Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Jeg lurer også på hva rine mener er sykemeldingsårsak som ikke burde være det.
Og enda mer på hvorfor du mener at du ut fra erfaring fra ditt eget yrkesliv som tross alt er for nesten ingenting å regne i den store sammenhengen mener å vite så mye mer om dette enn alle andre.

[rine]

[quote=Katta;2060082]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hele lovverket rundt sykepenger forutsetter at en person har sykdom/skade/lyte. Det har vært diskutert i årtier hva som er sykdom god nok. Du gir inntrykk av å ha tanker rundt hva som er sykdom i denne sammenhengen, jeg er nysgjerrig hvordan du definerer sykdom.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg lurer også på hva rine mener er sykemeldingsårsak som ikke burde være det.
Og enda mer på hvorfor du mener at du ut fra erfaring fra ditt eget yrkesliv som tross alt er for nesten ingenting å regne i den store sammenhengen mener å vite så mye mer om dette enn alle andre.

Først: SF: Hadde det bare vært jeg som mente at det er for mange som sutrer og ikke egentlig er syke, hadde vi vel neppe hatt denne debatten. Jeg kan før øvrig ikke se at du, som sikkert jobber i en privat bedrift som har 2% sykefravær skal være kvalifisert til å vite så mye mer om sykemeldingsgrunner enn jeg?

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb. F.eks. Jeg har selvfølgelig mange konkrete eksempler som jeg ikke vil nevne på åpent forum, men jeg synes f.eks det er "juks" når eldre mennesker som er lei jobben og kan førtidspensjonere seg, sykemelder seg de to siste årene før de når pensjonsalder fordi de da sikrer seg fullt opptjent pensjon, noe de ikke får hvis de går av ett eller to år for tidlig.

Ellers er jeg enig med DM at det finnes grupper som har altfor lav lønn og at disse burde komme seg opp i en lønn det går an å leve for før man diskuterer evt. kutt i sykelønnen.

En annen løsning: (siden man er redd for at kutt vil føre til at syke går på jobb og at flertallet av Norges befolkning sulter ihjel, eller i det minste må gå med for små sko...) Hva med bonus til de som har veldig lite sykefravær? Det vil jo ikke bli en "straff" for noen, bare fungere som en motivasjon. Hva synes dere om det?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb.

Her kjenner jeg at jeg hisser meg opp, for dette er bare nok et eksempel på at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon. Jeg er glad for at du ikke har opplevd å være i denne gruppen, Rine. For det tror jeg du hadde taklet særs dårlig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her kjenner jeg at jeg hisser meg opp, for dette er bare nok et eksempel på at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon. Jeg er glad for at du ikke har opplevd å være i denne gruppen, Rine. For det tror jeg du hadde taklet særs dårlig.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Dette forteller meg at du ikke vet stort om det å være utbrent.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Du sier at du "stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb". Det var ikke bare ufølsomt, det var bent frem arrogant og trangsynt. Forstår du ikke at du tråkker på folk som faktisk er syke? Forstår du at det kan være sårende å få sånne kommentarer, og vite at man blir uglesett fordi man har smerter som gjør det umulig å jobbe? Det har lite med å være luta lei jobben å gjøre. Til din opplysning så er det mange som går i årevis med diffuse muskel og skjelettplager før de til slutt får en diagnose. Som kanskje lyder bedre i dine ører og rettferdiggjør sykemeldingen. Og så er det faktisk sånn at selv de som er sykemeldte trenger å gjøre noe. De sitter ikke bare på stas, man blir nemlig ikke nødvendigvis frisk av det heller.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Her tror jeg vi er inne på noe. For du tror du vet hva det er snakk om fordi du har vært sliten og lei selv. Dette projiserer du på andre som er syke. På noen av disse treffer du rett. På svært mange med de diagnosene du har ramset opp som synderne treffer du innmari feil.

MEN. Hvorfor vil du ikke svare meg på dette: Hvorfor kan ikke de med disse depresjonene og muskelplagene da heller tilbys behandling for problemene og bli friske?

Jeg skjønner at det irriterer vettet av deg at noen snylter. Og jeg ser at du mer enn gjerne hugger ned mange uskyldige for å ta snylterne. Jeg synes det er skrekkelig trist at du er så oppsatt på å forfølge hatet til de som snylter at du er villig til å ramme syke mennesker også. At det er verdt for deg å gå etter noen som ligger nede fremfor å hjelpe dem.

Ja - det vil få ned sykefraværet om du får pisket snylterne ut i jobb.

Men det vil få ned sykefraværet mye mer - og redusere de menneskelige kostnadene vesentlig mer - om man behandler de faktisk syke og får dem tilbake i jobb.

