Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror at dersom fødselspermisjon her i landet hadde blitt utvidet til to år, så hadde antallet superbarnehageklare ettåringer sunket dramatisk.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

Men når barnepasser, altså mor/far ikke har noe utbytte av å være hjemme med barna, og blir brølemamma/ brølepappa, merker ungene det, og vil nok ha adskillig mer utbytte av å være i barnehage enn hjemme med en voksen som mistrives.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Men når barnepasser, altså mor/far ikke har noe utbytte av å være hjemme med barna, og blir brølemamma/ brølepappa, merker ungene det, og vil nok ha adskillig mer utbytte av å være i barnehage enn hjemme med en voksen som mistrives.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

Ehh. Mener du virkelig at du trekker paralleller mellom det å ikke ville være hjemme hele dagen med å ikke ville ha ungene hos seg i det hele tatt?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dette er jo forsåvidt et knakende godt argument for kost-skoler også...

Ja for det blir jo akkurat det samme !

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, men det er vel ikke det vi diskuterer her. Altså når mødrene er klare for permisjonsslutt, men når barna er det.

Men det hører jo med i diskusjonen det og? Selv om jeg er en av de få? som ikke fikser å være hjemme med unger, så betyr det jo ikke at alle andre som må sende barna sine i bhg når de er ett år er klare for det? Hverken liten eller stor?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Men det hører jo med i diskusjonen det og? Selv om jeg er en av de få? som ikke fikser å være hjemme med unger, så betyr det jo ikke at alle andre som må sende barna sine i bhg når de er ett år er klare for det? Hverken liten eller stor?

Men har det ikke noe å si, for deg, at barnet kanskje ikke er klar når det er ett år? Jeg tenker at som med alt annet må det være mulig å jobbe med seg selv og gjøre det beste utav enhver situasjon.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men har det ikke noe å si, for deg, at barnet kanskje ikke er klar når det er ett år? Jeg tenker at som med alt annet må det være mulig å jobbe med seg selv og gjøre det beste utav enhver situasjon.

Ikke hvis barnet skal få en noenlunde positiv tid, nei. Jeg er ganske sikker på at det går an å dø av kjedsomhet, og at enkelte voksne trenger adskillig mer stimuli enn man får ut av å løpe etter en ettåring i turbofart hele dagen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Ikke hvis barnet skal få en noenlunde positiv tid, nei. Jeg er ganske sikker på at det går an å dø av kjedsomhet, og at enkelte voksne trenger adskillig mer stimuli enn man får ut av å løpe etter en ettåring i turbofart hele dagen.

Men da har jo den voksne et problem, eller? Klart voksne er like forskjellige som barna vi nå diskuterer, men ting blir vel hva du gjør de til? Bruker du tiden utelukkende på å springe etter en ettåring, evt. foran TV-en og såpeserier skjønner jeg at tiden må snegle seg avgårde, men verden er full av muligheter, er den ikke? Bare man er åpen for det, og villig til å gjøre noen forandringer?

Jeg tenker at mitt (og mannens) hovedansvar er barnas ve og vel, og jeg hadde vært villig til å gjøre veldig mye for å skape trygge barn, så det at jeg kjeder meg ville vært et veldig lite hinder å overkomme. Men klart, that's me. :megmegmeg:

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men da har jo den voksne et problem, eller? Klart voksne er like forskjellige som barna vi nå diskuterer, men ting blir vel hva du gjør de til? Bruker du tiden utelukkende på å springe etter en ettåring, evt. foran TV-en og såpeserier skjønner jeg at tiden må snegle seg avgårde, men verden er full av muligheter, er den ikke? Bare man er åpen for det, og villig til å gjøre noen forandringer?

Jeg tenker at mitt (og mannens) hovedansvar er barnas ve og vel, og jeg hadde vært villig til å gjøre veldig mye for å skape trygge barn, så det at jeg kjeder meg ville vært et veldig lite hinder å overkomme. Men klart, that's me. :megmegmeg:

Vårt hovedansvar er også barnas ve og vel, og de har helt klart hatt det bedre i barnehage enn hjemme med en forelder som kjeder vettet av seg.

Jeg har delvis invalidiserende bekkenløsning som ikke gir seg. Det begrenser aktivitetsmulighetene ganske mye. Men mest er mangelen på mentalt stimuli en hemsko. Sist var jeg hjemme i fire måneder før Mannen overtok permisjonen. Det var egentlig for lenge, men der må jeg for skams skyld innrømme at det var en knallhard fødselsdepresjon inne i bildet. Men jeg blir deperimert av mangel på stimuli, og det er ikke positivt verken for meg eller ungene.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men har det ikke noe å si, for deg, at barnet kanskje ikke er klar når det er ett år? Jeg tenker at som med alt annet må det være mulig å jobbe med seg selv og gjøre det beste utav enhver situasjon.

Jo selvfølgelig har det noe å si, men heldigvis så trivdes begge gutta min veldig bra i bhg. Eldstemann var litt mer usikker, han gikk 50 % i bhg de første 4 mnd og 80 % et halvt år. Minsten har hatt det topp hele tiden. Men han begynte å gå når han var 9 mndr og var/er mer frampå en storebror. Han har gått 100 % fra han var 10 mndr.

Hadde gutta hatt problemer/vært mye syke osv så hadde vi sikkert gjort ting anderledes. Men det har vi heldigvis sluppet unna.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men har det ikke noe å si, for deg, at barnet kanskje ikke er klar når det er ett år? Jeg tenker at som med alt annet må det være mulig å jobbe med seg selv og gjøre det beste utav enhver situasjon.

Jeg kjøper den Skremmern. Nå gikk barnehagestarten til LilleVenn veldig greit og hun trivdes fra dag en, men vi hadde nok sett på alternative løsninger dersom hun ikke hadde gjort det.

[pippimamma]

Det er oftest ikke spørsmål om barn er klar eller ikke klar til barnehagestart når de er ett år. Permisjonen går ut og foreldrene må tilbake på jobb.

Ingen av mine barn begynte i barnehagen så tidlig, pga at mannen og jeg hadde fleksibel arbeidstid og kunne ordne så det alltid var noen hjemme hos barna. Også hadde vi nettverk av folk som stilte opp i kniper, besteforeldre, tanter, onkler og venner. Men kanskje hadde barnehagestarten gått bedre for de to eldste (yngste har alltid frydet seg over hver eneste dag i barnehagen) om de hadde begynt som ettåringer. Da hadde innkjøringsperioden i barnehagen vært over når de ble så store at de hadde utbytte av dagene der.

Erfaringsmessig så har de minste barna det veldig bra i barnehagen, selv om de ikke har så stort utbytte av det. Gråten når foreldrene drar stopper fort når de er ute av syne, de blir tatt godt vare på og sover store deler av dagen.

Tror ikke jeg vet om noen som har latt ettåringen begynne i barnehagen fordi det skulle være gøy for den lille. Vet om noen som har latt barnet begynne så tidlig fordi de trengte avlastning selv. Greit nok, selv om jeg personlig brukte nettverket mitt i de tilfellene. Men jeg vet det er mange som ikke har noe nettverk å benytte seg av.

[løve70]

Sånn generelt sett tror jeg det er vanskelig å ha en idéell alder for barnehagestart. Til det er det for store individuelle forskjeller på barna. Et sted mellom 1 og 2 år, avhengig av barnet, vil gjerne passe for de fleste.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

To år hjemme med unger ser jeg for meg som et mareritt....... Jeg hadde flydd i taket og blitt tidenes brølemamma (jfr den andre tråden)

Du er ikke alene