Velferdsstatens høst?

[bina]

Interessant tema.

Jeg kjenner at jeg er mye på linje med Polyanna. Jeg tror ikke vi har råd til velferdsstaten lenger. Mange av de ordningene vi har i arbeids- og samfunnsliv i dag er bygd opp i en tid hvor det var oppgang og optimisme. Kanskje var det velferdsstatens vår? Så har dette fått fungere en tid, og fra at man i velferdsstatens vår var glad for de godene man fikk, så begynte man å ta dem for gitt.

I velferdsstatens vår fikk folk noe de ikke hadde hatt før. Og de visste at det ikke var noen selvfølge, for de hadde opplevd andre tider. Men etter hvert skiftet fokus fra positivt, og over til rettigheter og KRAV. Fra å være takknemlig for det man får, snus fokus til å være misfornøyd med det man ikke får, og ikke minst granske alt av lovverk for å se om ikke dette er noe man har KRAV på.

Ta for eksempel sykelønnsordningen. For en som er kronisk syk, eller har et kronisk sykt barn, er dette gull verdt. Det å vite at du har økonomisk trygghet selv om du selv eller barnet ditt blir sykt, det er viktig, og det er bra. Men det er en del som utnytter ordningen også. Sykefraværstallene og utviklingen her til lands vitner om det.

Jeg husker min første jobb etter endt utdanning, da var ikke IA-avtalen kommet ennå, og vi hadde egenmelding inntil 3 dager i strekk, inntil 4 egenmeldinger pr. år. "En tredagers" var et begrep. Noen kunne sitte og regne på det og fortelle at "nå har jeg en tredagers til gode" og lignende.

Da IA-avtalen kom og vi fikk utvidet til 8 dager i strekk, inntil 24 enkeltdager i året, så var jo tanken at man skulle redusere det legemeldte sykefraværet, og redusere belastningen på helsevesenet, gjennom at folk med influensa, vannkopper, omgangssjuke osv kunne ta de dagene de trengte for å bli frisk, uten å gå til lege med ting som legen ikke kan gjøre noe med. Men for mange kom jo disse 24 dagene i tillegg til sykemeldingene.

Og slik som det er i dag så koster det meg ingenting om jeg blir hjemme fra jobben. Dette er selvsagt et godt ideal, men jeg tror ikke samfunnet har råd til det lengre, med det høye sykefraværet som vi ser. Og det ser jo ikke ut til å ta noen ende heller.

Jeg tror derfor bestemt at velferdsstaten er kommet til høst. Nå nærmer det seg vinter. Og vi har ikke råd til å opprettholde det man kjempet fram for tiårs siden. Nå må vi kutte i velferdsordninger, og det vil svi for mange.

Jeg har hørt fra NAV at de er frustrerte fordi de ønsker å opprettholde IA-avtalen, men innser at så lenge sykefraværet fortsetter å øke, så må noe gjøres. Det er ingen som ønsker det, men til slutt må man skyve ansvaret tilbake fra samfunnet og til enkeltindividet.