Hasjsalg - hvordan ville du reagert?

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Hvorfor må du være 100% sikker på at det var riktig? Det er jo ikke din jobb å legge frem bevis ovefor hverken politi eller barnevern? Om du sier i fra men tar feil vil jo svært lite skje. Om du ikke sier i fra fordi du ikke er 100% sikker vil et barn muligens fortsette og vokse opp under forhold som mest sansynlig vil være til stor skade for han.

Jeg er enig med Heiko. Og jeg tror at denne holdningen bærer mye av ansvaret for at mange barn som lider under ulike former for omsorgssvikt ikke blir sett og får den hjelpen de skulle hatt. Lojaliteten ligger til de voksne, og tvilen skal komme dem til gode, ikke barna som man mistenker at har det vondt.

[kisha]

Fordi å sette i gang en slik prosess er en slags sprerre. Jeg må være sikker på at den prosessen jeg setter i gang er reell. Jeg kan ikke bare slenge ut mistanker. Hvis jeg tar feil vil det bli huskeskue for helt uskyldige personer. Det vil jeg ikke.
Men jeg godtar ikke dop av noen art, heller ikke hasj.

[Fadese]

Joda, jeg forstår for så vidt det, Kisha. Og nå tenker jeg kanskje særlig på forhold der et barn bor sammen med den som selger. Og i så fall tenker jeg at man er "forpliktet" til å ta den telefonen selv om man ikke er helt sikker. Som ved andre mistanker om at barn ikke har det bra hjemme. Man kan nesten aldri være 100 % sikker. Men jeg tror at i mange tilfeller med omsorgssvikt, så har mange naboer og lærere og venners foreldre og hva_har_du reagert, men ikke gjort stort annet enn å fortelle andre om det over en kopp kaffe. Og det hjelper barna fint lite.

[Sitron]

Jeg syns faktisk det er helt greit, om man kjenner personen, å ta en alvorsprat først. Jeg syns det kan være greit å gi en sjanse, om det er slik at man tror at personen er mottagelig for prat. Ikke alle hasjfolk er grusomme personer som driver med masse dop og gir unger fæle forhold å vokse opp under. Men det er mulig jeg ser på ting med annet enn norske briller.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns faktisk det er helt greit, om man kjenner personen, å ta en alvorsprat først. Jeg syns det kan være greit å gi en sjanse, om det er slik at man tror at personen er mottagelig for prat. Ikke alle hasjfolk er grusomme personer som driver med masse dop og gir unger fæle forhold å vokse opp under. Men det er mulig jeg ser på ting med annet enn norske briller.

Jeg syns også det kan være greit å snakke med vedkommende først, men i dette tilfellet forsto jeg det som om det ikke ville være naturlig. Som jeg sa tidligere så syns jeg det er en viss forskjell på bruk og å selge faktisk. Et svært moderat bruk medfører ikke like mye fare som salg mener jeg. Salg innebærer at man har kontakt med andre mennesker som ikke nødvendivis bare røyker hasj en gang i blant, og de kan være ustabile og desperate. I tillegg kan bakmennene som forsyner selgeren med hasj være farlige.

[Snippa]

Jeg ville meldt fra til politiet enten det var med eller uten barn i leiligheten.
Jeg ser faktisk ikke noe poeng i å legalisere flere rusmidler, og jeg er ikke for å lukke øynene til enhver tid for alt som foregår rundt seg.

Jeg har meldt slikt som dette til politiet ved flere anledninger. Det mener jeg er det riktige å gjøre også.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns faktisk det er helt greit, om man kjenner personen, å ta en alvorsprat først. Jeg syns det kan være greit å gi en sjanse, om det er slik at man tror at personen er mottagelig for prat. Ikke alle hasjfolk er grusomme personer som driver med masse dop og gir unger fæle forhold å vokse opp under. Men det er mulig jeg ser på ting med annet enn norske briller.

