En tråd om Venstre

[Dronningen]

Jeg stemmer høyre stort sett ut fra grunnleggende verdi om personlig frihet og humanistisk livssyn.

Program.

Høyre sliter med fordommer fra gammelt av med tanke på "klasseskiller", men er nok ikke spesielt konservativ i tankegangen og omfavner ikke så få grupperinger som en del i dag skal ha det til. Mye har endret seg, og litt sosialisme er like naturlig i Høyre som litt med fokus på markedskrefter i andre partier.

Høyre ønsker heldagsskole, og å gå bort fra SFO-løsningen man har i dag. Umiddelbart var jeg skeptisk, men hvis dette blir en løsning der man får pedagogisk personell og god oppfølging hele dagen, så er dette noe jeg kunne vært interessert i. At dette ble en del av skoledagen og gratis i så måte, burde egentlig vært en selvfølge.

Høyre fokuserer på mangfolk, og at likhet ikke innebærer at alt er likt for alle, men at alle får mulighet til å velge egne løsninger. Man må ikke gå gjennom samme kverna alle sammen.

Hvis ikke det offentlig kan tilby raske nok og gode nok tjenester, hvorfor kan ikke private aktører komme på banen og bidra til at samfunnet går rundt? Dessuten kan en del bedrifter fungere bedre med privat ledelse, framfor en statlig styring uten det konkrete økonomiske ansvaret nært arbeidstakerne. Å ta ansvar er noe man må føle seg forpliktet til å ta. Man eksempelvis se på private barnehagen kontra offentlig, med nær styring i forhold til de ansatte.

Dessuten kan man ikke avgiftsbelegge alt for å tro at dette skal hindre at folk skal kjøre bil. f.eks. De som har råd til å kjøpe biler kjøper biler uansett. Avgifter fører til økte klasseskiller, i tillegg til at man får en dårligere og mer forurensende bilpark. Å fjerne avgifter på en del nye biler, ville åpnet for at folk hadde råd til bedre biler, som både var tryggere og forurenset mer.

Å bygge ut kollektivt hjelper lite for alle de som skal kjøre innom 2-3 steder før jobb. Mange er avhengig av bil, og dette må ikke motarbeides på alle mulige måter. Da rammes igjen de med små barn og mange utgifter ellers.

Du tvinger ikke gjennom likhet gjennom statlig styring av alt, men ved å tilrettelegge ut fra den enkelte. Det gjelder så klart også permisjonsløsninger, skoletilbud, hjemmehjelp og lokalpolitikk.

Dessuten ønsker jeg fokus på kompetanse i skolen også. Mange synes å tolke fokus på kunnskap og kompetanse som noe som innebærer at de svake elevene ikke skal bli tatt hånd om. Men fokuset bør være på begge deler. Det er viktig å også stimulere og følge opp de flinke. At skolen ikke blir kjedelig, og at arbeidslivet også får nytt tilskudd i dyktige studenter med god nok kompetanse. Man stopper som regel opp på den "omsorgsbiten" i tilpasset opplæring, og det blir ansett som lite legitimt å vekte de som går andre veien.

5 mål:
1. En kunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter.
Skolen er vårt viktigste verktøy for å bygge unge menneskers selvtillit. Kunnskap gir en følelse av å mestre, noe som er viktig når vi møter arbeidslivets mange utfordringer og et arbeidsmarked i endring. Vi må være trygge på at alle behersker grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Samtidig må vi sørge for at alle har noe å strekke seg etter gjennom hele skolegangen, også de flinkeste.
Høyre vil skape en god offentlig skole, men også gi elevene mulighet til å velge noe annet. Valgfrihet skal ikke være forbeholdt dem som har råd til det. Skolen skal gi muligheter for alle, uavhengig av sosial bakgrunn.
2. Et arbeidsliv der alle får bidra og der de som faller utenfor får en ny sjanse.
Hver fjerde person i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Mange både kan og vil bidra, men har ikke fått en ny sjanse. For dem er dette en personlig tragedie. Samtidig mangler vi arbeidskraft til å utføre viktige oppgaver og til å sikre fremtidens velferdssamfunn.
Vi skal møte mennesker med aktiv hjelp fremfor passiv trygd. Rett og plikt til aktivitet må for de av oss som har arbeidsevne ligge til grunn for alle trygdeordninger. Å stille krav er å vise at du har tro på at alle kan om de får muligheten. Å ikke stille krav, er å gi opp mennesker. Det er verken sosialt eller verdig.
3. Et nyskapende næringsliv som utløser muligheter i hele landet.
Høyre ønsker et fremtidsrettet og nyskapende næringsliv i Norge. En god næringspolitikk skaper gode arbeidsplasser i dag og bedre arbeidsplasser i morgen. Skal vi hevde oss i den globale konkurransen må vi investere for fremtiden. Foruten å investere i mennesker, må viktige satsingsområder være forskning, innovasjon, samferdsel og energi.
Dette krever også noe av det offentlige. Det offentlige må være en hjelpende hånd, ikke et hinder. Stat og kommune skal legge til rette, yte service og være tilgjengelige, forutsigbare, og enkle å forholde seg til.

4. Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det.
Syke eldre må få sykehjemsplass når de behøver det, og nødvendige hjemmetjenester hvis de ønsker å bo hjemme. Familier med funksjonshemmede barn må få nødvendig støtte og avlastning. Mennesker som har blitt syke eller skadet må få gode rehabiliteringstilbud og en ny sjanse til å komme tilbake til arbeids- og samfunnsliv. Det finnes ingen gjennomsnittsmennesker. Høyre mener at det offentlige systemet skal tilpasse seg det enkelte mennesket, og ikke omvendt. Mennesker som trenger hjelp til å klare dagliglivets gjøremål skal ikke umyndiggjøres, men ha frihet til å styre sin egen hverdag.
5. Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse.
Mangfold gjør fellesskapet sterkere. Et mangfoldig samfunn krever dessuten at vi anerkjenner annerledeshet. Høyres ideologi setter enkeltmennesket i sentrum- vi skal møte hver og en med respekt, åpenhet og toleranse.
Hvis frivillige organisasjoner får gode muligheter til å eksistere får vi en sunn og nødvendig maktfordeling og et åpnere samfunn.
Kultur har en egenverdi, gir oss et ankerfeste og beriker våre liv. Kultur og næring både kan og bør gå hånd i hånd, men skal ikke styres av markedet alene eller kun overleve på offentlig støtte.

Enkeltmennesket, ikke staten, i sentrum