Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Pappatil3]

Kjempebra inlegg Billa!

Det er desverre ofte slik at de som misbruker systemet ofte ødelegger for dem som har behov for det

En annen ting man bør tenke på med økt sykefravær, er at de som er syke, ofte må stå i lange sykehuskøer før de kan bli friske. En kollega av meg har nå ventet på å få operere skulderen i 6 mnd.
Jeg lurer litt på hvor mye som kunne blitt gjort med statistikken med kortere sykehuskøer?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Pappatil3, her.

Kjempebra inlegg Billa!

Det er desverre ofte slik at de som misbruker systemet ofte ødelegger for dem som har behov for det

En annen ting man bør tenke på med økt sykefravær, er at de som er syke, ofte må stå i lange sykehuskøer før de kan bli friske. En kollega av meg har nå ventet på å få operere skulderen i 6 mnd.
Jeg lurer litt på hvor mye som kunne blitt gjort med statistikken med kortere sykehuskøer?

Joda. Men siden alle i helsevesenet som kjenner yrket sitt såpass på kroppen at de blir sykmeldt nå og da skal ut og finne annet arbeid, blir det muligens ikke så mye bedre med det første?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Pappatil3, her.

Kjempebra inlegg Billa!

Det er desverre ofte slik at de som misbruker systemet ofte ødelegger for dem som har behov for det

Det er sant, og hva man skal gjrøe med det, kommer an på hvem man synes de ødelegger mest for: skattebetalerne, eller de syke? Jeg synes det er viktigere å ha gode støtteordninger, og mener derfor at snyltere er en pris vi bare må betale for det.

Opprinnelig lagt inn av Pappatil3, her.

En annen ting man bør tenke på med økt sykefravær, er at de som er syke, ofte må stå i lange sykehuskøer før de kan bli friske. En kollega av meg har nå ventet på å få operere skulderen i 6 mnd.
Jeg lurer litt på hvor mye som kunne blitt gjort med statistikken med kortere sykehuskøer?

Amen til det. Det å kutte i helsebudsjettene er ikke akkurat en vidunderkur mot fraværsproblemene i arbeidslivet!

[Billa]

[quote=Kanina;2058790]Det er sant, og hva man skal gjrøe med det, kommer an på hvem man synes de ødelegger mest for: skattebetalerne, eller de syke? Jeg synes det er viktigere å ha gode støtteordninger, og mener derfor at snyltere er en pris vi bare må betale for det. quote]

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du? Noen må bidra til inntektene som staten skal betale ut igjen. Tror du ikke etterhvert at vi kommer til å synes det blir fryktlig tungt når færre og færre deltar i selve verdiskapningen?

Når gode ordninger gjør at noen snylter og får penger de ikke har krav på, må vi tåle at de som sitter med ansvar for utbetalingene ser på hvordan de kan "luke ut" de som sutrer seg til å slippe å jobbe for lønnen de får.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du? Noen må bidra til inntektene som staten skal betale ut igjen. Tror du ikke etterhvert at vi kommer til å synes det blir fryktlig tungt når færre og færre deltar i selve verdiskapningen?

Når gode ordninger gjør at noen snylter og får penger de ikke har krav på, må vi tåle at de som sitter med ansvar for utbetalingene ser på hvordan de kan "luke ut" de som sutrer seg til å slippe å jobbe for lønnen de får.

Jeg tror det koster mer å ta snylterne, både i penger og i respekt for de som er syke, enn det gjør å sette inn tiltak for å få folk fortere friske, minke sjansene for jobbslitasje, og å forebygge psykisk sykdom.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Problemet er ikke blåst ut av proposjoner. Det er faktisk er stort, STORT problem at 1/3 av arbeidsstokken i Norge er mottagere av offentlig støtte fremfor å delta i arbeidslivet. Hvem skal finansiere dette etterhvert?

1/3 av arbeidsstokken sykemeldte?

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Hele problematikken er jo nettopp at altfor mange får en sykmelding i hånda og ny time om 4 uker (hvis man ikke bestiller time via mail da ).

