Å ikke bruke barnets fornavn

[Kanina]

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

Jeg har alltid trodd at min navn nr to var mellomnavnet mitt, sånn offisielt. Jeg har ikke noe bindestrek. Jeg har alltid skrevet begge navnene under fornavn.
Men det har jo skjedd mye med navnereglene siden jeg fikk navnet mitt.

[Kanina]

Fra navneloven:

§ 8. Fornavn
Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
§ 9. Mellomnavn
Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.

[Maverick]

Kanina (og navneloven! ) har rett.

Angående kjælenavn, jeg har nada i mot det. Så lenge barnet vil selv. I fht. meg selv, tror jeg også at jeg har gått på skole med mange som rett og slett har vært litt usikre på hva jeg egentlig het, siden jeg konsekvent har gått som aC. På jobb er det mange som synes navnet mitt er krøkkete å uttale, så der ender jeg ofte som Charlie, eller avarter av Charlie, eller for de virkelig observante, alfCharliesomething.

Mine sønner har også kjælenavn, og har ingenting i mot det.

[Che]

KOm forresten på et prakteksemplar på temaet.
Svogeren min har dobbeltnavn og blir kalt med det siste (to vanlige navn og årsaken er rett og slett en mental "ny start" da han var typ 14 og vært mobbeoffer i noen år)

broren hans har også to navn - og han blir kalt med navn nummer 2 av foreldre og familie (navnet begynner på samme bokstav som svogeren min sitt 2.navn)

Søstra har også to navn og ble kalt med første navn - helt til hun i en alder av ca 30 år byttet til et helt annet navn....

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Svogeren min har dobbeltnavn og blir kalt med det siste (to vanlige navn og årsaken er rett og slett en mental "ny start" da han var typ 14 og vært mobbeoffer i noen år)

Nettopp sånn var det her også, faktisk. Mine to navn er også vanlige, men de rimer jo fader meg på omtrent ALT.

[Lykketrollet]

Begge jentene mine har 2 fornavn.
Eldste bruker bare navn nr 1, mens yngste bruker bare navn nr 2.

Det har i grunn bare blitt slik.
Barnehagen til yngste bruker begge navnene, og hun omtaler seg selv med begge, så hun vet hva hele navnet hennes er.
Barnehagen til eldste bruker bare første navnet, men når folk spør hva hun heter så svarer hun med begge.

Har ikke opplevd at noen syns det er rart.

[Che]

Mine barn blir egentlig stort sett aldri kallt med navnet sitt....er det det aller verste kanskje?

[Éowyn]

Jeg har to fornavn, men bruker bare det første. Fornavn nr 2 er det navnet jeg hadde først derfor beholdt foreldrene mine det da de skulle finne navn til meg. Jeg bruker det aldri, bare i sammenhenger hvor jeg må oppgi fullt navn. Hadde noen kalt meg med bare navn nr 2 tror jeg ikke jeg ville ha reagert engang, det er liksom ikke "meg".

Jeg likte overhodet ikke navnet da jeg var liten og hadde jeg kunne fjerne det hadde jeg nok gjort det. I voksen alder har jeg valgt å ikke gjøre noe med det. Jeg sparer det til artistnavn den dagen jeg blir rik og berømt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Og så en liten flisespikking til overskriften: Både fornavn nr 1, 2, 3 og evt 4 er fornavn. Det er etternavn som kan være mellomnavn, altså hvis man har flere etternavn. Tror jeg i alle fall, da. Så jeg skjønner at en slik misforståelse kan føre til at man synes det er litt rart at ikke fornavnet er i bruk, men det er det altså, selv om det er fornavn nr 3.

Jepp. Alle fornavn er fornavn.

[Chanett]

Jeg har to fornavn. Bare første er i bruk. Slik har det alltid vært. Nå har det seg slik at jeg ikke er så glad i navn nummer en og helst kunne tenke meg å bare bruke navn nummer to. Jeg vurderer veldig frem og tilbake for tida fordi jeg vil egentlig helst bli bare navn nummer to, men ser problemene det fører med seg når man er over halvveis til sytti.

Hva tenker folk om noen i voksen alder vil bruke bare navn to som ingen kjenner den personen som?

[Pelen]

Jeg vil bare legge til at i Sverige så er det vanlig at man har både 2 og 3 fornavn, men at man bare bruker det ene (som ikke trenger å være det første). Men i folkeregisteret så er man registrert med hvilket navn som er det navnet som brukes (tilltalsnamn, det er understrøket).

