Man trenger kanskje ikke gifte seg?

[-ea-]

Er det ikke også noe med at juridisk sett så er foreldre (eller voksne barn) nærmeste pårørende til en som ikke er gift, men hvis man er gift så er det ektefellen?
Det vil si at hvis jeg er samboer (tenkt eksempel ) og blir liggende i koma, så er det min mor som tar avgjørelser på vegne av meg, og som kan få meg overflyttet til et sykehus nærmere seg enn samboeren min - og til slutt kan få meg gravlagt femti mil unna mitt hjemsted for at hun skal ha en grav å gå til, og ikke han jeg har delt livet med. Sånn satt helt på spissen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Er det ikke også noe med at juridisk sett så er foreldre (eller barn) nærmeste pårørende til en som ikke er gift, men hvis man er gift så er det ektefellen?
Det vil si at hvis jeg er samboer (tenkt eksempel ) og blir liggende i koma, så er det min mor som tar avgjørelser på vegne av meg, og som kan få meg overflyttet til et sykehus nærmere seg enn samboeren min - og til slutt kan få meg gravlagt femti mil unna mitt hjemsted for at hun skal ha en grav å gå til, og ikke han jeg har delt livet med. Sånn satt helt på spissen.

Jepp det er riktig. Og for noen er det da en grunn til å gifte seg, men for andre heller en grunn til å ikke gjøre det.

Man bør derfor tenke seg om, hva om man havner på respirator eller er bevisstløs og man ikke kan tilkjennegi sin mening: Hvem ønsker man skal ta avgjørelsene på sine vegne, samboer eller foreldre/barn?

Men dette kan man skrive noe sted ett eller annet om?
Jeg tilstår at jeg er bekymret.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hvem ønsker man skal ta avgjørelsene på sine vegne, samboer eller foreldre/barn?

Bør kanskje presisere at vi her snakker om voksne, myndige barn.

[-ea-]

Smilefjes: Ned på kne ikveld!

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Smilefjes: Ned på kne ikveld!

Essensen i denne tråden er at enten må jeg overlate til min mor å ta avgjørelser hvis jeg blir syk, eller så må jeg overlate bilen og lommeboka til drømmers?

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Essensen i denne tråden er at enten må jeg overlate til min mor å ta avgjørelser hvis jeg blir syk, eller så må jeg overlate bilen og lommeboka til drømmers?

Nei, du skriver en skikkelig avtale som regulerer også sykdom. Et godt testamente som holder modern og fadern unna.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men dette kan man skrive noe sted ett eller annet om?
Jeg tilstår at jeg er bekymret.

Tror ikke du kan gjøre om samboer til nærmeste pårørende uten å gifte deg altså, men jeg er jo ikke jurist.

Det har vært tilfeller hvor samboere (homofile har vært utsatt for dette i større grad selvsagt) ikke har fått vite når samboer har blitt begravet for eksempel.

Altså, jeg mener ikke at alle bør gifte seg, fordi folk har forskjellige situasjoner, men man bør virkelig sette seg inn i hva det vil si om man gifter seg eller ei.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Er det ikke også noe med at juridisk sett så er foreldre (eller voksne barn) nærmeste pårørende til en som ikke er gift, men hvis man er gift så er det ektefellen?
Det vil si at hvis jeg er samboer (tenkt eksempel ) og blir liggende i koma, så er det min mor som tar avgjørelser på vegne av meg, og som kan få meg overflyttet til et sykehus nærmere seg enn samboeren min - og til slutt kan få meg gravlagt femti mil unna mitt hjemsted for at hun skal ha en grav å gå til, og ikke han jeg har delt livet med. Sånn satt helt på spissen.

Jeg er temmelig sikker på at man kan velge selv hvem som er nærmeste pårørende nå, men dette bør man sikkert også ordne opp i skriftlig. Et testamente eller en samboerkontrakt tror jeg kan fastsette også slike ting som hvem som skal være nærmeste pårørende, men ikke ta mitt ord for det altså. Vi valgte den enkle dummies-kontrakten som heter ekteskap for å sikre oss, så jeg har ikke finlest loven for slikt når det gjelder samboere.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er temmelig sikker på at man kan velge selv hvem som er nærmeste pårørende nå, men dette bør man sikkert også ordne opp i skriftlig. Et testamente eller en samboerkontrakt tror jeg kan fastsette også slike ting som hvem som skal være nærmeste pårørende, men ikke ta mitt ord for det altså. Vi valgte den enkle dummies-kontrakten som heter ekteskap for å sikre oss, så jeg har ikke finlest loven for slikt når det gjelder samboere.

Min nærmeste pårørende i tillegg til min sønn er noen jeg ikke er i familie med. Så det er null problem å ordne det.