Om det var noen jeg kjente så ville jeg også startet med å ta et krystallklar standpunkt og en alvorsprat ja. Men kun om det var noe håp om at det sank inn.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Joda, jeg forstår for så vidt det, Kisha. Og nå tenker jeg kanskje særlig på forhold der et barn bor sammen med den som selger. Og i så fall tenker jeg at man er "forpliktet" til å ta den telefonen selv om man ikke er helt sikker. Som ved andre mistanker om at barn ikke har det bra hjemme. Man kan nesten aldri være 100 % sikker. Men jeg tror at i mange tilfeller med omsorgssvikt, så har mange naboer og lærere og venners foreldre og hva_har_du reagert, men ikke gjort stort annet enn å fortelle andre om det over en kopp kaffe. Og det hjelper barna fint lite.

Veldig enig. Jeg synes jo det er å svikte barna det også. En bekymringsmelding er ikke en fellende dom. Jeg har selv blitt truet med barnevernet (av en som ikke er helt god) og akkurat det er for meg en tom trussel. De er hjertelig velkommen på besøk.

[Ibidelma]

Uten barn: hadde ikke gjort noe, foruten at jeg IKKE hadde besøkt vedkommende i hjemmet.
Med barn: Kontaktet barnevern/helsestasjon

Politiet vet jeg ikke om jeg hadde kontaktet, men overlatt den biten til barnevernet

Her er jeg helt på linje med Fadese. Anse meg gjerne som snever, men illegale rusmidler er nei og fy i mitt vokabular uavhengig av om det er barn eller ikke i bildet. Eller "bare hasj". Jeg har sett hva det kan føre til.
Og hvis man har barn, og selger ulovlig rusmidler - hvilke signaler sender man ut da? At kriminalitet er greit? Ja, det er jo ulovlig å selge hasj.

[Sola]

Jeg har bodd i rekkehus ved siden av noen som solgte hasj og amfetamin var det vel. Ikke noe kult, masse trafikk til alle døgnets tider, folk som kom og gikk i ett banka kjør. Og noen så faktisk skumle ut. Naboen var kjempehyggelig han, jeg likte han veldig godt, men det var de som kom til ham for å handle jeg ikke likte. Det var razzia der 2 ganger på 6 mnd. Jeg likte meg ikke og flyttet.

[Anuk]

Jeg trenger litt mer "kjøtt på beina" for å svare entydig på det.

For det første er det stor forskjell om det er barn i den leiligheten eller ikke. Hvis det er barn, så ville det viktigeste vært hvordan det ser ut som om de barna har det. Og hvor mye folk som renner inn og ut av dørene. Da ville jeg tatt kontakt med barnevernet.

Hvis det ikke var barn, så ville jeg bare brydd meg hvis det plaget meg. Jeg ville ikke hatt masse rusa folk flydd rundt husveggene mine. Men det trenger det ikke nødvendigvis være. Og da tror jeg kanskje jeg hadde sagt i fra til vedkommende først, før jeg gikk til politiet (hvis det var en person det gikk an å snakke med da)

Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan folk hadde reagert om det ikke var hasj det var snakk om, men hjemmebrent eller smuglersprit?

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg trenger litt mer "kjøtt på beina" for å svare entydig på det.

For det første er det stor forskjell om det er barn i den leiligheten eller ikke. Hvis det er barn, så ville det viktigeste vært hvordan det ser ut som om de barna har det. Og hvor mye folk som renner inn og ut av dørene.

Hvis det ikke var barn, så ville jeg bare brydd meg hvis det plaget meg. Jeg ville ikke hatt masse rusa folk flydd rundt husveggene mine. Men nå betyr jo ikke det at noen selger hasj, at man har tungt rusa mennesker hengende rundt til alle døgnets tider...

Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan folk hadde reagert om det ikke var hasj det var snakk om, men hjemmebrent eller smuglersprit?

