Skulle du ønske du var religiøs?

[MissS]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Ja, noen ganger har jeg ønsket å kunne tro på noe.
Det høres så "enkelt" og trygt" ut noen ganger.
Enkelt fordi man på en måte kan legge "ansvaret" over på noen andre for hvordan ting skal gå.
Trygt fordi man nok sikker tføler noen passer på en uansett.

Samtidig føler jeg meg veldig sterk som klarer å finne den styrken jeg trenger inni meg selv, og fra de rundt meg, uten å måtte ty til noe jeg selv ikke tror finnes.

Signerer!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har også fått reaksjon fra en ateist en gang fordi min tro skurret med hans fiendebilde. Det var ganske interessant. Han var selverklært ateist, men hadde en brokete religiøs bakgrunn. I hans øyne var jeg IKKE kristen fordi jeg ikke passet inn i hans bilde av hvordan kristne skulle være og det var tydelig forstyrrende for ham. Det var veldig mye mer irriterende visstnok enn om jeg hadde passet inn i fiendebildet hans.

Jeg kan godt tenke meg at det kan skje, det du forteller her. Det er en del ateister som er like fanatiske og militante som den verste svovelprest fra Vestlandet.

Men fordommene svinger begge veier og man merker dem best, den man får mot seg. Jeg har også forstyrret dypt religiøse mennesker på den måten at jeg også har en streng moral og etikk. Det kommer veldig uventet på en del, at om man ikke tror på en Gud så stjeler man og lyver man fortsatt ikke, og at hjelpsomhet og nestekjærlighet kan man føle og utvise selv om man ikke bekjenner seg til en tro.

[Ullvott]

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

Rasjonelt sett ikke. Men avogtil, når jeg hører/leser om grufulle hendelser, skulle jeg nok ønske å kunne ha noe tilsvarende å finne trøst i, av typen 'de har det ihvertfall godt der de er nå'.

Jeg føler det også sånn. Særlig når jeg hører om barn som har vært gjennom et helvete og dør skulle jeg ønske de kom til et fantastisk sted, men innerst inne tror jeg ikke det. Forøvrig i hverdagen lever jeg godt uten religion eller tro på høyere makter, gud, en kraft eller hva man kaller det.

[Pepper Lemon]

Nei, jeg har aldri ønsket å være religiøs. Jeg synes jo egentlig det er rart å skulle ønske at man trodde annerledes enn man gjør. Som ateist ville jeg jo da ønske å bli bedratt. Og hvem vil vel det?

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.

Word. Det er på grensen til sosialt uakseptabelt å si at man ikke tror på noe, ikke engang gjenferd eller healing. Folk antar at man tror på supernatural stuff, men antar samtidig at man ikke praktiserer noen religion. Er min oppfatning. I de sosiale sammenhenger jeg har tråkket uti det med begge føtter har mitt inntrykk vært at å være ateist er like rart som en som er praktiserende kristen. (Altså ber aftenbønn, går i kirken på søndager etc.)

[Mamma Rosa]

Absolutt ikke.
Og så er jeg glad for at de eldste ungene har kommet frem til på egenhånd at de ikke er troende.

[Frost]

Nei det skulle jeg virkelig ikke ønske. Hadde som Esme, barnetro, og følelsen av å være overvåket til enhver tid.

[Jessica]

Hattifnatten: Dette syns jeg er et veldig spennende tema, og veldig viktig. Her berører du det helt grunnleggende i manges oppfatninger.

Jeg har selv tatt avstand fra kristne miljøer tidligere, og holder en viss avstand nå, pga at det blir for "voldsomt" når de bruker sine kristne begreper. Jeg følte meg fremmedgjort, mens det de ønsket var å inkludere meg i det kristne fellesskapet. De oppnådde det motsatte. Jeg tok avstand. Jeg var ikke på deres ståsted. Jeg var ikke på søken etter en tro. Jeg var i miljøet for jeg var glad i å synge, og det var det eneste tilbudet for å få synge i et kor.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I de sosiale sammenhenger jeg har tråkket uti det med begge føtter har mitt inntrykk vært at å være ateist er like rart som en som er praktiserende kristen. (Altså ber aftenbønn, går i kirken på søndager etc.)

