Spin-off: "Re-gifter" dere?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Gavelager er ikke det samme. Da har du kjøpt inn ting som du vet kan komme til nytte. DU har gjort det, ikke andre. At man lar andre gjøre jobben for seg er dårlig. Arving er gratis, gaver koster tid og/eller penger.

Jo men jeg mener at hvis mine barn nå hadde fått 2 like legosett til jul og jeg istedenfor å bytte dem hadde lagt det ene i gavelageret mitt og kjøpt et nytt til mine barn, ville det ikke vært arving om jeg hadde gitt det videre som gave. Stort sett er det vel brukte ting eller litt eldre ting som har blitt liggende uten å bli brukt man arver?

[Sitron]

Nei, det blir ikke det samme. Det er bare noe tacky over å gi ting videre som man har fått i gave. Litt sånn white trash.

[emm]

Det hender jentene får noe de har fra før, og hvis vi ikke får byttet det og det er helt ubrukt og fint så legger jeg det i gavelagere og de får velge seg noe til ca samme pris selv. Helt greit ettersom det er ca. 20-25 barnebursdager i året der vi trenger pakke.

Nei, det har jeg aldri gjort. Kunne ikke tenke meg å gjøre det heller.

[Teflona]

Nei, det har vi aldri gjort, selv ikke med vin som ikke er italiensk.

[Senna]

Har gjort det ved et par anledninger. Men da er det kun ting som er uåpnede og lette å bytte,f.eks legosett som ungene har fra før.

[Bluen]

Hva gjør man hvis man får barneklær som er for små, da - og det verken er korrekt å bytte dem i butikken eller å gi dem videre? Jeg har nok gitt ting videre ved et par anledninger, ja. Er det klær som var for små, har de blitt gitt bort uten noen foranledning - altså "arvet".

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja, det kan jeg godt finne på å gjøre. Hvis barna til jul får et klesplagg som er fint, men for smått for eksempel, kan det gis videre til noen som har bursdag rett etterpå og som er litt mindre. Eller nå som jeg har fått en bok og en lydbok jeg har fra før og som jeg synes er bra, kan jeg godt gi dem videre istedenfor å bytte dem og kjøpe noe annet som gave. Det jeg ikke gjør er å prakke håpløse gavetilfeller på nye ofre.

Jeg er enig med Katta. Jeg kan gi videre sånt som DVD'er, lydbøker osv. som jeg liker og godt kan tenke meg å gi andre.

Andre ting kan jeg gi videre til venner som "utenom-gave", sånn type "Hanne, Plutten fikk noen votter til jul i grønt som han nekter å bruke, bruker jenta di grønt? Vil du overta dem? "

Håpløse gaver kan forresten havne i pakketerningkastespillet hos fetteren min fjerde juledag, men da må jeg være veldig sikker på at jeg ikke har fått det fra noen på min side av familien. Jeg hadde et lyseblått duftlys som gikk igjen fire ganger i det spillet.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Nei, det har vi aldri gjort, selv ikke med vin som ikke er italiensk.

Teller vin og? Da har jeg nok re-gifta mange ganger
Jeg har IKKE kontroll på hva som er i vinlageret i kjelleren. Jeg har vel en viss idé om hva jeg har kjøpt selv, men aner ikke hva mannen har kjøpt eller hva som er fått. Der velger jeg ut en vin jeg mener passer til dem vi skal gi den til, uavhengig av hvem som har dratt kortet for den.

[Skilpadda]

Jeg skjønner ikke den greia med at det er noe "tacky" i å gi i gave noe man selv har fått i gave. Hvis jeg får to like gaver til bursdagen min, for eksempel to eksemplarer av en bok jeg ønsker meg, og jeg vet at en venn av meg ønsker seg den samme boken, så ser jeg virkelig ikke noe galt i å gi den i bursdagsgave til denne vennen. Skulle jeg liksom være forpliktet til å gi bort boken som ekstragave og kjøpe en gave i tillegg? Hvorfor det? Og hvis det er jeg som gir noen en gave, så ønsker jeg jo at de skal få noe av verdi - om den verdien eventuelt er en innsparing på kjøp av gave til noen andre, så er jo det helt greit. Jeg, som giver, ønsker jo å gi min venn/slektning en gave, ikke å gi en "arvegave" til noen helt andre. (Og hva hvis man fikk en hundrelapp i gave, ville det være "tacky" å gi den til noen andre, eller å bruke den til å kjøpe en gave til noen andre? Burde man i så fall "arve den bort" i stedet, slik at man selv ikke fikk noe igjen for den?)

Å gi bort gaver fordi man selv synes det er skrot, det blir noe annet, altså. Men hvis det er fine ting som man bare selv ikke kan bruke, eventuelt har fra før, så synes jeg da virkelig det må være OK å gi dem til noen andre som ønsker seg dem.

[Heddamor]

Nei, det har jeg aldri gjort før.

[Maz]

Jeg ser ikke noe problem med re-gifting av ting som er i ubrutt forpaknig og i en stand slik at det kunne vært levert tilbake i butkken og kjøpt på ny.