Men da er det jo faktisk legen man kan begynne med å endre på! Karensdager, nedsatt sykelønnsutbetaling bør være laaangt bak i rekka. Fordi det vil ramme mange som ikke får endret på situasjonen sin, og jeg er ikke enig i at disse skal ofres for å straffe snyltere.

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg tror at de fleste klarer helt fint å takle reduksjon i lønn eller 1-2 karensdager i forbindelse med sykdom.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

1/3 av arbeidsstokken sykemeldte?

Men da er det jo faktisk legen man kan begynne med å endre på! Karensdager, nedsatt sykelønnsutbetaling bør være laaangt bak i rekka. Fordi det vil ramme mange som ikke får endret på situasjonen sin, og jeg er ikke enig i at disse skal ofres for å straffe snyltere.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

1/3 er mottagere av offentlig støtte, jeg skrev ikke sykmeldte. Og, jeg er helt enige i at legene må mer på banen. Men litt av problemet er jo at de (naturlig nok) skyver lege/pasient-forholdet foran seg, og liker dårlig at "noen" skal mene noe om deres sykemeldinger. Jeg har til dags dato aldri opplevd at en fastlege har tatt initiativ til dialogmøte eller samtale med meg om tilrettelegging på arbeidsplassen. Jeg har dog tatt kontakt med leger selv, med varierende hell...

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

Jeg vet ikke om det er meg du sikter til her, men det er nettopp det. Det er noen som ikke klarer det, og det blir for dumt å legge enda flere steiner til børen for de.
Dette skrev jeg også i forrige innlegg.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du?

Dessuten er man jo uenige i akkurat dette. Vokser det virkelig inn i himmelen? Ja, det er mange som er syke og borte fra arbeidslivet, men forskere har jo også påpekt at det ikke er noen særlig høyere andel nå enn for 20 år siden. Som sagt tidligere: jeg er enig i at man kan diskutere bruken av skattepenger på diverse velferdsgoder. Det gjelder jo alt fra politi, skole, helsevesen, etc. Nå sist var det pensjonene som fikk unngjelde (og pensjonene kommer til å vokse inn i himmelen, det er det bare å innse). Helsevesenet får unngjelde hele tiden. Men å starte debatten med antydninger om at folk har så dårlig arbeidsmoral og alt var bedre før i tiden, ble helt feil fokus, mener jeg.

[kie]

Jeg føler for å gjenta denne:

Sitat:

Min bakgrunn er arbeidsmedisinsk praksis i over 30 år, herunder ti år i Arbeidstilsynet. Jeg har sett endringene som stilles til folk i arbeidslivet i denne perioden. De fleste arbeidstakerne har fått det bedre, men et mindretall har fått det verre. Det kan være noe av forklaringen på at fem prosent av arbeidstakerne står for hele 80 prosent av sykefraværet. Å øke kravene og stramme inn på
rettighetene blir som å piske en trøtt hest. Det er ikke mer å hente.

http://www.dagbladet.no/2010/01/04/k...elonn/9763886/

[Nessie]

Jeg kjenner en som gikk sykmeldt i mange mnd i fjor pga at han ventet på en operasjon (knær). Han jobber i byggebransjen, og som mange vet så var ikke akkurat 2009 et hurraår for de bedriftene. Og han sa selv at reaksjonen fra hans sjef var helt annerledes da, enn om det hadde vært for et par år siden liksom. Nå synes sjefen at det var helt greit at han gikk sykmeldt i 6 mnd, for det var jo en mann mindre å betale. Og nå trengte de han ikke. Sånn egentlig vil jeg tro det kan være papirarbeid i en sånn bedrift også, som en person kan gjøre selv om man venter på meniskoperasjon, men det var ikke snakk om det. Så noen ganger, for noen bedrifter, er sykmelding en veldig grei løsning, tror jeg. Og da blir vel innsatsen deretter også.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

1/3 er mottagere av offentlig støtte, jeg skrev ikke sykmeldte.

Åh. Jeg forsto det som et virkemiddel i diskusjon om sykelønnsordningen.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Åh. Jeg forsto det som et virkemiddel i diskusjon om sykelønnsordningen.

