Sv: Redd for døden og holdning til eutanasi
Jeg er ikke redd for å døden, men jeg blir livredd ved tanken på å forlate de jeg er glad i. Dere ser forskjellen?
Jeg har hatt nære slektninger som har nektet å ta imot livreddende behandling (min bestefar ville ikke operere svulsten i hjernen selv om han fikk brukbar prognose). De følte at deres tid på jorden var forbi og ikke trengte å leve videre. Dette respekterer jeg fullt ut. J
eg har også opplevd å se min bestemor gjennomgå et smertehelvete grunnet tykktarmskreft. Det er få jeg har elsket mer betingelsesløst enn henne, men på en måte hadde det vært greit om hun hadde fått kunne dø uten smertene hun gjennomgikk den siste tiden. På bakgrunn av den erfaringen tror jeg at jeg er for eutanasi, men jeg ser at det blir uhyre vanskelig å vite hvor man skal trekke grensene.
__________________
Snuppa 05, Knerten 07
|