Bedriver dere utstrakt bytting av julegaver?

[Skremmern]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg ser ikke problemet med å bytte gaver man vet man aldri kommer til å bruke. Ungene fikk en danseband-CD til jul, og den kommer jeg til å bytte. Jeg er ikke utakknemlig av den grunn, jeg er glad for at vedkommende tenkte på oss, men jeg nekter å fylle opp huset mitt med ting som aldri kommer kommer til å bli brukt. Jeg bytter også klær som er feil i størrelsen, som jeg har to av, e.l.

[Maz]

Jeg kunne godt finne på å kjøpe noe som er ment å byttes heller enn et gavekort. Da i min egen familie der det ikke er høy terskel for det. F.eks danseband CD eller enn gavekort.

Svigermors kjæreste fikk en bok jeg mistenker å være kjøpt med den intensjonen. "Mitt røde hjerte" av Karita Bekkimellom er omtrent så langt fra hans boksmak som du kommer. Det er da ikke mulig å bomme så totalt, men en god latter fikk vi jo av nettopp det. Ikke noe slemt i det.

[Crimina]

Nei, jeg bytter ikke mye. Kun om jeg får like ting.

De eldste barna skal i år bytte et par gensere som de fikk. De er tenåringer og går ikke med hva som helst. Og det er greit nok. Jeg var også sånn.

Men ellers byttes det ikke mye her i huset.

Jeg synes det er greit å forsegle spill og DVD. Dette er slike ting som jeg synes er helt ok å bytte. Det kan være at vedkommende ikke liker den type spill / DVD som er kjøpt, og da er det jo en smal sak å bytte det til noe man liker. Wii spill, PS2 / PS3 spill osv er jo så dyre, og det er kjedelig å kjøpe noe som er så dyrt og som bare blir liggende i skuffen.

Når jeg kjøper spill til mine barn, så ber jeg aldri om forsegling, for jeg kjøper jo bare spill jeg vet de ønsker seg. Og så dyre spill får de aldri i gave heller fra familien, så risikoen for å få to like er minimal.

Bytter bare hvis det er klær som ikke passer i størrelsen, eller om det er noe vi har flere av fra før. Tror ikke jeg har gjort det mer enn kanskje et par ganger i mitt liv til nå. Ellers forsøker jeg å lære barna mine å se at det er tanken som teller. Noen har tenkt på deg, og kjøpt en gave til akkurat deg.

[Macky]

Er ingen bytter nei, men bytter selvsagt klær som er for små/store, prøver da å få den rette størrelsen i de klærne som de hadde fått.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg kunne godt finne på å kjøpe noe som er ment å byttes heller enn et gavekort.

Ja, det gjør moren min også - hun kjøper forsåvidt noe hun tror jeg vil like (i år var det en veske), men ber meg gå og se i den aktuelle butikken i romjulen for å se om det er en annen modell jeg heller vil ha. Det er mye viktigere for henne at jeg får noe jeg liker enn at jeg ender opp med akkurat den hun kjøpte. Hun vet jo godt at det ikke er sikkert hun greier å plukke ut akkurat den jeg liker best.

[Nasse]

Har ikke lest hele tråden.

Vi bytter kun hvis klærne er for små, eller hvis vi har boka fra før. Ellers ikke.

[Adele]

Jeg fikk hele 3 stk fleecepledd til jul. De blir byttet. Jeg bytter ting jeg vet at vi ikke kommer til å bruke, ting vi har fra før av og klær som er for store/små.

[Crimina]

Jeg vil bare tilføye at jeg er helt enig i at det er MYE bedre å bytte ting, enn at det skal ligge i et skap, og aldri bli brukt. Det er jo bare teit synes jeg. Jeg ser ikke problemet med å bytte, men jeg er ikke flink til det selv.

Jeg synes nok det er litt flau på en måte å bytte. Er redd for å fornærme noen eller virke utakknemlig rett og slett.

Men å bytte en film man har fra før, eller bytte genseren som er en størrelse for stor osv er helt uproblematisk for meg.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Om det betyr at gaven ikke blir brukt, så syntes jeg de skal få bytte den selv på det grunnlaget. Noen er særere enn andre, og det viktigste er jo at mottageren er fornøyd og at gaven ikke bare blir liggende, syntes jeg.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Jeg bytter dersom det er noe jeg vet ikke blir brukt, og det koster mye penger. Noen ganger sier jeg ifra til den jeg har fått gaven fra, andre ganger ikke.

Men det kan by på noen utfordringer dette med gavebytte. Jeg har fått et dyrt armbånd til jul, som jeg ikke tror vil bli brukt. Syns det er litt vanskelig, men jeg kan kanskje gjøre det uten å si noe til vedkommende jeg fikk det fra? Vi ses ikke så ofte.