Nei, at 1/3 av arbeidsstokken mottar offentlig støtte er ikke noe virkemiddel, det er en opplysning som grunnlag for HVORFOR man er opptatt av å få folk utenfor arbeidslivet tilbake igjen.

Både de som er sykmeldte og de som mottar arbeidsavklaringspenger (som det heter fra 1.januar i år).

[Nessie]

Man velger jo å få et barn, det er frivillig (som regel). Man velger ikke å bli syk. Det er svært sjelden frivillig. Og det at man da skal straffes økonomisk for det synes jeg blir helt feil. Vi lever jo i et samfunn der vi betaler skatt, nettopp fordi vi skal ha et veldferdssamfunn som fanger oss opp om noe går galt.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Man velger jo å få et barn, det er frivillig (som regel). Man velger ikke å bli syk. Det er svært sjelden frivillig. Og det at man da skal straffes økonomisk for det synes jeg blir helt feil.

Ikke bare feil, men fullstendig idiotisk, med tanke på at et godt tiltak mot eldrebølgen er at vi føder flere barn. Flere barn født = flere arbeidstakere pr eldre person på sikt. Det vil være god politikk å tilrettelegge for flere fødsler.


Edit: Og der så jeg at jeg svarte på noe helt annet enn det som egentlig sto der. Men det er nå et godt argument lell, så jeg lar det stå. Å si at å produsere unger er selvvalgt og man godt kan la være blir som å skyte seg selv i foten med tanke på at vi trenger mer arbeidskraft.

[ming]

Jeg har forresten også hatt 80% under fødselspermisjoner tidligere, og jeg har jobbet 80% i perioder der vi har hatt råd til det. Men akkurat nå har vi ikke råd til det. Ergo hadde vi ikke hatt råd til at en av oss voksne, eller gud forby, begge to, hadde blitt syke dersom Rine fikk bestemme.

Og angående sammenligningen om jeg skulle vært i permisjon et år på 80 % lønn: Da ville jeg jo hatt et annet økonomisk opplegg slik at jeg hadde en partner å dele mer utgifter med enn i dag. Antagelig. Eller så måtte jeg valgt 100 % dekning. (Eller så må jeg kanskje snart innse at jeg er for gammel til å tenke mer på det der.)

[Skremmern]

Det virker som rine lever i sin egen lille boble av og til. Det er da revnende likegyldig hvordan du klarer deg med lønnsreduksjon.

Jeg er helt, helt imot å kutte i sykelønnsutbetalingen, og vil mye heller akseptere at noen snylter fremfor å godta at reelt syke mennesker skal få dårligere levevilkår.

[kie]

rine skrev:

Sitat:

Noen måtte nok ha prioritert litt annerledes, men for de aller, aller fleste hadde det nok gått helt fint med reduksjon i lønn en periode.

Nå sier man jo at arbeidslivet har blitt bedre for de aller, aller fleste. Men for et mindretall har det blitt veldig mye verre. Dessuten sier man at det er 5% som står for 80% av sykefraværet.

Hvordan kan vi være så sikre på at det ikke er nettopp disse 5% som også ville ha fått store konsekvenser av kutt i sykelønnen? I verste fall har de altså nærmest en brutalisering av jobbtilværelsen, økte helseplager og så kommer storsamfunnet inn og skal piske dem enda litt til med trussel om kutt i allerede lave lønninger? Hva vil det si om oss, om vår medmenneskelighet og empati om vi synes dette er en ok måte å behandle folk på?

De enkle løsningene vi kanskje ser for oss "det er bare å bytte jobb", "det er bare å gå ned i stilling", "det er bare å gå på sosialkontoret" ville kanskje vært "bare" for mange. Men noe sier meg at for de få prosentene som fortsatt sliter i den tøffeste delen av yrkeslivet, så er det kanskje ikke like enkelt. Kanskje ville det være mer økonomisk å "bare" hjelpe dem til å bytte til en jobb helsa (hvordan den enn er) tåler. Antageligvis ved hjelp av omskolering etc. Men hvem melder seg frivillig til å steppe inn og overta den ledige jobben da? Hvem melder seg frivillig til en jobb som går på helsa løs? Og tror vi virkelig at man berger seg kun med god moral i et slikt yrke?