[-Nj-]

Min datter har to navn og må innrømme at jeg kun bruker det første hjemme.
Men på skolen og fritidsaktiviteter brukes begge navn.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Bare for å legge til en liten kommentar. Å bare bruke et navn av 2 er ikke sårt eller rart i seg selv. Det er vel mer når det er et umoderne navn (typisk oppkalling) og et finere navn, og det synes som det fine navnet - som da er navn nr.2 fordi det passer best - blir brukt. Fordi det første ikke er pent nok?
Bare sånn fordi jeg sikkert har vært veldig obs på eget navn som ikke var moderne, og fokusert på at navnet skjemmer ingen, og at bak et hvert navn er en person knyttet til navnet.

Greit nok at man bruker et navn for enkelthetsskyld, men om tanken er at det ikke skal brukes og barnet ikke vedkjenner seg det, da bygger navnegivningen på helt andre prinsipper enn de jeg er vant med, rett og slett. Det er vel det denne tråden har vist. Men fint å få andres tanker rundt dette.

Jeg tror du misforstår litt om du tror at foreldre (eller folk rundt barnet) kutter ut det ene navnet fordi det er umoderne og dermed ikke pent nok. Jeg har i det hele tatt vanskelig for å se for meg de foreldrene som føler at oppkalling er en så stor plikt at de bare må gi barnet sitt ett navn de synes er bent ut stygt?

Jeg tror ærlig talt at det ikke alltid foreligger en plan på hvilket navn som blir brukt og ikke- eller hvorfor ikke begge navn blir brukt. Det er mer tilfeldig at det blir det ene og ikke det andre og at det er utelukkende fra ett praktisk ståsted at det blir slik.

For vår del, bare for å ta meg selv som eksempel, som bevisst har valgt og bruke navn 2 til poden handler det iallefall ikke om at navn nr1 er umoderne/gammemodig eller lite pent. Det er heller tvert om.
Selv om navn nr 1 er "arvenavn" er det ett utypisk norsk navn og har blitt veldig populært de siste årene og jeg synes virkelig at det er ett pent navn. Navn 2 er mere sjeldent, men heller ikke en kuriositet.

Jeg tror du tenker veldig annerledes enn andre rundt dette. At barnet ikke vil "vedkjenne" seg det navnet man ikke bruker etc. høres jo veldig dramatisk ut, men jeg forstår ikke hvor du legger dramatikken i det. Og jeg tror, som sagt, at det er veldig få som gir barnet sitt ett navn de ikke selv liker og ikke vil skal bli brukt?

[Acsa]

Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk ikke orker å bruke to eller flere fornavn selv om de har blitt gitt dem, men jeg kan alltids grave opp en halvsterk mening om hvilket av to fornavn man bruker!

Jeg møter på en del som har dobbeltnavn og bruker det andre i forbindelse med jobb, og det er veldig ofte upraktisk! Det er krøkkete å finne folk i registre osv. når de oppgir å hete "Knut Olsen" og så viser det seg at de heter "Aleksander Knut Olsen" og Knut har forsvunnet i registrene fordi det ikke er plass til alle fornavn. For eksempel. Det er lettere å bare sette en initial når man "tar bort" et navn, f.eks "Aleksander K. Olsen", men det er jo ikke vanlig å gjøre når det er første fornavn som er fjernet. En ting er når barna bevisst velger det ene eller det andre navnet, men jeg synes det er sært å gi et barn et 1. fornavn som ikke er planlagt brukt.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva tenker dere om de som navngir barnet to navn, men bruker bare navn nr.2?

Og ja jeg vet at dette er et typisk spørsmål som mange her inne vil avfeie med det får nå bli opp til enhver familie, men jeg spør likevel.

Selv synes jeg det er litt sårt på en måte. At et navn ikke er bra nok, føles det som. Et signal til andre om at man har dette navnet, men man liker det ikke så godt at man bruker det. Hvorfor gir man det da? Hvorfor f.eks. oppkalle, om det ikke er fint nok til å brukes? Og hvor ofte vil ikke det barnet bli møtt med et annet navn når det skal leses opp, registreres et sted, møte et sted?

Jeg har to navn og gudene skal vite at jeg er meget lykkelig for at det ikke er satt en bindestrek noe sted. Enda mer lykkelig er jeg for at det kun var bestefar som brukte begge mine navn. Hadde noen brukt mitt navn nummer to hadde det ikke vært fordi mitt første navn ikke var bra nok (er oppkalt) men mer fordi mitt navn nummer to er langt mer uvanlig (også oppkalt navn). Konklusjonen slik jeg ser det er at det ikke handler om at navnet ikke er bra nok, om jeg hadde bestemt meg for å bruke begge mine navn ville folk respektert det også om jeg hadde vært barn.

Hvordan i alle dager ser du dette som sårt?

[Blomst]

Synes jeg er helt ok, jeg har to navn men de som kjenner meg bruker bare nr 2.
De er jo for min del slik at jeg bruker mest navn nr 2 jeg også, og det er fordi det er lettere å bruke ett navn enn to, og jeg er mer en "navn nr 2" enn bare "navn nr 1" hvis dere skjlønner...