Little miss Perfect

[Mex]

Det er mange foreldre som lever gjennom barna sine, men dette er da virkelig bare helt ekstremt. Hvordan går det med disse småjentene når de vokser opp da? Hvilke verdier er det de lærer? At alt bare dreier seg om hvor pen man er?

Fikk så vidt med meg litt av slutten på det i går, og jeg ble nærmest kvalm. Og den sangen??? OMG!

Om hun ene moren ønsket å tjene penger så jentungen kunne få råd til college, så tror jeg nok at hun hadde kommet lenger ved å fokusere på andre talenter enn skjønnhet.

[Joika]

Det slo meg at mødrene jevnt over ikke var noen fruktfat *ærlig*, og at dette kanskje kan handle om deres egne komplekser? Leve igjennom barna er sikkert et ok substitutt det.

Ikke vet jeg. Helt latterlig er det i alle fall.....

[Nessie]

Jeg så 5 min i går kveld. Og ble kvalm og lei meg. Klump i magen.
Den mora vi så i går, og hennes reaksjon da jenta ikke gikk til finalen gjorde skikkelig vondt. Satt med armene i kors i fanget og SÅ ikke på jenta si da hun kom og satte seg liksom. Skikkelig SKUFFA. Egentlig blir jeg mest

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det slo meg at mødrene jevnt over ikke var noen fruktfat *ærlig*, og at dette kanskje kan handle om deres egne komplekser? Leve igjennom barna er sikkert et ok substitutt det.

Nå er det flere som har hevdet dette i denne tråden, og jeg kjenner at jeg blir litt provosert av det. Jeg har alltid hatt store komplekser for utseendet mitt og var aldri noe populært barn. Det betyr da vel ikke at jeg automatisk har behov for at mine barn skal ta støyten for det, og presses til å bli "perfekte".:mindre pen, men ikke stokk dum av den grunn:

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørn, her.

Men, er ikke dette et amerikansk fenomen? Fokus på det ytre?

Nja, det er nok ganske utbredt i store deler av verden. Husker du ikke åpningssangen til Kina, hvor det lille barnet som egentlig sang ikke fikk være med fordi hun ikke var pen nok? Så et penere barn mimet i stedet.

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Hva med å starte en facebookgruppe? Man klarer kanskje ikke å stoppe galskapen, men kanskje få noen av disse mødrene til å se hvor psyke de er?

Man må gjerne starte en facebookgruppe hvis man ønsker å føle at man gjør noe, men jeg tror jeg omtrent kan love deg at det ikke har noen effekt. For det første er ikke facebook spesielt utbredt blant de amerikanerne som drive rmed det her, for det andre så syns de at de er i sin fulle rett til drive med det de gjør. Jeg tror ikke de akkurat bryr seg om at noen mødre i et bittelite land de ikke har hørt om syns det er ille.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

"Norway, huh? Are those the people that refuses to send this Krekar-person home? I've seen it on TV. They probably have ugly kids them too."

Nettopp. Bare bytt ut Krekar med terrorist, de har garantert ikke fått med seg navnet hans.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg synes det er litt forskjell på å fremheve egenskaper som idrett eller musikk eller matematikk og det å fremheve skjønnhet.

Jeg syns ikke det, så lenge det blir utøvet et usunt press. Da er det revende likegyldig hvilken aktivitet som er utgangspunktet.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Man må gjerne starte en facebookgruppe hvis man ønsker å føle at man gjør noe, men jeg tror jeg omtrent kan love deg at det ikke har noen effekt. For det første er ikke facebook spesielt utbredt blant de amerikanerne som drive rmed det her, for det andre så syns de at de er i sin fulle rett til drive med det de gjør. Jeg tror ikke de akkurat bryr seg om at noen mødre i et bittelite land de ikke har hørt om syns det er ille.

Jeg oppdaget at det allerede er opprettet ett par slike grupper.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Om hun ene moren ønsket å tjene penger så jentungen kunne få råd til collage, så tror jeg nok at hun hadde kommet lenger ved å fokusere på andre tallenter enn kjønnhet.

Det samme slo meg, såvidt meg bekjent har de stipendordninger for studenter med spesielle skills/talenter innen f.eks idrett.

Og jeg tror jeg faktisk er enig med Adrienne i at det er noe eget med denne fokusen på utseendet kontra å fremelske et talent.
Jeg er helt på linje med Mim når det gjelder det syke i ensidig fokus på ett talent (som musiker-/idrettsforeldrene hun viser til), men likevel vrenger det seg i meg litt ekstra når det gjelder dette her.

Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være vakre for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "pene nok" ?
Og hva skjer den dagen disse jentene kommer i puberteten, legger på seg, får kviser?
Hvor høy er andelen spiseforstyrrelser blant tidligere barnepageant-deltagere?

De etiske problemstillingene er mange, og jeg begriper ikke hva som driver et menneske til slikt.
Selv ble jeg mobbet fra barnsben av fordi jeg var "stygg", men det kunne ikke ramle meg inn å leve ut drømmen om idealutseendet gjennom mine barn på den måten disse mødrene ser ut til å gjøre.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nå er det flere som har hevdet dette i denne tråden, og jeg kjenner at jeg blir litt provosert av det. Jeg har alltid hatt store komplekser for utseendet mitt og var aldri noe populært barn. Det betyr da vel ikke at jeg automatisk har behov for at mine barn skal ta støyten for det, og presses til å bli "perfekte".:mindre pen, men ikke stokk dum av den grunn:

[Nabojenta]

Det aller verste, om det er sant det jeg har fått høre, er at flere av disse jentene faktisk tar operasjoner for at utseendet skal bli enda mer perfect.

[Nessie]

Og noen av dem var jo så SMÅ!

[Mex]

Å herregud. Jeg må virkelig beklage alle mine skrivefeil i forrige innlegg.

[Robyn]

Foreldre som lever ut sine drømmer gjennom barna har vi vel på de fleste arenaer, og det er like trist å se på uansett hvor det skjer.

Jeg har bare sett reklame for det nevnte programmet, og det er mer enn nok for meg. Sånne programmer får meg til å boble over av irritasjon så jeg gidder rett og slett ikke.

Barn burde få være barn og ha glede av aktivitetene de velger å bedrive. Jeg tviler ikke på at det faktisk er enkelte jenter som syns det er helt topp å være med på dette akkurat som andre barn virkelig brenner for å satse på idretten sin fra de er helt små. Men dessverre er det nok mange som blir 'ofre' for foreldre som skulle ønske de hadde oppnådd mer eller kommet lengre selv.
Jeg håper disse foreldrene faktisk tror de ivaretar sine barns interesser, men uansett skulle man jo selvsagt ønske at noen kunne fange opp disse barna og foreldrene.

Hadde det vært opp til meg hadde det ikke eksistert Beauty pageants for barn. Og jeg syns faktisk jentene som danser freestyle/disco jazz (og muligens andre grener jeg ikke kjenner til) her hjemme er på god vei til å bli like sminket og oppdollet i konkurranser. Jeg syns det er trist når kostymer blir vel så viktig som prestasjon.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være vakre for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "pene nok" ?
Og hva skjer den dagen disse jentene kommer i puberteten, legger på seg, får kviser?
Hvor høy er andelen spiseforstyrrelser blant tidligere barnepageant-deltagere?

Man kan si omtrent nøyaktig det samme om en liten pianospiller f.eks:

Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være flinke for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "flinke nok" ?
Og hva skjer den dagen disse barna kommer i puberteten, legger på seg, får kviser og de ikke lenger er det lille, søte vidunterbarnet?
Hva skjer når de oppdager at de var flinke som barn, men ikke kommer inn på musikkhøgskolen fordi det er mange andre, mye flinkere ungdommer der ute?

Jeg kjenner et par fotballspillere som virkelig ble pushet frem som barn, de var Norges neste store håp og det var ikke måte på, og så har de bare blitt middels gode fotballspillere med åra. Det har slitt endel på psyken det altså.

Jeg syns det er galt å fremelske en egenskap så ensidig og massivt, samme hva det er.

[Nessie]

Men på en måte blir det en forskjell likevel synes jeg, selv om man blir preget og påvirket av begge deler. For fotball KAN man liksom slutte med og distansere seg fra, når man blir gammel nok til å velge selv. Utseendet vil liksom alltid følge en. Det er ikke noe man kan legge bort og droppe helt ut.

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men på en måte blir det en forskjell likevel synes jeg, selv om man blir preget og påvirket av begge deler. For fotball KAN man liksom slutte med og distansere seg fra, når man blir gammel nok til å velge selv. Utseendet vil liksom alltid følge en. Det er ikke noe man kan legge bort og droppe helt ut.

Jeg syns egentlig utseende og prestasjon blir to sider av samme sak.
Om barnet er spesiellt pent eller har spesielle evner innenfor musikk, idrett eller annet blir det uansett feil den dagen foreldrene vil mer enn barna.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Jeg syns egentlig utseende og prestasjon blir to sider av samme sak.
Om barnet er spesiellt pent eller har spesielle evner innenfor musikk, idrett eller annet blir det uansett feil den dagen foreldrene vil mer enn barna.

