Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

Jeg har også opplevd folk som humrer litt godmodig over at man har utdannelse - og presenterer seg som det når man blir spurt hva man driver med - for å jobbe i barnehage. At det skal være nødvendig, liksom. Det er jo bare barnehagetanter man er hele gjengen uansett, og hvor vanskelig kan det være å passe unger, liksom.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg har også opplevd folk som humrer litt godmodig over at man har utdannelse - og presenterer seg som det når man blir spurt hva man driver med - for å jobbe i barnehage. At det skal være nødvendig, liksom. Det er jo bare barnehagetanter man er hele gjengen uansett, og hvor vanskelig kan det være å passe unger, liksom.

Som min gamle grandtante sa da mamma sa jeg tok førskolelærerutdannelsen: Ka du førtæll? Træng man utdannelse førr å skift bleia og tørk ongan i ræva nu?

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Som min gamle grandtante sa da mamma sa jeg tok førskolelærerutdannelsen: Ka du førtæll? Træng man utdannelse førr å skift bleia og tørk ongan i ræva nu?

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

Jeg synes førskolelærerne gjør en super jobb. Jeg har hatt barn i to barnehager både med og uten personale med pedagogisk utdannelse, og det er to helt forskjellige ting. (Trist at det egentlig skal være det samme tilbudet, og at man betaler det samme for det som er en arena for utvikling, lek og læring og noe som i beste fall er en oppbevaringsplass)

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jaja. Og så jeg som atpåtil tok videreutdannelse og mer studielån - hva tenkte jeg egentlig på?

Ja - det har jeg tenkt på noen ganger og.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Tror de må ha feilinformert dere. Jeg tok PPU i 98 og da hadde det vært sånn lenge.

Rart. Jg tok PPU i 1995 - høygravid med muntlig eksamen 5 dager før termin (som var 25.des). Den gangen var PPU (i Trondheim vel og merke) i 2 deler, dvs man kunne f.eks. ta 1.semester innenfor cand.mag.graden og 2.semester flere år senere, ev. som 10 vekttall etter å ha oppnådd cand.mag.graden. Kan hende de sa noe mer og, men at jeg ikke fikk med meg det iom at jeg hadde oppnådd cand.mag.graden med god margin FØR jeg tok PPU. Uansett så har jeg vekttall nok til å få adjunkt med opprykk.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

Rart. Jg tok PPU i 1995 - høygravid med muntlig eksamen 5 dager før termin (som var 25.des). Den gangen var PPU (i Trondheim vel og merke) i 2 deler, dvs man kunne f.eks. ta 1.semester innenfor cand.mag.graden og 2.semester flere år senere, ev. som 10 vekttall etter å ha oppnådd cand.mag.graden. Kan hende de sa noe mer og, men at jeg ikke fikk med meg det iom at jeg hadde oppnådd cand.mag.graden med god margin FØR jeg tok PPU. Uansett så har jeg vekttall nok til å få adjunkt med opprykk.

Det vil jeg nesten tro - for jeg tok også PPU i Trondheim og opplegget var helt likt det du beskriver. Jeg har ei venninne med realfaglig hovedfag som er "bare" lektor siden hovedfaget hennes er normert til 10 semester. Hun tok PPU noen få år før meg, sikkert omtrent da du tok det.

[Sokk]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det er først og fremst i slike situasjoner jeg savner noe som er enklere enn "barnehageansatte" og mer seriøst enn "de voksne". Jeg syns ikke tittelen "voksen" gir noe særlig mer uttrykk for respekt enn "tante". Da ramser jeg heller opp hele rekka med navn.

"Personalet" - er det enkelt nok? Det er i hvert fall et ord jeg bruker som samlebetegnelse for "de-voksne-i-barnehagen" hvis jeg snakker med foreldre eller andre voksne.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Dere må da innrømme at ord som "lege", "lærer", "forsker" osv. er lettere å bruke når man skal omtale en gruppe?

