Krav og forventninger

[Esme]

Jeg vet ikke helt om foreldrene mine har stilt så strenge krav jeg? På den ene siden var det en selvfølge at vi skulle ta utdannelse og greie oss på skolen, men de var ikke kritiske til karakterer eller fulgte med på leksene. Når jeg kom hjem med karakterboken så husket de aldri å spørre etter den, og når de så at jeg hadde superkarakterer så syntes de jo at det var fint og slikt. Men om jeg hadde hatt en dårlig karakter i et fag så hadde de vel spurt "hvorfor bestemte du deg for å gjøre det så dårlig i dette faget da?"

Da jeg skulle begynne å studere spurte min mor utpå våren om "hva har du bestemt deg for egentlig?" og jeg tror ikke hun følte at hun hadde noe med det.

Derimot så var begge foreldrene mine veldig flinke til å lære bort ferdigheter, de gjorde det moro å lære, det var kult å kunne ting og vite ting. De fokuserte veldig på at det å lære ting er lett og gøy og aldri bortkastet.

Så jeg tror jeg gjør mye av det samme med sønnen min, han blir temmelig stimulert han, men det er ikke noe mas, og det gjøres på hans initiativ. Han synes det er morsomt med bokstaver og vi leker oss med at jeg skriver små ord og han har begynt å kunne lese dem. Det er tidlig ute, han er 3.5 år, men han synes det er morsomt, så da er det ok.

Jeg tror heller ikke jeg kommer til å stresse så mye om karakterer på skolen f.eks (jeg mener ikke at noen her er opptatt av det altså), jeg er mer opptatt av at han skal ha en glede i å lære seg ting som han er interessert i, at han skal kunne tilegne seg kunnskap på egen hånd og så tror jeg at om man har en positiv holdning til å lære nye ting så går det greit med en uansett i livet.