Å identifisere siktede i straffesaker

[Mei]

Jeg registrerer at media i flere saker den siste tiden har valgt å gå ut med navn og bilde på siktede i straffesaker. Eksempler er "lommemannen" og nå den 18-år gamle gutten som har tilstått drapet i Trøndelag. Jeg forstår ikke hvorfor det er nødvendig å gå ut med bilde og navn på denne måten, og lurer på om noen med bedre innblikk i medieverdenen kan opplyse meg om hvorfor det gjøres. Er det en allment akseptert ekstra-straff?

[Blondie]

Dette er en et fenomen som kommer andre steder fra. I England har det for eksempel vært praktisert slik i flere år. Det er jo forskjell på avisene også, ikke alle velger å identifisere.

Jeg jobber i en fylkesavis og vi er generelt veldig forsiktige med å identifisere siktede. Det har jo selvsagt også sammenheng med at det er et mye mindre nedslagsfelt og mye større sjanse for at naboen leser det. Etter min mening er det sjeldent relevant hvem siktede og offer er og i denne drapssaken hvor 18-åringen drepte 15-åringen, synes jeg det bare blir ekkelt invaderende å vite navnene deres. (hvilket selvsagt er Dagbladet og VGs motiv, et drap er jo ingen big deal lenger.)

[Gaia]

Jeg har faktisk reagert på dette selv. Når det gjelder Lommemannen antar jeg at begrunnelsen er at det er særskilt offentlig interesse i å vite hvem denne personen er, ikke minst siden gjentakelsesfaren nok må sies å være til stede i hans tilfelle. Jeg reagerer mer på at 18-åringen som drepte en 15-åring (og har innrømmet det) omtales ved navn. Jeg oppfatter det som et mulig brudd på Vær Varsom-plakatens 4.7. Problemet med disse bestemmelsene er at de kun er etiske retningslinjer og derfor ikke kan håndheves i rettsvesenet. Når en straffbar handling dessuten er innrømmet av den siktede vil en publikasjon av siktedes navn heller ikke være å anse som injurierende.

Opprinnelig lagt inn av Vær Varsom-plakaten

4.7 Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Jeg kan ikke se at det foreligger et berettiget informasjonsbehov når det kommer til drapsmannens navn i den sist omtalte saken. Det holder at hele bygda vet hvem han er, hele Norge trenger ikke vite det.

[Mei]

Ja jeg reagerer også ganske sterkt på å bli møtt med navn og bilde på den måten tabloidene gjør. I tillegg må det jo være en enorm ekstra belastning for pårørende og den siktede selv. Skal de ikke få lov å en gang legge det bak seg og starte på nytt uten at hele Norge er informert om hvem de er?

Det jeg egentlig lurer på er vel egentlig; hvorfor er det lov?

[Polyanna]

I Lommemannsaker så var det uansett så mye som var kjent at det var bare tullete å ikke si navnet også, syns jeg.

Saken med 18-åringen kjenner jeg ikke så godt.

[Gaia]

Det er en avveining mellom informasjons- og ytringsfriheten og krav til vern av privatlivets fred.

[Dali]

Jeg syns ikke det burde være lov pga belastningen for de pårørende. Imidlertid er saken med 18-åringen i et lite lokalsamfunn, og alle vet med tiden hvem det er snakk om. Hvorfor jeg trenger å vite det er en annen sak, det er meg revnende likegyldig.