Joda, men det er ganske mange arbeidsplasser der man har flere yrkesgrupper som jobber sammen, der noen f.eks. er forskere, noen er fagkonsulenter, noen er sekretærer, noen er økonomer, noen er stipendiater og noen er assistenter. Da bruker man "staben" eller "de ansatte" eller "personalet" eller "avdelingen" eller noe sånt - og så bruker man selvsagt "forskerne" hvis man skal si noe spesifikt om forskerne som arbeider på stedet, akkurar som man kan si "assistentene" hvis man skal si noe spesifikt om akkurat assistentene i barnehagen.

[Kråka]

I vår bhg kaller vi alle med navn. Ingen blir kalt tanter her.

[Momsi]

Hvorfor kaller man de egentlig for "tanter" da? De er jo ikke det....

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Momsi, her.

Hvorfor kaller man de egentlig for "tanter" da? De er jo ikke det....

Det er vanlig i en del kulturer om omtale kvinner man omgås for tanter. I Brasil sier man f.eks. tia til kvinner, selv om de formelt sett ikke er tante til barnet. En form for benevnelse, som nok henger igjen fra gamledager her til lands. Man brukte jo også søster/sykesøster om sykepleiere. Da tittelen den gang da ble skapt, så lå den vel en omsorgsforståelse bak. Jeg forstår at man i dag ønsker å gå vekk fra den, både i forhold til yrkesstatus av lønnsmessige forhold. Men når det er sagt så har jeg aldri oppfattet ordet barnehagetante som noe negativt. Men da som en utenforstående.

På Wikipedia står det:
Tante er betegnelse på enten fars søster, tidligere også kalt faster, eller mors søster, tidligere også kalt moster.
Selv om opprinnelsen er den samme, brukes i dagligtale det tilsvarende ordet «tant» på svensk oftest annerledes enn på norsk. I Sverige var det frem til omtrent slutten av 1950-årene vanlig å bruke «tant» og «farbror» som høflige tiltaleformer. Senere ble titlene oftere brukt av kun barn, også overfor voksne som ikke var i slekt med dem, og også om og særlig til, helt fremmede personer. Dette er nå helt forandret og i den grad ordene brukes, kan det nok ses som et sjeldent forekommende etterslep av eldre generasjoners bruk.

[Inagh]

Jeg hadde en periode et søksenpar fra Sverige i barnehagen, de kom og skulle være hos oss et år, mens faren fullførte utdannelsen sin. Barna hadde til da gått i barnehage i Sverige, og vi voksne brukte lang tid på å få barna til å kalle oss ved navn og ikke ved "frøken" - som de tydeligvis gjorde i sitt hjemland.

[maria78]

Jeg jobber i barnehage som assistent, hva vi blir kaldt er det samme for meg i alle fall

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av maria78, her.

Jeg jobber i barnehage som assistent, hva vi blir kaldt er det samme for meg i alle fall

Det er det samme for deg om de sier pedagogisk leder, førskolelærer eller tante ja?

[amo]

Vi sier "voksen" når vi omtaler de ansatte. Bruker navn hvis ikke. Helt ærlig så vet jeg ikke hvem som jobber som hva i barnehagen.

[Kanina]

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg?

Jo, veldig, vi tar oss nær av alt

Neida, vi sier det selv vi

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Vi sier "voksen" når vi omtaler de ansatte. Bruker navn hvis ikke. Helt ærlig så vet jeg ikke hvem som jobber som hva i barnehagen.

Jeg har sjelden problemer med å skille de ansatte fra hverandre. Jeg syns ped.ledere, samt førskolelærere, vanligvis har en helt annen måte å forholde seg til barna på. Altså en mer pedagogisk approach.

[liefje]

For meg ville det aa kalle barnehageansatte for tanter, vaert ment som en veldig positiv ting. Min sönn har alltid kalt mine beste venninner for tante x og tante y i stedet for bare navnet fordi dette for meg signaliserer en naermere forbindelse. Jeg har skjönt at det er fy-fy aa kalle barnehageansatte noe saant, derfor gjör jeg det ikke, men det ville egentlig vaert veldig positivt ment, mener jeg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har sjelden problemer med å skille de ansatte fra hverandre. Jeg syns ped.ledere, samt førskolelærere, vanligvis har en helt annen måte å forholde seg til barna på. Altså en mer pedagogisk approach.

Virkelig? Jeg hadde ikke kunnet se eller høre forskjell i direkte kontakt med barna, tror jeg