Selv enslige kan nemlig ha en nærmeste pårørende.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tror ikke du kan gjøre om samboer til nærmeste pårørende uten å gifte deg altså, men jeg er jo ikke jurist.

Det tror jeg; i alle fall var det det jeg kom frem til da jeg googlet i forbindelse med en lignende diskusjon for en tid tilbake, men som sagt: ikke ta mitt ord for det. Jeg har bare lest det på internett.

[Divine]

Jeg er en av de som ikke ville gifte meg da jeg ble uventet gravid som 24-åring. Det å plutselig skulle ha barn var så skremmende for meg at tanken på å i tillegg skulle gifte meg gjorde meg helt matt av skrekk. Kjæresten min var utenlands og jeg trodde lenge vi måtte gifte oss for at han skulle få være i landet. Men jeg var så glad at jeg gråt da jeg fant ut at det ikke var nødvendig.

Jeg tenker ikke sånn nå, men jeg har forståelse for at noen (spesielt de svært unge) kan se på et ekteskap som en litt tung byrde. JEG hadde for eksempel en helt irrasjonell ting på at jeg ikke ville bli skilt. Jeg hadde ingen fordommer mot skilte, men jeg ville bare ganske enkelt IKKE være skilt selv. Selvsagt helt på trynet, men det var nå engang slik jeg følte det.

[Teofelia]

Dette sier Store norske leksikon:

Sitat:

pårørende, nærstående personer som etter pasientrettighetsloven er tillagt viktige funksjoner i pasienters kontakt med helsevesenet. Når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis. Nærmeste pårørende skal også gi samtykke til helsehjelp når pasienten ikke er i stand til å gjøre det selv, og de har på visse vilkår rett til innsyn i journaler når en pasient dør. De nærmeste pårørende er etter loven de pasienten selv oppgir. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har kontakt med pasienten, likevel slik at helsevesenet skal ta utgangspunkt i en rekkefølge der ektefelle, registrert partner, samboere, myndige barn og foreldre kommer først.

[Harriet Vane]

Jeg ville ikke hatt barn med en jeg ikke kunne sett for meg å gifte meg med, men nå er jeg av typen som ikke en gang ille ha barn med en mann jeg faktisk var gift med, så jeg er sikkert veldig sær.

[-ea-]

..........

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at ting som ikke er planlagt er noe man gjør det beste ut av. Jeg tenker ikke at man "bør" gifte seg for enhver pris fordi man er gravid, men jeg synes man bør tenke seg godt om før man da velger å leve i ekteskapslignende forhold med felles økonomi, kjøpe felles hus, osv. uten å ha papirer av en eller annen slag i orden.

Det er mulig jeg er verdens mest kyniske person, men jeg ser ikke at det er noe i veien med å ta abort dersom man blir gravid uten at det var planlagt med en mann man ikke vil ha barn med. Jeg mener det er en helt adekvat måte å ta kontrollen tilbake over livet når prevensjonen, dømmekraften og vettet svikter.

Man burde jo strengt tatt ikke ha sex med menn man ikke kan tenke seg å få barn med, men shit happens.

Dersom man faktisk velger å leve sammen med den mannen man får (uplanlagte) barn med, så bør man prøve å få det formelle i orden. Det er skummelt naivt å tro at alt vil ordne seg til det beste om man ikke har noen form for skriftlige avtaler og forholdet tar slutt. Et par år på FP burde vel gi de fleste innsikt nok til å se at gode intensjoner når forholdet er bra ikke er nok når konflikten er et faktum.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er mulig jeg er verdens mest kyniske person, men jeg ser ikke at det er noe i veien med å ta abort dersom man blir gravid uten at det var planlagt med en mann man ikke vil ha barn med. Jeg mener det er en helt adekvat måte å ta kontrollen tilbake over livet når prevensjonen, dømmekraften og vettet svikter.

Sånn helt uavhengig av om man er enig eller enig i dette, så er vel det totalt irrelevant i en diskusjon om ekteskap kontra livslangt samboerskap?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Sånn helt uavhengig av om man er enig eller enig i dette, så er vel det totalt irrelevant i en diskusjon om ekteskap kontra livslangt samboerskap?

Ikke irrelevant i fht "tvunget til å gifte seg".

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man burde jo strengt tatt ikke ha sex med menn man ikke kan tenke seg å få barn med, men shit happens.

Seriøst? :died and woke up in the Middle Ages:

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er kynisk å ha et "lettvint" forhold til det å ta liv.. fordi jeg mener at det er liv man tar ved abort.

For meg er det å ta ufødt liv noe som jeg etisk sett mener kun kan være rett i ekstremsituasjoner og derfor mener jeg at det er viktig å tenke hvordan man kan gjøre det beste ut av situasjoner som oppstår.

Enig.