Jo, jeg er enig i det. At det da blir press fra foreldrene og ikke et ønske fra barna. Men uansett blir barn større og kan velge selv. Og da kan de slutte helt med en idrett eller et instrument. Men hvordan de ser ut vil de alltid ha med seg. Og det må de forholde seg til hele livet. Man kan velge å ikke forholde seg mer til en sport feks. Selv om det uansett har preget personen opp igjennom åra.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Man kan si omtrent nøyaktig det samme om en liten pianospiller f.eks:

Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være flinke for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "flinke nok" ?
Og hva skjer den dagen disse barna kommer i puberteten, legger på seg, får kviser og de ikke lenger er det lille, søte vidunterbarnet?
Hva skjer når de oppdager at de var flinke som barn, men ikke kommer inn på musikkhøgskolen fordi det er mange andre, mye flinkere ungdommer der ute?

Jeg kjenner et par fotballspillere som virkelig ble pushet frem som barn, de var Norges neste store håp og det var ikke måte på, og så har de bare blitt middels gode fotballspillere med åra. Det har slitt endel på psyken det altså.

Jeg syns det er galt å fremelske en egenskap så ensidig og massivt, samme hva det er.

Jeg er helt enig med deg at ekstrem fokus på en egenskap enten det er utseende eller et annet talent fort kan gi barnet et galt/snevert bilde av verden. Men som det blir sagt senere her, et talent har man til en viss grad mer kontroll over enn et utseende. Selv om jeg tror at begge deler fort i mange tilfeller kan føre til spiseforstyrrelser eller verre ting.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Jeg er helt enig med deg at ekstrem fokus på en egenskap enten det er utseende eller et annet talent fort kan gi barnet et galt/snevert bilde av verden. Men som det blir sagt senere her, et talent har man til en viss grad mer kontroll over enn et utseende. Selv om jeg tror at begge deler fort i mange tilfeller kan føre til spiseforstyrrelser eller verre ting.

Det blir litt som å sammenligne det å feks slutte med røyk som det å slanke seg. Man må forholde seg til mat, alltid. Hverdag. Man kan ikke slutte å spise. Mens røyk er noe man faktisk kan la være å forholde seg til (selv om det ikke er enkelt).

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Man kan si omtrent nøyaktig det samme om en liten pianospiller f.eks:

Hva skjer med et barnesinn når de får innprentet at de må være flinke for å være vellykkede?
Hva slags verdier får de med seg videre i livet?
Hva vil være ringvirkningene, hva kan de videreformidle til andre - vil ikke disse være mer troende til å trykke ned andre barn som kanskje ikke er "flinke nok" ?
Og hva skjer den dagen disse barna kommer i puberteten, legger på seg, får kviser og de ikke lenger er det lille, søte vidunterbarnet?
Hva skjer når de oppdager at de var flinke som barn, men ikke kommer inn på musikkhøgskolen fordi det er mange andre, mye flinkere ungdommer der ute?

Jeg kjenner et par fotballspillere som virkelig ble pushet frem som barn, de var Norges neste store håp og det var ikke måte på, og så har de bare blitt middels gode fotballspillere med åra. Det har slitt endel på psyken det altså.

Jeg syns det er galt å fremelske en egenskap så ensidig og massivt, samme hva det er.

Ja, for all del, det sier jeg ingenting på.
Jeg sier jo også lenger opp at jeg er enig med Mim - også.
Som du sier, problemstillingene jeg kommer med kan definitivt overføres til andre områder, man har absolutt sett eksempler på det også.

Men Necesario sier vel egentlig det jeg prøvde å få frem:

Opprinnelig lagt inn av Necesario

Jo, jeg er enig i det. At det da blir press fra foreldrene og ikke et ønske fra barna. Men uansett blir barn større og kan velge selv. Og da kan de slutte helt med en idrett eller et instrument. Men hvordan de ser ut vil de alltid ha med seg. Og det må de forholde seg til hele livet. Man kan velge å ikke forholde seg mer til en sport feks. Selv om det uansett har preget personen opp igjennom åra.

Som sagt: Jeg mister formuleringsevnen når det kommer til dette temaet, jeg blir oppkavet og affektert og mister kanskje fokus littegrann.

[Tallulah]

Man kan slutte med skjønnhetskonkurranser også. Jeg tror endel av dere undervurderer hvor mye et barn kan identifisere seg med et talent, og at det er minst like vanskelig å innse at man bare er en middelmådig fotball- eller pianospiller som å innse at man har et helt ordinært utseende.