Til Vimsen, Bergljot + andre interesserte

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Men alikevel blir jeg veldig irritert av det du kaller overdrivelser, det ødelegger også diskusjoner og det får meg til å føle at man prater til veggen/døve ører. Jeg får følelsen av dramatikk og hysteri (ups, enda et oppbrukt ord…) som får meg til å lure på hvor fastlåste de er i RL.

På nettet får vi veldig begrensede inntrykk av dem vi "snakker" med, i forhold til i RL. Jeg tror at man veldig ofte reagerer på nettdiskusjoner litt ut fra hvem dem man snakker med minner om, av dem man kjenner i RL.

Jeg har ganske mye RL-erfaring med erfarne diskusjonspartnere som har tenkt grundig gjennom sakene, og som bruker spissformuleringer, sleipe retoriske grep og andre diskusjonsteknikker, og min erfaring er at de som bruker disse teknikkene sjelden er spesielt hysteriske eller fastlåste, men bare er drevne i å diskutere på dette retoriske nivået (hvis man kan bruke et slikt begrep). Derfor blir jeg sjelden provosert eller oppgitt av slike metoder, dersom jeg føler at det ligger gjennomtenkt argumentasjon i bunnen. Det er sjelden følelsespreget drama som ligger bak, det er heller snakk om folk som har et avslappet forhold til debatt, og synes det er morsomt å diskutere spissfindig mer eller mindre for diskusjonens egen del. Og som er interessert i (og i stand til) å ta mot andres synspunkter og erfaringer, dersom de formuleres og begrunnes på en saklig og fornuftig måte.

Innlegg som er preget av at man ikke har tenkt særlig mye gjennom saken eller har særlig gode argumenter, men tviholder på meningene likevel, og tar all motbør og alle spissfindigheter som slemme personangrep, har jeg adskillig vanskeligere for å svelge. Kanskje fordi det ligger så langt unna den typen diskusjoner jeg er vant til (og setter pris på) i RL.

Det er klart at når jeg reagerer negativt på noen, eller på noe de sier, så er dette gjerne like mye på grunn av meg som på grunn av dem. (Og det gjelder selvsagt alle andre også.)

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

På nettet får vi veldig begrensede inntrykk av dem vi "snakker" med, i forhold til i RL. Jeg tror at man veldig ofte reagerer på nettdiskusjoner litt ut fra hvem dem man snakker med minner om, av dem man kjenner i RL.

Jeg har ganske mye RL-erfaring med erfarne diskusjonspartnere som har tenkt grundig gjennom sakene, og som bruker spissformuleringer, sleipe retoriske grep og andre diskusjonsteknikker, og min erfaring er at de som bruker disse teknikkene sjelden er spesielt hysteriske eller fastlåste, men bare er drevne i å diskutere på dette retoriske nivået (hvis man kan bruke et slikt begrep). Derfor blir jeg sjelden provosert eller oppgitt av slike metoder, dersom jeg føler at det ligger gjennomtenkt argumentasjon i bunnen. Det er sjelden følelsespreget drama som ligger bak, det er heller snakk om folk som har et avslappet forhold til debatt, og synes det er morsomt å diskutere spissfindig mer eller mindre for diskusjonens egen del. Og som er interessert i (og i stand til) å ta mot andres synspunkter og erfaringer, dersom de formuleres og begrunnes på en saklig og fornuftig måte.

Innlegg som er preget av at man ikke har tenkt særlig mye gjennom saken eller har særlig gode argumenter, men tviholder på meningene likevel, og tar all motbør og alle spissfindigheter som slemme personangrep, har jeg adskillig vanskeligere for å svelge. Kanskje fordi det ligger så langt unna den typen diskusjoner jeg er vant til (og setter pris på) i RL.

Det er klart at når jeg reagerer negativt på noen, eller på noe de sier, så er dette gjerne like mye på grunn av meg som på grunn av dem. (Og det gjelder selvsagt alle andre også.)

Ja, det er nok riktig det du sier. Jeg synes at jeg ser to kategorier, de som du nevner og de som er på drama/hysteri/fanatisk/snerpete/oversnusfornuftig-siden. De sistnevnte er jo selvfølgelig de mest irriterende.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Ja, det er nok riktig det du sier. Jeg synes at jeg ser to kategorier, de som du nevner og de som er på drama/hysteri/fanatisk/snerpete/oversnusfornuftig-siden. De sistnevnte er jo selvfølgelig de mest irriterende.

De finnes, de også, helt klart. Jeg mente bare å skissere hvorfor jeg lar meg provosere mer av de som sier "å jasså, du din perfekte mor!" enn av de som sier at det grenser mot omsorgssvikt å gi barn sukker. Begge deler er usaklige, men den første typen irriterer meg mer. (Og dette henger sammen med meg også, det betyr ikke at de helt objektivt sett er teitere eller dårligere.)