Har du sett Saddam-videoen?

[kie]

Jeg synes du er modig som setter ord på noe få tør å vedkjenne seg.
Det er vel ikke slik at man har LYST til å se. Eller at man koser seg ved synet.

For meg er det litt sånn følelse av å ikke klare å dra til seg øynene. Av å se og angre på det etterpå. Av å ikke klare å bare gå forbi når det skjer noe grusomt.

For min del kommer kontroll inn her. Jeg tillater meg ikke å se på det. Fordi det for meg ville vært galt og et syn jeg ikke vil ha på netthinnen. Jeg ville ikke ha likt å ha vært av de som har sett heller. Jeg ville sannsynligvis ha følt meg som en kikker i et menneskes dødsøyeblikk. Men at det var en impuls der som jeg måtte motstå skal jeg ikke legge skjul på. Jeg vet ikke helt hva den impulsen handler om. Kanskje det er noe med at det er en stor og omdiskutert greie og at man i et nyhetssamfunn gjerne vil ha med seg alt?