En blogg på valgdagen

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

OK, jeg modererer meg, jeg ser at formuleringen ble i overkant spiss. Det jeg mener er at til tross for relasjonsmodell og teorier så ender lærerne med å konkludere ulikt i forhold til organisering av klasserommet. Selv med samme gruppe.

De har kanskje TENKT, men det er ingen klare retningslinjer for hva som egner seg, så i praksis velger den enkelte lærer det som passer han / henne. Og kanskje er det også sånn at noen lærere velger det som passer for SEG over det som passer for elevene.

Nå er ikke jeg pedagog, men jeg vil tro at det finnes mange likeverdige pedagogiske metoder, og det å finne en metode som fungerer for læreren, og som også fungerer for klassen, må jo være det aller beste. Men det burde gå an å ha en bedre oppfølging av resultatene i forhold til hvorvidt elevene greier seg gjennom et minimum i alle fall, uten at man må ty til karakterer og offentligjøring av nasjonale prøver.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvorfor ble det nådestøtet? Spør helt oppriktig, altså.

Kort sagt: fordi ansvaret for innhaldet i skulen og lærarane sin arbeidskvardag blir flytta frå det statlege nivået og ned på det lokale ("grunnskulen") og det regionale (vgs.), og når kommunen eller fylkeskommunen har tomme kasser og må "tenke alternativt" i forhold til finansiering og budsjett kan det resultere i meget rare tolkingar av både opplæringslov, læreplan, tilpassa opplæring, basisgrupper o.l.

[Polyanna]

Men, hvorfor er det en dårlig ting?

Går det på kompetanse eller ressurser eller noe annet?

[Vianne Rocher]

Jeg er på ingen måte noen ekspert på området, men dette opptar meg litt da jeg synes sykehusene utelukkende blir fremstillt negativt, når sannheten er en annen.

Det med at sykehuskøene må jo ses i sammenheng med pasientmassen. Man behandler langt flere sykdommer nå enn for noen år siden. Sykdommer som man før bare "måtte leve med", behandles og utredes på en helt annen måte i dag.
I tillegg er dagens pasienter noe helt annet.
De står mye mere på kravene, forlanger utredninger, skal ha second opinions osv. Dette er selvsagt enormt ressurskrevende for helsevesenet. Og disse køene kommer bare til å vokse, uansett hvem som styrer.

Det er pussig at man vil velge å stemme på FrP eller Høyre fordi man er misfornøyde med det gratis helsetilbudet man tar for gitt.
Resultatet av en slik regjeringskonstellasjon kan jo bli private sykehusløsninger(ja, for skatt skal vi iallefall ikke betale), og med det er det naivt å tro at det offentlige tilbudet kommer til å bli bevart slik det er i dag. Og da er vi plutselig i en situasjon der vi må betale for å få den best tilgjengelige hjelpen.
FrP mener at dette bare vil stimulere til konkurranse og dermed også økt kompetanse hos f.eks. legene som jobber i de offentlige sykehusene. Jeg tror derimot at de private sykehusene vil kunne skumme fløten av kompetansen i det offentlige da de aldri vil kunne konkurrere med dem om lønn etc.(og jeg kjenner mange leger som mener at de tjener alt for dårlig i det offentlige). Noe som kan bli slutten på det brede offentlige tilbudet vi har i dag. Har alle som stemmer blått råd til å betale helsehjelp selv?

Hvordan skal dette kunne bli en fin løsning for kronikere som ikke får fullverdig helseforsikring og dermed ikke har økonomi til behandling på private klinikker, langtidssyke som trenger å "bo" på sykehuset i lengre perioder osv. Det er dyrt å være syk, i Norge også, forskjellen på oss og andre land er at vi har fantastiske sykelønnsordninger, gratis sykehus og uføretrygd som gjør at vi ikke trenger å gå personlig konkurs om vi skulle være så uheldig.
Selvsagt er det ting som kan bli bedre, det er det jo alltid, men jeg tror ikke privat konkurranse vil bedre situasjonen for de som står i kø.

Jeg har forøvrig sansen for Venstre jeg også, men så lenge de er for kontantstøtte kommer jeg aldri til å stemme på dem.
Kontantstøtte er en integreringsfiendtlig tulleordning, synes jeg.

Blir det Høyre/FrP som går av med seieren i dag tror jeg nesten at jeg må flytte.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da går jeg ut fra at du synes det er helt OK at skolebarn i Jondal får et mye dårligere tilbud enn skolebarn i Levanger? :tenkt eksempel:
Du trenger ikke svare, det var er retorisk spørsmål. Stemmer man Høyre, eller FrP, synes man selvsagt at slikt er helt OK.

