Kjenner du noen som overbeskytter barna sine?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

Hun klippet altså seigmenn med tanke på kvelningsfare? Eller fordi de var vanskelige å tygge? Når man klipper en seigmann i to går den jo fra en ganske trygg størrelse til sitte-fast-i-halsen-størrelse med et lite klipp.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

:noterer meg ikke-vellykket fjaseforsøk:

[Mjau]

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som overbeskytter så veldig nei.

Jeg tror alle har områder der de beskytter mer enn nødvendig, og andre områder man lar barna utforske mer. Det handler vel om egne erfaringer tenker jeg. Om man feks falt ned fra et tre som liten og fikk kraftig hjernerystelse og er redd for høyder kan man kanskje bli litt overbeskyttende i forhold til klatring?

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

[Tallulah]

Nei, ikke overbeskyttelse, men jeg syns noen diller for mye.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hun klippet altså seigmenn med tanke på kvelningsfare? Eller fordi de var vanskelige å tygge? Når man klipper en seigmann i to går den jo fra en ganske trygg størrelse til sitte-fast-i-halsen-størrelse med et lite klipp.

Mener hun var redd for at han skulle glemme å tygge eller noe. HUn klippet krokodillene opp.

[Polyanna]

Vi diller for mye.

Særlig når vi trenger å få i dem mat, pga. total blodsukker-meltdown. DA er servicenivået høyt da! (Da SER jeg himlingen rundt meg, men vi blir litt desperate, når det vi VET hjelper på ALT er mat. Straks, med en gang)

[Ole Brumm]

Nei egentlig ikke, selv om jeg til tider reagerer på enkelte ting.

Folk jeg ikke kjenner derimot: f.eks på flyplassen blant annet har jeg sett mange i den kategorien som ikke lar barna sine leke fritt i barne-flyet på flesland. Eller foreldre som ikke lar barna sine klatre i skråningen ved lekeplassen osv.

Til tider er barnehagepersonalet mer forsiktig enn hva jeg er, når størsten klatrer i trær blant annet.

[Blåbær]

Jeg diller nok med Storebror til tider, men han trenger litt dilling.
Lillebror trenger ikke dilles med. Ulike barn, ulike personligheter, ulikt behov for service.

Jeg ser enkelte himmler litt med øyene, men det får de bare gjøre.
Vi tar det steg for steg.

[Harriet Vane]

De som er mer opptatt av sikkerhet enn meg (enn meg!?!) er hysteriske, de som er slappere enn meg er latsabber.

Næsj, så mange overbeskyttere kjenner jeg ikke, men noen hønemødre kjenner jeg, riktignok. Jeg diller selvsagt klitt, men ikke all verden. Det er noe med å møte ungene på deres følelser og behov, særlig når de er bittesmå. de skal ALDRI føle seg sviktet, glemt, forlatt eller ubetydelige. En baby skal stole på å bli tatt opp, trøstet, få mat eller kos.

Vi diller kanskje litt om natten, men da er vi så trøtte at vi ikke er i stand til å kjøre noen god konsekvent linje. Ellers er vi ganske flinke, eldste har en del oppgaver og utfordringer i heimen, og vi spør ikke hva de har lyst til dersom det ikke finnes alternativer. Det er seriøst det DUMMESTE jeg vet: "vil du ha mat?", "vil du legge deg?" "Skal vi går ut?". Hvis det ikke er noe valg, så skal man ikke presentere det som om det var det. For hvis ungen svarer "feil", så må man overkjøre dem og hva er da poenget med å gi valgmuligheter?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.

Dette har eg også observert! Eg tar eit fag på Mat-nat no i forbindelse med phd-arbeidet mitt og ser at mykje har forandra seg sidan sist eg var der i 2001! Studentane er utrulig storforlangande. Forelesning kl 08.15 var fullstendig uaktuelt. Og ikkje etter lunsj på fredagar. Og heller ikkje på mandagar i tilfelle dei vil ta langhelg. Og all lærdom skal inn med teskei. Ikkje søren om det skal vere lov til å spørre om noko på eksamen som ikkje har blitt nevnt eksplisitt på forelesning. Og viss dei ikkje får A går dei rett til foreleser og ber om forklaring.
Samtlige av dei eg har snakka med på kurset forventar at toppjobbane står i kø og ventar på dei når dei er ferdig utdanna om nokre år. Eg prøvde å ymte frampå om at dei kanskje måtte innom eit par-tre jobbar og samle erfaring før dei kunne få drømmejobben, men det berre fnyste dei av.

Men dette er kanskje litt avsporing i forhold til det tråden dreier seg om. Oppførselen til desse studentane er vel eit resultat at såkalte curling-foreldre og ikkje nødvendigvis at dei har blitt overbeskytta.