Jeg tipper jeg er litt preget av å vokse opp i Trøndelag hvor hjemmebrent i min barndom var veldig vanlig. Nå tar jeg avstand fra hjemmebrenning, bare så det er sagt, men jeg tenker det likevel er litt forskjell, siden det ikke er en del av organisert virksomhet på samme måte som narkotika. Jeg tviler på at de har like mange lik på samvittigheten, liksom. Smuglersprit blir noe annet, siden det ikke er noe som springer ut fra et hjemmebrentapparat i en kjellerbod. Men rent rasjonelt ser jeg at jeg burde ha den samme terskelen for å melde fra om slik virksomhet, selv om jeg følelsesmessig reagerer litt annerledes.

[Maverick]

Man er ikke nødvendigvis en del av et stort og skummelt narkotikakartell fordi man selger hasj. Bare for å gjøre det klart. Det er ikke uvanlig med de som produserer nok til eget og venners bruk, kun selger venner i mellom, og ikke driver med andre stoffer.

Jeg synes HB/smuglersprit er verre enn hasj.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Man er ikke nødvendigvis en del av et stort og skummelt narkotikakartell fordi man selger hasj. Bare for å gjøre det klart. Det er ikke uvanlig med de som produserer nok til eget og venners bruk, kun selger venner i mellom, og ikke driver med andre stoffer.

Ok, der ser du hvor lite jeg vet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns faktisk det er helt greit, om man kjenner personen, å ta en alvorsprat først. Jeg syns det kan være greit å gi en sjanse, om det er slik at man tror at personen er mottagelig for prat. Ikke alle hasjfolk er grusomme personer som driver med masse dop og gir unger fæle forhold å vokse opp under. Men det er mulig jeg ser på ting med annet enn norske briller.

Jeg ser heller ikke på lett hasjbruk som noe problematisk og tror ikke at folk som bruker det nødvendigvis er dophuer.

Likevel så hadde jeg antagelig ringt inn en bekymringsmelding om noen hadde drevet salg der hvor et barn bor. Siden hasj er kriminalisert i Norge så er ikke de som kjøper alltid rene hasjbrukere, men blandingsbrukere som ofte er ustabile, og det er en belastning for barn å ha slike ut og inn av huset sitt. Jeg hadde tenkt at en forelder som utsetter barnet sitt for det, kan være en forelder som ikke prioriterer barnet sitt høyt nok, og jeg hadde derfor ønsket at barnevernet skulle sjekket at barnet har det bra.

[Maverick]

Ja, for igjen å poengtere, at det finnes "hyggelige" hasjselgere og -kjøpere betyr ikke at jeg mener at barn skal utsettes for det uansett.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg vil tro at barn som bor i en leilighet som blir brukt til å selge dop fra ikke har helt optimale oppvekstvilkår, og jeg ville meldt fra til politi og barnevern.

Signerer.

Dersom det ikke bodde barn der ville jeg gitt en melding til politiet. Dette er noe som kan få alvorlige konsekvenser for mennesker og det er ulovlig.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Man er ikke nødvendigvis en del av et stort og skummelt narkotikakartell fordi man selger hasj. Bare for å gjøre det klart. Det er ikke uvanlig med de som produserer nok til eget og venners bruk, kun selger venner i mellom, og ikke driver med andre stoffer.

aC det er vel ikke det mest vanlige at man driver med egenproduksjon til venner og seg selv? Det blir ikke den største trafikken ut og inn av hjemmet av slikt. Spesielt ikke om produksjonen og salget foregår i en leilighet. Et lite minidrivhus i kjøkkenkroken gir ikke mange grammene for salg.

Jeg synes salg er mer alvorlig en kun eget bruk. Spesielt om barn er involvert. Det gjør ganske mye med et barn å vokse opp i et hjem der det selges og brukes stoff. Rollemodellene er ikke gode, omsorgen blir som oftes ikke noe å skryte av og tilgangen på stoff er særdeles nær (de ungene jeg møter i jobben min, som har vokst opp under tilsvarende forhold, har prøvd hasj for første gang en gang mellom 8- og 10-års alderen).

Uansett hvor mye stoff og hva slags stoff det selges synes jeg at det vitner om mangelfulle vurderingsevner når man velger og bruke hjemmet sitt til salg av illegale stoffer når det bor barn sammen med en der.