Er du en slik mor eller far som du skulle ønske?

[Pasta]

Tja. Jeg kunne helt klart vært mer tålmodig og kjeftet mindre, men vi har veldig mye gøy sammen, vi er flinke til å be om unnskyldning når vi gjør dumme ting og vi gjør ganske mye hyggelig sammen.
Jeg prøver å ikke legge lista for høyt.

[Ullvott]

Det er interessant å se folks perspektiv på ting. Og det er klart at folks terskel for hvor mye stress og trass man takler er forskjellig. Jeg har liksom ikke helt funnet mekanismene som hjelper meg gjennom de mer strevsomme dagene.

Jeg blir stadig like imponert når jeg f.eks i barnehagen ser foreldre om alltid klarer å snakke med rolig og dempet stemme til sine små håpefulle. I alle fall tilsynelatende. Men jeg ser jo også at de av oss som har to tette som er ganske små enda ofte er litt villere i blikket enn de som skal hente ett barn eller har større barn.

Jeg blir rett og slett litt satt ut av hvor tappende jeg opplever det når storesøster på 3,5 f.eks nekter å ta på seg jakke, eller lue eller vinterstøvler når det er kuldegrader og jeg samtidig må få klær på lillebror på to, som er mer eller mindre samarbeidsvillig.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Jeg blir rett og slett litt satt ut av hvor tappende jeg opplever det når storesøster på 3,5 f.eks nekter å ta på seg jakke, eller lue eller vinterstøvler når det er kuldegrader og jeg samtidig må få klær på lillebror på to, som er mer eller mindre samarbeidsvillig.

... og i det du har fått på den ene klær, kan du banne på at den andre har kledd av seg, så er det på'n igjen...

Min yngste er fint lite interessert i å kle på seg selv, men han er ganske god i å kle av seg i en rasende fart når han ikke vil gå ut, for eksempel.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Det er interessant å se folks perspektiv på ting. Og det er klart at folks terskel for hvor mye stress og trass man takler er forskjellig. Jeg har liksom ikke helt funnet mekanismene som hjelper meg gjennom de mer strevsomme dagene.

Her tror jeg du er inne på noe vesentlig. Vi har veldig ulik erfaring med stress, og forskjellige teknikker for å overleve de dagene som kan være litt strie. For de finnes nok hos alle. Jeg tror nok at jeg kan se tilsynelatende rolig ut på utsiden, selv om hodet koker. Det hender jeg kjefter og blir sint jeg også, men sjelden akkurat i barnehagen.

Dessuten har vi forskjellige krav til oss selv om hvor rent og pent vi må ha det rundt oss til en hver tid. Det gir litt mindre stress om man innimellom kan la oppvasken stå - og heller danse litt med barna på stuegulvet i 5 minutter.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Dessuten har vi forskjellige krav til oss selv om hvor rent og pent vi må ha det rundt oss til en hver tid. Det gir litt mindre stress om man innimellom kan la oppvasken stå - og heller danse litt med barna på stuegulvet i 5 minutter.

signerer. Takk og lov er det ikke astma i denne familien, for her danser hybelkaninene sammen med oss titt og ofte Nå er vi to voksne og ett barn (som er så liten at han ikke har begynt med fritidsaktiviteter og slikt enda), så det kommer nok til å ta seg opp her i gården også. Er vokst opp i en søskenflokk på fire der alle var aktive i korps, fotball o.l. pluss foreldre som satt i styre og stell. Det gikk det også og det har nok gjort at jeg har blitt ganske god til å organisere hverdagen uten alt for mye stress.

[Nillenalle]

Jeg syns mange av mine idealer forsvant ut døra da vi fikk tvillinger. I lengre preioder har det handlet om å leve, overleve og fungere på et minimum. Det er utrolig hva søvnmangel kan gjøre med et menneske. Jeg føler meg grensepsykotisk av søvnmangel av og til, og da er man generelt ikke en smilende, morsom mamma med gøyale påfunn. Nå begynner ting å ordne seg og da er det litt lettere. Men jeg tror generelt det ikke er mulig å la være å klikke i vinkel av og til; når begge trasser, slår ut melka, vil ikke, miiin!!!!