I fjor ga vi et pelspledd til nær familie, kr 500. De ønsket å bytte det i noe annet, men da de skulle det, var pelspleddet allerede på halv pris og de fikk dermed ikke fullt utbytte for pengene. Jeg ble oppringt av personen fordi han trengte kvitteringen for teppet sånn at han fikk kjøpt noe annet til den opprinnelige summen, og ikke halvparten. "Ikke for å være frekk, men vi vil bytte gaven og trenger kvitteringen.". Det var vel greit nok, tenkte jeg, men kvitteringen var og ble borte. Jeg beklaget det men fikk gjentakende tyn fra vedkommende humørløse svigerslektning som syns det var utrolig sløvt av meg, og han fikk atter muligheten til å si at jeg alltid måtte ta vare på kvitteringer. Han hadde tatt flere telefoner til butikkene og diskutert med dem og bedt om en måte å løse dette, jeg måtte også ta noen telefoner til butikken jeg kjøpte det i (kjede) men jeg hadde betalt kontant så jeg hadde ingen kontoutskrift å legge frem heller. Tilslutt tilbød den vennlige butikksjefen seg å gå gjennom kassakvitteringene, jeg hadde omtrentlig tidspunkt for når jeg kjøpte pelspleddet - så hun fant endelig innslått beløp for riktig dato - og vedkommende svigerslektning fikk reist til nabobyen og byttet gaven.

Sluttbeskjeden jeg fikk fra julegavemottakeren var: Da håper jeg du har lært ei lekse: ta alltid vare på kvitteringer.

Jeg syns det hele ble en utrolig pinlig affære, så i år spurte vi hva de ønsket seg til jul, og vi kjøpte det.

Jeg ble helt satt ut av å lese dette. Det er så frekt og ufint at jeg finner ikke ord.

[Pebbles]

Amelie; jeg er ikke spesielt tøff av meg, men akkurat den slektningen du snakker om, hadde jeg faktisk ikke kjøpt gave til mer. Makan! Voksne mannen! For min del er hele poenget med gaver borte når det blir sånn.

Når jeg leser alle de sterke meningene folk har om gaver, bytting, regifting og sånn, kjenner jeg at jeg er glad for at jeg ikke har et så lidenskapelig forhold til gaver. Det ække viktig, liksom. Det er hyggelig å få en oppmerksomhet, men for meg er det fremmed å mene så mye om hvordan egne gaver bør være anskaffet og hva andre gjør med gaver en selv har gitt.

Det blir sikkert lett kræsj mellom folk når noen legger veldig mye i symbolverdien i en gave, mens andre ikke har så stor fokus på akkurat det med gaver.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg misliker sløsing veldig, så ting blir heller byttet enn å bli stående ubrukt.

Den er jeg veldig enig i. Jeg blir ikke snurt hvis noen skulle finne på å bytte en gave jeg har gitt. Mye bedre at de får noe de liker. Men stort sett så bytter ikke vi ting vi får.

[Nasse]

Amelie:

[ItsOnlyMe]

Nei, ikke noen utstrakt bytteaktivitet....... Men om det er feil str. eller heilt feil fasong på kle/sko så byttes det. Og om det er noe man har mye av fra før, og som man slettes ikke trenger mer av....

[Tallulah]

Jeg bytter eller regifter uten skrupler. Det skjer hvis noe er i feil størrelse, vi har det fra før eller jeg vet at det ikke vil bli brukt. Da byttes det i noe som vil bli brukt, eller gis videre til noen jeg vet liker det bedre enn meg/kan bruke det.

[Kanina]

Ja, vi bytter gaver. F.eks. fikk vi et år noe interiør-dill som overhodet ikke er vår stil, og det byttet vi i et ullpledd som vi bruker. Alternativet ville vært å fylle opp loftet med det, eller gi det til loppis til våren.
I år kommer jeg til å bytte en bok Hassel fikk av sin mormor. Etter å ha tatt den nærmere i øyensyn, synes jeg ikke dikt som hetser overvektige, samt omhandler akeulykker med døden til følge, er noe for en snart-to-åring.

Langøre fikk to sesonger av The Wire som han også fikk til jul i fjor. De kan dessverre ikke byttes, så det er ikke umulig at vi prøver oss på Markedsplassen eller finn.no.

[Tallulah]

Kanina: Hva slags bok er det?

[Trulte]

Jeg får kvalm smak i munnen av å bytte og prøver å unngå det. Men bytter heller enn å stu det bort. Tror giver hadde blitt mer snurt om det var studd bort enn byttet.
Fire håndklær skal byttes i år pga at de er så veldig tykke. (Svir jo av en hel vaskemaskin når de skal vaskes, og vi er fem i familien og nok vask fra før). Bytter dem i noen tynnere tenker jeg.
Så er det en kjole til baby som passer nå, og vi har fått mye klær i den str., så skal prøve å finne samme bare i større størrelse.
Og ei lue til tassen som ikke dekket ørene, prøve å få den i en større størrelse. Fikk 48 og han bruker 52..

[Tallulah]

Men hvorfor i all verden får man kvalm smak i munnen av å bytte?