Samme oppfatning har jeg. Den mest sosialt aksepterte religiøse troen er når folk sier "Jeg tror på noe, ikke på Gud, men at det er en positiv kraft der ute, og jeg tror det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet ennå noe om". Helst uttalt med litt drømmende tonefall mens de stirrer på noe langt vekk der i horisonten …

(At folk får seg til å si ting som er så klisjé uten å sette noe i halsen eller fnise er for meg et stadig under.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Samme oppfatning har jeg. Den mest sosialt aksepterte religiøse troen er når folk sier "Jeg tror på noe, ikke på Gud, men at det er en positiv kraft der ute, og jeg tror det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet ennå noe om". Helst uttalt med litt drømmende tonefall mens de stirrer på noe langt vekk der i horisonten …

(At folk får seg til å si ting som er så klisjé uten å sette noe i halsen eller fnise er for meg et stadig under.)

Jammen sånn er det jo. Det er aller enklest å si verken-eller og både-og. Så slipper man å tråkke andre på tærne. Slipper å diskutere med de som mener motsatt av en selv. Erklærer man seg som ateist eller kristen så har "alle" lov til å mene noe og stille deg til veggs og kjøre deg på fakta-spørsmål i håp om å "ta" deg på noe, og ikke minst blir man stilt til ansvar for alt "alle de andre" med samme tro (eller mangel på tro) har gjort gjennom årtusener...

Så ja, jeg blir også lett drømmende i blikket, og svarer ikke egentlig på spørsmålet.

[Ole Brumm]

Jeg trives med den troen jeg har, enkelt og greit.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jammen sånn er det jo. Det er aller enklest å si verken-eller og både-og. Så slipper man å tråkke andre på tærne. Slipper å diskutere med de som mener motsatt av en selv. Erklærer man seg som ateist eller kristen så har "alle" lov til å mene noe og stille deg til veggs og kjøre deg på fakta-spørsmål i håp om å "ta" deg på noe, og ikke minst blir man stilt til ansvar for alt "alle de andre" med samme tro (eller mangel på tro) har gjort gjennom årtusener...

Så ja, jeg blir også lett drømmende i blikket, og svarer ikke egentlig på spørsmålet.

Nemlig! Det har vi sett i diskusjoner her på FP også. Dermed er det vanskelig å plassere seg selv i en "bås" for da kommer masse erfaringer som ikke passer i MIN "bås", og det er ikke MEG. For JEG er MEG. Du er DEG osv. Vi har ulike ståsteder, erfaringer osv.
Kulturbegrepet er alltid i utvikling. Slik er det også med tro. Det å tro er ikke noe som står stille. Vi mennesker endrer oss, samfunnet også og selvsagt også vårt "verdensbilde". Det jeg liker med det som noen kaller New age er at det er ikke bare EN måte å tro på. Det å være troende er et mer vidt begrep enn å være kristen eller muslim osv. Jeg tror mer på at troende kan forenes enn religionene. Agnostikere kan også ha plass der. Det å akseptere at noen ikke tror på noe som helst er også et ståsted man skal respektere. Vi har tross alt våre ståsteder og det finns ikke noe som er riktig eller galt.

[vixen]

Begrepet religiøs bruker jeg personlig om folk som tror på gud (-er), men også om buddhister (og noen andre store trosretninger) selv om de ikke har noen gud. Jeg synes ikke "religiøs" har en negativ klang. Jeg bruker ikke "religiøs" om folk som tror på spøkelser eller krystaller og auraer, selv om det og definitivt har en åndelig side.

Verdier og overbevisninger som noen nevnte over her mener jeg ikke faller inn under dette, selv om det styrer mitt tankesett og handlinger like mye som en ev gudstro gjør med noen andre.