Det er noe med hvordan folk som har muligheter omtaler og møter folk som ikke har de samme mulighetene som gir meg frysninger. Jeg vil ikke ha et sånt samfunn. Jeg vil ikke at vi skal skape et sånt samfunn for neste generasjon heller. Og jeg får litt fnatt av påstander i samfunnsdebatten som vitner om omtrent like god innsikt overfor de som ikke er like heldige som en selv (enten det gjelder økonomi, jobbmuligheter eller helse), som "La dem spise kake!" var i sin tid. For noen er "det er bare å bytte jobb"/"det er bare å gå ned i stilling" omtrent det samme som "La dem spise kake!"

For meg vil en slik utvikling være et gedigent tilbakeskritt og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha et samfunn der de som er "rike", på muligheter, penger, kontakter, helse eller annet, er så nådeløse og arrogante i møte med de som er "fattige". Og det forundrer meg at politikere som jeg tidligere har trodd sto for omtanke, toleranse og verdighet nå viser hvor kyniske, evt. lite innsiktsfulle, de egentlig er. Det virker som om det har blitt PK å hetse, tingliggjøre og være utrolig nedlatende overfor de som er verre stilt enn seg selv. Og jeg liker det virkelig ikke.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

rine skrev:


Nå sier man jo at arbeidslivet har blitt bedre for de aller, aller fleste. Men for et mindretall har det blitt veldig mye verre. Dessuten sier man at det er 5% som står for 80% av sykefraværet.

Hvordan kan vi være så sikre på at det ikke er nettopp disse 5% som også ville ha fått store konsekvenser av kutt i sykelønnen? I verste fall har de altså nærmest en brutalisering av jobbtilværelsen, økte helseplager og så kommer storsamfunnet inn og skal piske dem enda litt til med trussel om kutt i allerede lave lønninger? Hva vil det si om oss, om vår medmenneskelighet og empati om vi synes dette er en ok måte å behandle folk på?

De enkle løsningene vi kanskje ser for oss "det er bare å bytte jobb", "det er bare å gå ned i stilling", "det er bare å gå på sosialkontoret" ville kanskje vært "bare" for mange. Men noe sier meg at for de få prosentene som fortsatt sliter i den tøffeste delen av yrkeslivet, så er det kanskje ikke like enkelt. Kanskje ville det være mer økonomisk å "bare" hjelpe dem til å bytte til en jobb helsa (hvordan den enn er) tåler. Antageligvis ved hjelp av omskolering etc. Men hvem melder seg frivillig til å steppe inn og overta den ledige jobben da? Hvem melder seg frivillig til en jobb som går på helsa løs? Og tror vi virkelig at man berger seg kun med god moral i et slikt yrke?

Det er noe med hvordan folk som har muligheter omtaler og møter folk som ikke har de samme mulighetene som gir meg frysninger. Jeg vil ikke ha et sånt samfunn. Jeg vil ikke at vi skal skape et sånt samfunn for neste generasjon heller. Og jeg får litt fnatt av påstander i samfunnsdebatten som vitner om omtrent like god innsikt overfor de som ikke er like heldige som en selv (enten det gjelder økonomi, jobbmuligheter eller helse), som "La dem spise kake!" var i sin tid. For noen er "det er bare å bytte jobb"/"det er bare å gå ned i stilling" omtrent det samme som "La dem spise kake!"

For meg vil en slik utvikling være et gedigent tilbakeskritt og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha et samfunn der de som er "rike", på muligheter, penger, kontakter, helse eller annet, er så nådeløse og arrogante i møte med de som er "fattige". Og det forundrer meg at politikere som jeg tidligere har trodd sto for omtanke, toleranse og verdighet nå viser hvor kyniske, evt. lite innsiktsfulle, de egentlig er. Det virker som om det har blitt PK å hetse, tingliggjøre og være utrolig nedlatende overfor de som er verre stilt enn seg selv. Og jeg liker det virkelig ikke.

Hurra! Flott innlegg!
(Fant ingen smileys med faner eller røde flagg - følte litt behov for å gå i tog etter dette innlegget.)