Spinoff: ammepress - ikke ammepress, er vi ute etter å finne feil uansett?

[Mex]

Om man ammer, så får man kritikk for at man ammer for mye, for lite, for lenge, for kort...
Om man bruker MME så har man ikke prøvd å amme godt nok, "ønsker man ikke det beste for sin lille baby?"

Blir man uglesett samma søren hva man gjør? Er det slik at spesielt vi mødre kanskje er veldig kritiske til andre mødres valg? Piggene kommer fort ut når vi er inne på dette tema.

[Tjorven]

Jeg tror du har rett. Det vil alltid være noen som mener at det du gjør er feil, og som ikke har vett på å holde kjeft. Både om amming og veldig mange andre ting.

[United]

Veldig spesiell happening i livet for de fleste, derfor er vel terskelen for å komme med kommentarer og gi råd lav. Alle er eksperter i sitt eget liv, liksom. Så slår det muligens feil ut da, når de mindre empatiske og de med litt liten selvinnsikt, rammer de som akkurat da er sårbare

[Myrull]

Oh yes.

Jeg har amma tvillinger. Mens jeg amma de hagla kommentarer om at jeg kunne da umulig ha nok melk til de, det måtte da være utrolig slitsomt og jeg måtte da for all del gi de mme i tillegg, så de stakkars ungene ble mette (de var forøvrig trill runde og tilfredse). Da jeg slutta og amme de begynte de samme damene å gnåle om hvorfor jeg ikke amma lenger, for morsmelk er jo det beste, for morsmelk er jo det sunneste og det er jo så koooos for mor og baby med amming.

Jeg gav jamt blaffen, men kan godt skjønne at noen kan la det gå innpå seg.

[Hilda]

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Oh yes.

Jeg har amma tvillinger. Mens jeg amma de hagla kommentarer om at jeg kunne da umulig ha nok melk til de, det måtte da være utrolig slitsomt og jeg måtte da for all del gi de mme i tillegg, så de stakkars ungene ble mette (de var forøvrig trill runde og tilfredse). Da jeg slutta og amme de begynte de samme damene å gnåle om hvorfor jeg ikke amma lenger, for morsmelk er jo det beste, for morsmelk er jo det sunneste og det er jo så koooos for mor og baby med amming.

Jeg gav jamt blaffen, men kan godt skjønne at noen kan la det gå innpå seg.

Jeg kunne glatt ha fullammet tvillinger i vertafall 7 mnd med den produsjonen jeg har.
Bare i dag dro jeg ut 230 ml fra den ene puppen på under 5 min, og jeg begynner er på 10\ende måned med amming.

Jeg opplever at folk mener jeg burde slutte og amme nå, han er jo 9 mnd. og woæ woæ woæ!
Folk blir sjokkerte når jeg enda ammer, om jeg har nåkk melk enda? De blir helt satt ut.
Min mor sier også, "bare slutt å am, han får for mye pupp"
Jeg ammer så lenge jeg vil.
Folk blander seg veldig fort merker jeg, gjør du sånn, gjør du sånn? hvor det, og hvorfor ikke?
De verste er veninner som ikke har barn, men som da kan såååå mye, for de har jobbet i barnehage!
En venninne bgynte og sjekke kremmene og sånt jeg brukte på ongen. om det var sånt og sånt i, å det måtte ikke være lanolin i kremmene?
say what?
Hun samme mente jeg burde bare sulte ongen, la han skrike til han tokk flasken, også måtte jeg jo tvinge i han smokken, sånn at jeg fikk mere frihet.

[United]

Ikke la deg påvirke. Ta lærdom av det du leser her - folk kommenterer hinsides all fornuft når det kommer til babyer, og kanskje spesielt amming. Følg morshjertet ditt. Du vet best, du som er der.

[Dronningen]

Jeg forsøker å amme så lenge jeg vil (les: orker). Men kjenner litt på det at noen kanskje overraskes litt nå. Hun er 21 mnd. Men forsøker å la det prelle av meg. Jeg synes det er viktig å forsøke. Det gjør jeg. Jeg klarer ikke å la være å reagere (omså bare inni meg) når noen ikke jobber litt for det. For noen gjør ikke det. Hun som lå i senga ved siden av meg nå sist på sykehuset, ønsket ikke å forsøke en gang, for hun var så trøtt og sliten. Spurte pleier om gutten kunne få flaske første dag der. Men andre ting styrte hun på med. Det er for viktig for meg til at jeg bare tenker "jaja". Jeg får helt vondt i meg. Den nærheten til barnet, den roen og tryggheten barnet finner der. Ja nei. Det er rart med det. Samtidig er det jo viktigst av alt at ungen får i seg mat. Jeg er da fornuftig og ser det. Men følelsesmessig så var/er ammingen også viktig - for meg. Jeg engasjeres derfor i forhold til det som til andre ting. Men det blir mest her.

Eldste tok pupp og morsmelk på flaske og smokk, og alt var bare greit. Krevde ikke at jeg satte meg så mye inn i ting. Jeg tror at hadde jeg stolt mer på meg selv og lest litt mer da vi fikk nr.2, så hadde han også blitt fullammet. Det var min feil som trodde han fikk for lite, og som startet for tidlig med å gi ham pumpa melkpå flaske i tillegg. Flaska tok over, han sov rundt på natta, produksjon gikk ned, og det var det. Med minstemor så ga jeg bæng i flaske og smokk, og har nå ei puppegal frøken som overhode ikke viser tegn til å ønske mindre melk. Så jeg har forsøkt litt forskjellig.

