de har heeelt sikkert en bakmann, får ikke pengene selv likevel...") eller de som ikke kan gi til innsamlingsaksjoner (" over halvparten går bort til administrasjon, de som virkelig trenger pengene får dem ikke likevel.." ) eller de som aldri gir penger til narkomane ("bruker dem bare på stoff likevel"... )
For meg blir dette bare lettkjøpte unnskyldninger for å slippe å hjelpe. Litt på samme måte som de som ikke vil gjøre noe med global oppvarming fordi det tross alt finnes forskere som sier at den ikke er menneskeskapt. Man gjør det som er mest mest gunstig for seg selv, og støtter seg til disse mer eller mindre gode grunnene.

Jeg har gitt mange tiere til tiggere opp gjennom årene, men forskjellen på det og det å gi til innsamlere på døren er at når jeg gir til tiggere så vet jeg at pengene går til alkohol, dop eller sigaretter, og da er det det bevisst det jeg sponser.

[Robyn]

Jeg hadde heller ikke gitt i det tilfellet, mer en enn varseltrekant hadde nok begynt å blinke ja.

Hva andre gir eller ikke gir har jeg rett og slett ikke noe med. Jeg gir til de formål jeg stoler på og ønsker å støtte, så får andre gi (eller ikke gi) der de ønsker å bidra.

Jeg vil gjerne være med å bidra til det globale fellesskapet, men dumsnill gidder jeg ikke være.