Nei, og derfor er jeg også tilhenger av at det skal være klare resultatkrav til skolene, og til lærerne. Det har UANSETT lenge vært sånn at det er kommunene som stiller skole-lokaler, som velger læreverk og kjøper bøker og materialle. Man skulle tro at dette også har noe med selve skoletilbudet å gjøre. Hvis det er sånn at lærerens arbeid har høyere kvalitet hvis han eller hun får lønnsøkning, da er jeg skremt. At lønn er viktig for rekruttering og stabilitet, ja, men hvis lærerne gjør dårligere jobb hvis de vet at lærere i nabokommunen har noen hundrelapper mer i måneden, da står det dårligere til med lærerstanden enn selv jeg antar.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvorfor ble det nådestøtet? Spør helt oppriktig, altså.

Som Alfa sier, det blir opp til kommunene å bevilge penger til skolene, det skaper ulikheter. Til dels store ulikheter. Klart at skoletilbudet ikke ble verre i alle kommuner, men jeg vil påstå at det ble det i mange. Kommunene kutter der de kan, ikke sant. Hva skal man egentlig med to lærere i hver klasse, det går jo tross alt sikkert bra med èn...Osv.
Jeg skjønner jo at Høyre ikke ser på dette som et problem, de er jo for ulikheter i samfunnet, men jeg oppfatter altså "stuntet" til Clemet som er sterkt bidrag til forverring i norsk skole.

Jeg ser at Mim er fornøyd med sin skole, det er jo bra. Jeg vil likevel ikke gi Høyre æren for det. Det har nok, som hun sier, mye med ressursterke foreldre og hvilket nabolag hun bor i å gjøre. De fleste skoler i Bergen kan nemlig ikke skryte av elevgrupper på 9 stk. Det vanlige er 25 + i de aller fleste timer.

Så ser jeg at Bina får mye pes; vel hun er kanskje litt på viddene på en del områder, men en ting har hun iallfall rett i: Lærere må også finne seg i kontroll. Vi er dessverre altfor lojale mot hverandre. Ikke misforstå, jeg er selvfølgelig for å støtte, hjelpe og å opptre lojalt mot kollegaer, men ikke for enhver pris. Jeg har jobbet på mange skoler og jeg må med hånden på hjertet si at jeg har truffet en god del lærere som ikke holder mål. Det kan være faglige ting det skorter på, eller det kan være handle om kommunikasjon med elevene og andre kollegaer. Jeg synes ikke lærere skal være hevet over kontroll, at man rett og slett bare skal ta deres ord for at de gjør Det Beste innenfor klasserommets fire vegger. Noen gjør ikke det. Dessverre. Jeg tror likevel ikke nasjonale prøver, eller karakterer på elevene fra 3.klasse er måten å "kvalitetssikre" lærere (eller skolen for den saks skyld) på. (Elevenes resultater har dessverre vel så mye med sosial bakgrunn å gjøre, som det har med læreren.) Det må stilles strengere krav til faglige og personlige kvalifikasjoner hos den enkelte lærer, før de slippes ut i yrket. Veldig mange får virkeligheten brutalt slengt i trynet når de kommer ut i yrkeslivet for første gang. Det må også bli bedre muligheter for skolene å følge opp den enkelte lærer. Klart man skal få hjelp og råd når man sliter- ingen er en førsteklasses lærer fra første sekund. Man kan også møte på ulike klasser på ulike tidspunkt som gjør at man av og til trenger mer støtte fra skolen enn man vanligvis gjør. Det er ikke slike ting jeg snakker om. Jeg synes bare ïkke at lærere skal ha en rett til å beholde jobben sin uansett hvor dårlig man utfører den. Det finnes jo en annen part i saken, nemlig elevene. Skal en klasse slite med en lærer i syv år, fordi ingen har rett til å stille spørsmålstegn ved det personen gjør (eller ikke gjør) i klasserommet. Vi må ikke miste elevenes rettigheter i all iveren etter å beskytte læreren. Jeg er klar over at jeg ikke snakker som en typisk lærer her, men jeg har såpass lang erfaring fra skolen at jeg ikke gidder å late som om alt galt som skjer der er politikere, foreldre, eller barnas feil. Det må være mulig å stille litt strengere krav til lærere uten at det nødvendigvis betyr at vi må sitte og fylle ut dokumentasjon 24-7, noesom igjen går på bekostning av forberedelse til undervisning. Jeg sitter ikke på fasiten her, men jeg synes skoledebatten er såpass viktig at alle sider av saken trenger å bli belyst.