Opprinnelig lagt inn av Nelle, her.
Hva høflighet angår så må vi begynne med hjemmet og som Jessica sier være gode rollemodeller.
Er svært stolt av mine to jenter. Vi har ikke behøvd å be de til enhver tid om å takke mm eller behandle andre med respekt. Dette har kommet helt naturlig.
Det finnes mange uhøflige barn men jammen meg er det mange voksne som ikke vet hva høflighet er.
Noe som også sjokkerer meg litt er manglende respekt for lærer. Bråk på skolen er endel av hverdagen og lærer blir sjelden hørt.
Hadde dette vært da jeg gikk på ungdomskolen så hadde eleven blitt sendt til rektor eller sendt hjem med melding.
Virker ikke som om lærere tør si noe nå.
Hva "først meg selv angår" så gjelder også det å stikke hodet i sanden når en ser urett begåes. Tenker litt på mobbing som lett kan gjøres noe med.
Opplever den som mobbes støtte og forståelse så kan mye reddes hva selvtillit angår og den som mobber vil se at sånnt ikke aksepteres.
Mange tenker litt sånn at så lenge mine barn har det bra så skiter vi i det.
Opplevde for ikke så lenge siden en mamma som kom og spurte hvordan det gikk med eldstejenta mi. Og hun oiet seg over det som skjedde.
Takk sa jeg det hadde vært flott med litt støtte da dette sto på. Da var det kun et foreldrepar av totalt 16 som våget å stå opp. Resten tiet da det var et møte om dette. Enda mobberen hadde vært tatt før.
Nå har min datter det helt topp og er kommet ut av dette som en sterk jente og er flink til å stille opp for andre.
Hva mobberen angår så går det ikke så bra. Hadde foreldre og andre forstått dette før så hadde kanskje denne jenta fungert bra i dag.
Mulig jeg beveget meg fra tema og om å reise seg på bussen men allt dette handler om omtanke og respekt for andre.
Helt enig med deg. Feighet er det mye av og likegyldighet. Det er trist å plutselig stå på barrikadene alene..... du vet du har støtte, men de sier ikke noe.....
En eller annen klok person sa en gang at likegyldighet var noe av det farligste i et samfunn. Det er helt sant. |
27-09-06, 11:55
Trådet visning