Jeg har re-giftet en julegave i år også jeg. Men det var mest en spøk....

[polarjenta]

Jo, atte på vegne av mamma og pappa har jeg gitt videre en gave jeg hadde fått. Pappa har nemlig en bror som flere år på rad gav de sølvplett, og mamma fordrar det ikke. Så et år fikk han noe sølvplett jeg hadde liggende(fått i gave), og året etter fikk han sølvplett som en venninne hadde liggende(også fått i gave). Da ble det slutt på sølvplett. Det var jo "ordentlige" ting for dem som liker sånt.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Teller vin og? Da har jeg nok re-gifta mange ganger
Jeg har IKKE kontroll på hva som er i vinlageret i kjelleren. Jeg har vel en viss idé om hva jeg har kjøpt selv, men aner ikke hva mannen har kjøpt eller hva som er fått. Der velger jeg ut en vin jeg mener passer til dem vi skal gi den til, uavhengig av hvem som har dratt kortet for den.

Jeg er litt (eller ganske mye) nazi på vin , så jeg vet godt at den vinen som ikke er italiensk ikke er kjøpt av oss, men da vil jeg heller ikke gi den bort til noen. Da får heller mannen drikke den, han er ikke så kresen.

[Enhjørning]

Padda minnet meg på at jo, det har jeg forresten gjort!
Jeg fikk "Ett glass melk, takk" i bursdagsgave i fjor og ga den videre til ei venninne til bursdagen hennes i år.
Men det er fordi vi (jeg, denne venninnen og søsteren hennes) har tatt til oss ideen om "vandrebøker" - bøker vi har lest og ønsker å dele med andre.
Har selv mottatt en vandrebok av henne.
Den ble gitt videre med en hilsen påskrevet inni permen.

[Che]

Nei, jeg har aldri re-giftet. Men jeg har fått gave som avslørte seg som regifting da forrige års "til og fra-lappe" lå inni Forøvrig var gaven kjempefin og nyttig for meg, så jeg tok meg ikke nær av det.

[Katta]

En variant av regifting vi har vært utsatt for noen ganger, er å få uavbestilte bøker fra diverse bokklubber. Ikke alltid like veltilpasset målgruppen.

[Carrera]

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg husker ikke sist jeg fikk en gave jeg ikke likte, og ting som er feil i størrelse eller vi har fra før, det byttes.

Jeg har vel, når jeg tenker meg om, en gang fått en gave i hus som var helt feil, og den turte jeg ikke bytte...

Minstemann var baby, og vi fikk klær til han i julegave, fra oldeforeldrene. Problemet var at dette var helt typisk jenteklær, og han var en gutt. Ergo ikke noe jeg ville ta på han.
Tidligere erfaringer med bytte av gaver fra den kanten, tilsa at jeg ikke ville bytte dette, så klærne ble liggende, og avsender trodde de ble brukt.

Jeg fikk meg ikke til å gi det videre i gave, men ga det til slutt til en venninne som fikk en jente. Det ble gitt helt uten at det var noen anledning. Hun bare fikk det.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner ikke den greia med at det er noe "tacky" i å gi i gave noe man selv har fått i gave. Hvis jeg får to like gaver til bursdagen min, for eksempel to eksemplarer av en bok jeg ønsker meg, og jeg vet at en venn av meg ønsker seg den samme boken, så ser jeg virkelig ikke noe galt i å gi den i bursdagsgave til denne vennen. Skulle jeg liksom være forpliktet til å gi bort boken som ekstragave og kjøpe en gave i tillegg? Hvorfor det? Og hvis det er jeg som gir noen en gave, så ønsker jeg jo at de skal få noe av verdi - om den verdien eventuelt er en innsparing på kjøp av gave til noen andre, så er jo det helt greit. Jeg, som giver, ønsker jo å gi min venn/slektning en gave, ikke å gi en "arvegave" til noen helt andre. (Og hva hvis man fikk en hundrelapp i gave, ville det være "tacky" å gi den til noen andre, eller å bruke den til å kjøpe en gave til noen andre? Burde man i så fall "arve den bort" i stedet, slik at man selv ikke fikk noe igjen for den?)

Å gi bort gaver fordi man selv synes det er skrot, det blir noe annet, altså. Men hvis det er fine ting som man bare selv ikke kan bruke, eventuelt har fra før, så synes jeg da virkelig det må være OK å gi dem til noen andre som ønsker seg dem.

Du burde ha fått en tilgodelapp på boken, som du hadde kjøpt samme bok for!!











Er enig med deg jeg; å gi bort ting man ikke vi ha fordi det er skrot el.l er ikke min stil, men om det er noe man får flere av eller i for liten eller stor størrelse, så ser jeg ingenting galt i å gi det videre dersom man har en passende mottaker.

[Filifjonka]

Enig med Skilpadda. Kan ikke se noe tacky i å gi videre en fin ubrukt ting i gave dersom man f.eks. har dobbelt opp.