Sv: "Feit" - noe jeg ikke har fått med meg
Noba: jeg har aldri ment at overvekt er en "enkel" greie å gjøre noe med. Jeg skjønner nå at du og jeg på mange måter er i samme båt, men vi har altså ulike preferanser i forhold til hvordan vi føler for å gripe an problemet.
For meg måtte jeg starte med å sette navn på dyret. Jeg lullet meg inn i begreper som ufarliggjorde min fedme. Nå har jeg omsider greid å se i øynene at jeg ER feit. Og så er tiden inne for å gjøre noe med det.
Jeg sier ikke dermed at det er lett å gjøre noe, eller at det handler om viljestyrke. Jeg trenger også hjelp til livsstilsomleggingen. Men før jeg erkjente problemet ba jeg ikke om hjelp. Når legen min tidligere antydet at enkelte fysiske plager skyldtes vekta, så bortforklarte jeg det.
Noen ganger kan det for enkelte mennesker være nødvendig å be om hjelp. Det samme vil jo hjelpe en alkoholiker, eller en som sliter med angst og depresjon. Man må be om hjelp - og man må innse at man har et problem.
Jeg har brukt flere år på å erkjenne mitt problem, og innse at 120 kilo ikke bare er "luft" for å si det sånn. Jeg erkjenner også at det ikke finnes noen vidunderkur. Og jeg skulle ønske at det fantes mer hjelp å få. Foreløpig er jeg i gang med et kostholdskurs, og jeg får svært god oppfølging av fastlegen min. Jeg har innstilt meg på at ting kommer til å ta tid, jeg blir ikke slank til sommeren. Og jeg har innstilt meg på at jeg derfor kommer til å fortsette å være feit, og bli oppfattet som feit, og å bli behandlet som et annenrangs menneske ennå i minst et par år.
Jeg er helt enig med deg i at tilbudet om hjelp til overvektige burde vært bedre, og jeg håper at man etterhvert greier å innse at det må komme slike tilbud. Men for MIN del har jeg innsett at jeg får ikke hjelp dalende ned i fanget mitt. Jeg må selv be om hjelpen, og foreløpig får jeg det lille jeg kan få. Og det vil være et skritt i riktig retning, for meg. Og selv om jeg skal gå 100 mil, så er det godt å ha tatt det første lille skrittet.
|