Blir jo helt kokko å diskutere når man bruker begrepene forskjellig, men artig å høre hva folk legger i begrepene.

Jeg definerer meg ikke som religiøs eller troende selv om jeg så klart har verdier.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er sørlending og kristen... og sikkert selvgod i dine øyne.

Nå er det ikke meningen å dra alle over en kam. Jeg refererer til det kristne miljøet jeg er oppvokst i, som var et dømmende og pietistisk miljø. Jeg er veldig glad jeg kom meg ut av det før det rakk å gjøre ytterligere skade. Jeg mener absolutt ikke at alle som er sørlendinger og kristne er selvgode. Klønete formulering av meg, sorry, burde ha forklart meg bedre.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Samme oppfatning har jeg. Den mest sosialt aksepterte religiøse troen er når folk sier "Jeg tror på noe, ikke på Gud, men at det er en positiv kraft der ute, og jeg tror det er mye mellom himmel og jord som vi ikke vet ennå noe om". Helst uttalt med litt drømmende tonefall mens de stirrer på noe langt vekk der i horisonten …

(At folk får seg til å si ting som er så klisjé uten å sette noe i halsen eller fnise er for meg et stadig under.)

Jeg har også veldig samme oppfatning. Det aller, aller viktigste i dag, er å være åpen. Man må for guds skyld (pun intended) ikke ha gjort seg opp en mening om noe, og avfeie det som svindel, usannsynlig eller uinteressant. Da er man dessuten også automatisk nedlatende og arrogant. Det er temmelig fascinerende, sosialt sett.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg har også veldig samme oppfatning. Det aller, aller viktigste i dag, er å være åpen. Man må for guds skyld (pun intended) ikke ha gjort seg opp en mening om noe, og avfeie det som svindel, usannsynlig eller uinteressant. Da er man dessuten også automatisk nedlatende og arrogant. Det er temmelig fascinerende, sosialt sett.

Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

[rine]

av Esme. Det er fascinerende (og ikke så rent lite morsomt) med de som kikker ut i lufta og sier at de "tror på noe."

Og så forstår jeg meg ikke helt på overskriften i denne tråden. Å ønske å være religiøs? Enten er man det, eller så er man det ikke. Og er man det ikke, er det vel ikke noe man går rundt og ønsker at man var?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

Der er jeg uenig. Noen er ukritiske, men mange baserer sin tro på hva de selv har erfart. Det betyr ikke at de ukritisk og tror på alt..

[Amelie]

"Opprinnelig lagt inn av allium, her.
Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

Opprinnelig lagt inn av jessica

Der er jeg uenig. Noen er ukritiske, men mange baserer sin tro på hva de selv har erfart. Det betyr ikke at de ukritisk og tror på alt..

Enig med Jessica.

[Pia]

Fnis. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi vet, sagt med en stemme som skriker "stakkars deg som er så naiv/arrogant/uvitende osv som ikke tror på noe". Sånne ullne klisjestrofer får meg til å ville viske til dem i søvne at det er på tide å ta et standpunkt istedetfor å helgardere seg alle veier.

Jada, jeg vet at det ikke er så lett, det er bare så vanskelig for meg å forstå. Hodet mitt funker ikke sånn.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nja... jeg har inntrykk av at mange synes det er helt greit å avfeie etablert religion som alt det du sier her. Samtidig som de ukritisk svelger alt av nyreligiøsitet, "åndelighet", og "det er mer mellom himmel og jord..".

Jeg er enig i at det er helt OK å disse kristendommen, men da er det nettopp dogmene og ritualene og fordømmelsen man latterliggjør. Å være veldig tydelig på at man ikke TROR på noe, annet enn at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder, det er temmelig PUK. Og mer jo eldre jeg blir, opplever jeg.

Særlig er det visst veldig uhørt å påstå at sånne tv-shows med synske og helbredende mennesker kan være juks og fanteri, og at snåsamenn er fjas.