Det mest framtredande eksempelet eg ser på overbeskytting er enkelte foreldre som ikkje vil la ungane gå aleine til skulen før dei er 11-12 år.
Eg gjekk 3 km aleine eller saman med andre barn frå eg var 7 år. Skulevegen kan vel ikkje ha blitt SÅ mykje farligare? Sålenge det er fortau og fotgjengerfelt syns eg at det må vere mulig å lære dei opp til å gå uten voksne frå dei er 8 i alle fall.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For å svare på HI. Nja, ikke egentlig. Selv om jeg lo så jeg datt av stolen da venninnenmin forklarte at hun hadde godterisaks i kjøkkenskuffen! For å klippe seigmenn og slikt i to for den 4-5 år gamle gutten sin! Ja, han fikk ikke spise knekkebrød før han minst 4 år heller pga kvelningfare. HUn har heldigvis kommet seg litt med barn nummer to - en meget aktiv jente.

Oi, det var kanskje litt i overkant ja. Jenten til ene venninnen min fikk ikke drops før i fjor jul var det vel, da var hun nesten 4. Dette fikk hun av meg, som ble lang i fjeset da hun fortalte at hun ikke hadde fått drops før, fordi hun var redd for at de skulle bli sittende fast i halsen.

[Simone]

Eg kom forresten på ein episode frå i sommar på Gran Canaria som eg har tenkt mykje på i ettertid.
Dette var på Sunwing Resort i Arguineguin.
Ein norsk familie som havna ved sida av oss ved barnebassenget fleire av dagane hadde ei meget overbeskyttande og på grensa til hysterisk mor. Eldstejenta var vel ca 8-9 år og blei tvungen til å ha på seg armringar og badering i barnebassenget. Sjølv om vatnet berre rakk ho til midt på låret på det djupaste. Eit par gangar prøvde ho seg på å gå ut i vatnet uten flyteinnretningar på seg, men då blei mora rasande sint. Tok ho hardt i armen og drog ho opp på land igjen for så å skjelle ho ut. Dei andre ungane i bassenget såg jo kva som skjedde og jenta blei skikkelig flau, stakkars. Begynte å grine og følte seg nok ganske dum sidan ho var den einaste i skulealder som måtte ha armringar og badering.
Eg vurderte å komme med ein forsiktig kommentar om dybden på vatnet og den ekstremt lave sannsynligheten for drukning, men eg beit det i meg. Får endå vondt inne i meg av å tenke på denne jenta. Men det kan jo ligge meir bak enn det eg veit. Kanskje denne mora har opplevd at nokon som stod ho nær har drukna. Likevel syns eg kanskje ho heller burde søke hjelp til å takle frykta framfor å la det gå utover ungane.

[Gwen]

Hvis det er overbeskyttende å isolere et lite barn fra omverden fordi hus man besøker ikke er barnesikret, andre barn leker som barn gjør og lille barnet har litt fremmedfrykt (klart man har det når man ikke møter andre mennesker!!) så - Ja - da jeg kjenner noen som er overbeskyttende.

:er irritert for noe som sikkert ikke skal tas opp på nett:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av LilleLeo, her.

Jenten til ene venninnen min fikk ikke drops før i fjor jul var det vel, da var hun nesten 4.

Altså, sønnen min er 4,5 år, og har aldri fått drops. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne engang.

Nei, jeg kjenner ingen som overbeskytter barna sine.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg kan skrive under på dette. Det er en prøvelse å undervise denne hopen til tider. "Hva, må jeg levere oppgave selv om jeg er på toukers sydentur til Ayia Napa akkurat da?!" :skingrestemme: :marsjerer til instituttkontoret for å klage:

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Altså, sønnen min er 4,5 år, og har aldri fått drops. Kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne engang.

Ikke min heller. Vi spiser ikke drops heller, da - men jeg ville ikke kjøpt det til ham. Han har fått slikkepinne 2 ganger, da. :grei:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Ikke min heller. Vi spiser ikke drops heller, da - men jeg ville ikke kjøpt det til ham. Han har fått slikkepinne 2 ganger, da. :grei:

Det har min også fått, men det betinger at han sitter stille. (Og det er ikke jeg som kjøper kjærlighetene, det er sånt han finner i godteposer fra bursdager.)

[Ru]

Min får drops, og kjærlighet på pinne/slikkepinne. Og hopper og turner i sofaen mens han inntar det hele.
Jeg er uansett god på å fiske ut ting som sitter fast i halsen, så det går så fint så.
Men blåserør, det kommer han A L D R I til å få av meg. :kjenner på arret i ganen:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg kjenner noen overbeskyttere ... Jeg kjenner en haug som til tider har høyt servicenivå, på seg selv kjenner man andre etc.

[Intrigue]

Å gjett om jeg gjør. Det som er så synd er at de barna som blir overbeskyttet ofte er de som virkelig trenger å få prøve seg. Kjenner foreldre til blindebarn som ikke lar de prøve på en ting. Det de trenger mest av alt er erfaring. Ikke at en skal kaste de verken på dypt vann eller ut på E18, men la de prøve hverdagens utfordringer. Ikke frata dem muligheten til å lære og skaffe seg erfaringer på godt og vondt