Ingen myte dette ...

[Pebbles]

Nå har jeg lagt barn og har fått en såpass lang pause fra stønning&fakter at jeg har klart å opparbeide akkurat tilstrekkelig med sympati til å snakke med snill&varm stemme og tilberede et halsvennlig lite lørdagskveldsmåltid til Den Syke Mannen.

[Silence]

Hadde han hatt godt av et lite helgebesøk hos mammaen sin, kanskje?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Silence, her.

Hadde han hatt godt av et lite helgebesøk hos mammaen sin, kanskje?

Mammaen hans var innom her istad og pluttet veldig... Det var stor stas, tror jeg.

[Hondacrv]

til det med mamman hans.

[Libra]

Har ikke den sorten i hus. Jeg har SykMartyrTM. Det vil si, snufsing og yderst lett stønning og sukking - og hvis jeg forsøker å ordne med noe til han, så sukker han og sier nei takk. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på hva han egentlig vil oppnå eller ha. Jeg har forsøkt å spørre, men får til svar at han bare vil være i fred når han er syk. Men, jeg blir gal av den konstante sukkingen og snufsingen og føler likevel at det er noe han vil oppnå.

[Blånn]

Min mann påstår hardnakket at menn faktisk blir sykere enn kvinner (han leste det i en eller annen artikkel).... I dag er han forkjøla. Need I say more?

Og er han syk får han holde senga da, og ikke lide?

[GydaG]

Nå måtte jeg bare le høyt her, kjente igjen det meste ja, og da mannen lurte på hva jeg lo av fant jeg det best å ikke svare. Stakkars, han går jo også rundt og tror at han lider i stillhet.

[gullet]

En liten forkjølelse, feber eller vondt i magen, slår far helt ut. Han stønner og ynker seg og er synlig og hørlig syk.

Den gangen han virkelig var dårlig og var sengeliggende i mer enn fire måneder med dobbel prolaps i ryggen var det ikke et kny i mannen! Ikke et stønn - ikke et ynk!

Så når han blir stille er det på tide å sjekke.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Nå måtte jeg bare le høyt her, kjente igjen det meste ja, og da mannen lurte på hva jeg lo av fant jeg det best å ikke svare. Stakkars, han går jo også rundt og tror at han lider i stillhet.

Jeg tror at min også tror at han lider i stillhet.

[Libra]

Far e så syk, så syk - som bare far kan bli. Bittelitt selvinnsikt fra Halvdan Sivertense.
http://open.spotify.com/track/0LQE7DaxNF0SMPkSzQuvGq

[Esme]

Her bør vi ta opp en klassiker:

Man Cold fra Man Stroke Woman:

(Kilde: youtube.com)

Min klager ikke spesielt når han er syk tror jeg. Enten det eller så har han ikke vært syk, for jeg har ikke hørt noe enda. Men jeg har ikke merket sykdom heller egentlig.

Jeg kan anbefale å presse frem med snill stemme "du er helt nødt til å gå og legge deg og forsøke å sove det av". Det medfører med litt flaks at pasienten tar sykdommen sin og fordufter til et annet rom så det blir fred på stua.

Nå ler jeg så jeg rister her
Du vet vel at mannefeber 37,9 er det samme som damefeber 40,5?

Jeg har NULL medlidenhet med sutrende mannfolk som har sååå vondt! Når de har litt vondt i halsen that is ja. Når du forstår at de ikke er SÅ veldig syke. nd:

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Nå ler jeg så jeg rister her
Du vet vel at mannefeber 37,9 er det samme som damefeber 40,5?

Jeg har NULL medlidenhet med sutrende mannfolk som har sååå vondt! Når de har litt vondt i halsen that is ja. Når du forstår at de ikke er SÅ veldig syke. nd:

[Gerbera]

Jeg har også en mann som syter veldig, vel og merke FØR han blir syk, da kjenner han det i ryggen, og har vondt i halsen og jeg vet ikke hva som ikke dukker opp da.
Når han først blir syk, da blir han så syk, at han orker ikke si noe, langt mindre syte. Vet ikke hva det er med kroppen hans, men han får aldri vanlig forkjølelse, det blir alltid dobbeltsidig lungebetennelse og annet tull, et vepsestikk resulterte i sykemeldig og ubrukelig hånd i 14 dager, og en annen gang plutselig stakk det en rød klump ut av navlen. Den gikk det etterhvert hull på, og det rant verk, legen hadde aldri sett maken.

Da ringte han meg på jobben, og det hørtes omtrent slik ut; Han: "Jeg har så vondt i navlen jeg, hva tror du det kan være?" Jeg: "vondt i navlen?? Jeg er på jobb altså, dette får vi prate om når jeg kommer hjem". Jeg trodde jo han tullet.
Når jeg kom hjem var halve magen rød og knallhard, og den røde klumpen stakk ut av navlen.

Derfor, syt overhøres, men som andre her, blir det stille er det verdt å sjekke.

[Pappalille]

Mett har vært skikkelig syk én gang siden vi traff hverandre for over seks år siden, men han er typen som lider i stillhet. Blir liggende i sengen hele dagen, står ikke engang opp for å spise og så lurer han på hvorfor han føler seg så slapp. Men heller det enn Syt & Mas tm.

[Mauser]

På min gravstein skal det stå: Jeg sa jo at jeg var syk.

[Che]

Og Øystein Sundes sangtekster passer fint...
Hypokonderen står der med rompa i været
og pynter en nyoppgravd grav.
Den er tom som et høl, for han har gravd den opp sjøl,
og han synes det er et fint høl han har.
Han sitter på kanten og dingler med beina
og tenker at sånn kan det gå.
Og han synes han er nødt te' å sett' opp ei støtte,
og under hans navn skal det stå:

Hva var det jeg sa? Hva var det jeg sa?
Nå kan du ha det så godt din fordømmade doktor,
for her ligger jeg, din udugelige blei!
Hva var det jeg sa? Hva var det jeg sa?
Jeg var aldri helt frisk, men litt døds-sjuk hver dag,
men du trudd'ikke på meg, samma hva jeg sa.
Hva var det jeg sa? Hva var det jeg sa?

Forøvrig overgår jeg mannen min med høye kneløft. Når han er syk legger han seg på rommet og sover. Jeg vaser rund og akker meg og later som om jeg ikke kan legge meg for da må mannen ta begge unga alene. (At han da må ta begge unga + meg bryr jeg meg visst fint lite om, gitt)

- I tillegg ringer jeg selvfølgelig mamma og forteller at jeg er syk.

[Matilda]

Jeg får vel melde meg som sutrende og patetisk sjukling sammen med Teofelia og Polyanna jeg. Jeg har litt vondt av de sutrende mennene som nevnes i tråden, for jeg kjenner meg litt igjen ...

Jeg takler det generelt dårlig når kroppen miin ikke har det optimalt - om jeg er for varm eller for kald, har lavt blodsukker eller må på do, så blir jeg gretten lenge før jeg merker selv at det et eller annet. Og så er jeg altså ikke så veldig flink til å være sjuk (eller gravid, viser det seg). Nå nesten halvveis i svangerskapet er det egentlig utrolig at mannen ikke har bedt om skilsmisse. Og jeg rakk så vidt å bli gravid før vi giftet oss ...

Mannen min derimot, han er aldri sjuk og sutrer enda sjeldnere, han er sånn som blir innesluttet når han ikke har det helt bra. Heldigvis tar han min sutring med godt humør. Jeg fortalte akkurat om tråden og at jeg følte med de stakkars mennene, og da gliste han og syntes det var min plikt å svare i tråden.