[Ole Brumm]

Er det ikke det ene så det det andre. Men det har alltid vært innslag fra begge sider, altså når man sliter med ammingen, så var det noen som mente jeg måtte forsøke litt til, mens andre igjen sa det var helt ok å sette en strek. Når jeg ammer etter fyllte 1 år er det også noen som maser om at jeg skal slutte, mens andre sier det er greit så lenge jeg vil.

Nå holder jeg forøvrig på å trappe ned, så nå blir det amming en gang i blant dvs i snitt 1 gang om dagen kanskje, mens realiteten er det 2 ganger ca annen hver dag(natt).

[polarjenta]

Det er sikkert slik. Jeg får stadig vekk spørsmål om det ikke er på tide å slutte å amme lillebror som er 20 mnd. Med storebror fikk jeg kommentarer da vi slutta(fordi han ikke ville mere) når han var 8 mnd. Men jeg lukker igjen ørene, jeg gjør det som passer best for oss.

[Ru]

Alt er galt når man har babyer.
Ammer man, så må man ikke gjøre det for mye. Ammer man ikke, så er man dårlig mor.
Tar de ikke flaske, så må man tvinge dem, og bruker ikke ungen smokk kommer den garantert til å suge på tommelen til konfirmasjonstiden.

På med skylapper og selektiv hørsel!

[shute]

Mulig jeg omgås mange annerledese mennesker, men nei - jeg har ikke inntrykk av at folk rundt meg er spesielt engasjert i hvorvidt ungen puppes eller får kald NAN på flaske.

På diskusjonsfora på nettet ser jeg jo at det er et hett tema, men det er vel naturlig på barnerelaterte fora at man mener noe om barnerelaterte tema. Og det er typisk internettsk at meningene gjerne blir spissformulerte og krasse.

Noen vil jo alltid mene mye om mangt som slett ikke angår dem, men det fenomenet ser man jo på de aller fleste felt.

[Lorien]

Hva man enn gjør, så er det noen som syns det er galt. Det må man rett og slett bare gi totalt beng i, skal man unngå å bli sprø.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Noen vil jo alltid mene mye om mangt som slett ikke angår dem, men det fenomenet ser man jo på de aller fleste felt.

Mens noen tror at folk som mener mye på et diskusjonsforum og deltar aktivt der, også forholder seg like engasjerte i det virkelige liv. At man ikke skiller diskusjonsforum i sitt vesen, der mange i større grad kan og våger uttrykke sin mening, fra "virkeligheten" med sine rammer, barrierer og forventninger.

[Mjau]

Det er jo allerede snakk om temaet amming rundt meg selv om ejg ikke har født enda. Til nå har jeg fått veldig inntrykk av at folk mener jeg må ta det som det kommer og at det ikke er noen tragedie enten det blir det ene eller det andre.

Kanskje det forandrer seg når man starter opp?
Om det blir kritikk rundt hvordan vi gjør det da kommer jeg til å si i fra til de det gjelder tror jeg. Det er da virkelig ikke noe folk har noe med egentlig?
Men samtidig er det jo et yndet samtaleemne også.

[Heilo]

Jeg tror HI er inne på noe vesentlig. Og jeg har tenkt litt på at det er mye lavere terskel for å kommentere og mene ting om kvinners kropp når de skal bli/har blitt mødre enn det er ellers. Alt fra vekt, kostholdsvaner, pupper osv blir liksom "offentlig" eie. Mye av det kan forsvares av hensyn til barnet - jeg tenker da på kostråd fra det offentlige, ammehjelp på sykehuset osv. Men det er likevel en grense, og det kan oppleves som veldig invaderende. Skylapper og bomull i ørene funker sikkert bra til en viss grad, men jeg synes det er litt betenkelig ut fra et feministisk synspunkt at kvinners kropper i så stor grad er noe som både storsamfunnet og de rundt en skal ha "lov" til å kontrollere. Parallellen til abortdebatten er foreksempel nærliggende. Prinsippet om å ha råderett over egen kropp er på ingen måte selvsagt, det må kjempes for.

[sindrome]

Jeg tror at grunnen til at mange mener mye om dette og at mange tar seg nær av/irriterer seg over/tenker mye på kommentarer man har fått er at dette skjer i en periode der man har myyyye hormoner i omløp. Dessuten er det kommentarer om noe som er personlig og potensielt sårt. Da blir det lett et vepsebol å stikke hånden nedi...

[shute]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Jeg tror at grunnen til at mange mener mye om dette og at mange tar seg nær av/irriterer seg over/tenker mye på kommentarer man har fått er at dette skjer i en periode der man har myyyye hormoner i omløp. Dessuten er det kommentarer om noe som er personlig og potensielt sårt. Da blir det lett et vepsebol å stikke hånden nedi...

Ja, ikke sant. Det blir litt som at noen sier ungen er "rund og god" og vips så sitter mor noen timer senere og sutrer på et eller annet forum om at "de synes ungen min er FEIT!"

Det er nå en gang begrenset hvor mye det er å si om relativt ukjente babyer. Da er det vel fort gjort å spørre litt om amming eller spising eller soving for å vise interesse, og like fort gjort å tolke disse i utgangspunktet velmenende spørsmålene i verste mulige mening.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Ja, ikke sant. Det blir litt som at noen sier ungen er "rund og god" og vips så sitter mor noen timer senere og sutrer på et eller annet forum om at "de synes ungen min er FEIT!"

Tror nok at dette kan være ganske så nært sannheten enkelte ganger. Det er jo en periode hvor hormonene virkelig raser, og det er fort gjort å ta seg nær av ALT.

Samtidig så tror jeg også vi kvinner kan være spesielt kritiske mot andre kvinner til tider.