Ja - det er dumt at noen går ett år sykemeldt med en depresjon. Men når det ikke er psykolog å oppdrive på minst et år så blir det sånn. Og pasienten blir vesentlig sykere mens h*n venter. Om psykologen sto klar til time uka etter at fastlegen henviste så ville vi oppnå to ting. Den ene ville være at de deprimerte får hjelp raskere og kommer seg raskere tilbake på jobb. Den andre vil være at de som snylter på seg en depresjon vil motiveres langt mindre til dette da de vil bli nødt til å gå til psykolog to ganger i uka. Hvor de fort vil oppdages om de ikke er syke likevel.

Ved mitt forslag vinner både rine og jeg. Ved rine sitt forslag taper de svakeste mest og samfunnet hardner til. Jeg heier på meg.

[Katta]

Det har skjedd en endring i sykdomsbildet de siste årene. Ikke så mye i hvordan folk har det tror jeg, men i hva som regnes som sykdom/diagnose i medisinsk forstand. Sykdommer har forskjellig status. Sykdommer som rammer hjerte og lunger har høyere status enn sykdommer som rammer nervesystemet og muskel/skjelett. De siste tiårene har to ting skjedd parallelt - kvinner har i økende grad blitt arbeidstagere på lik linje med menn, og typiske "kvinnesykdommer" har i økende grad fått en entydig diagnose og status i helsevesenet og trygdesystemet. Diagnoser som fibromyalgi og ME eksisterte ikke for noen tiår siden. Selv om hele sykdomsforløpet med årsakssammenhenger og behandling i disse tilfellene ikke er helt kartlagt ennå er det ingen tvil om at sykdommene for de det gjelder er høyst reelle og minst like invalidiserende som sykdommer med høyere status, for eksempel angina eller isjias.

Jeg synes det er vanskelig å mene noe som helst i forhold til hvilke sykdommer som er verdige sykmelding og hva som bare er "plager" man bør kunne leve med og som er den enkeltes problem. Det er noe av dette som gjør det du skriver så provoserende, Rine, det virker som du tar utgangspunkt i at kun håndfaste diagnoser som tradisjonelt har høy staus og i stor grad rammer menn teller som sykdom. Der går du imot utviklingnen i medisinske miljøer. Jeg tror man godt kan diskutere terskelen for å bli hjemme fra jobb, hvordan man skal få sykmeldte fort tilbake i jobb igjen (aktivitet/behandling) og selve oppbygningen av sykelønnsordningen. Men det blir med en vond bismak når det insinueres at endel som virkelig føler seg dårlige spiller syke. Og at målet så til de grader helliger midlet at hvis man får ned utgiftene til sykelønnsordningen uten at det har store konsekvenser i et samfunnsperspektiv, spiller det liten rolle at det er en god del mennesker vil oppleve å få tryggheten rasert og levestandarden redusert betraktelig.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

En annen løsning: (siden man er redd for at kutt vil føre til at syke går på jobb og at flertallet av Norges befolkning sulter ihjel, eller i det minste må gå med for små sko...) Hva med bonus til de som har veldig lite sykefravær? Det vil jo ikke bli en "straff" for noen, bare fungere som en motivasjon. Hva synes dere om det?

Jeg syns egentlig ikke så mye om det heller. Joda, man vil kanskje motivere noen snyltere til å faktisk jobbe i stedet for å gå hjemme, men en kronisk syk/småbarnsforeldre med barn som er mye syke vil nok bli urettferdig rammet her. Det vil bli enda en ting man går glipp av fordi man er så uheldig å være syk.
Jeg skjønner ikke hvorfor du plent vil at folk skal stille på jobb for enhver pris? Det viktigste her må jo være å syke mennesker friske, og i stand til å jobbe igjen, sånn som bl.a. smilefjes skriver om her.

Det må da være bedre at lege og pasient dokumenterer hva man gjør for å forsøke å bli frisk, enn å enten straffe for å ikke være frisk nok til å møte på jobb/belønne for å stille på jobb, selv om man gjerne heller burde vært borte fra arbeidet, og forsøkt å bli frisk.
Joda i noen tilfeller kan man bli frisk, selv om man jobber, men andre tilstander gjør at man faktisk ikke har energi til både å gå på jobb og gjøre det som man blir frisk av. Da mener jeg at man må prioritere å bli frisk for så å kunne gå på jobb og yte fullt igjen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor du plent vil at folk skal stille på jobb for enhver pris?

.

Jeg vil ikke at syke mennesker skal stille på jobb for enhver pris, jeg vil at "syke" skal gjøre det. Jeg har hele tiden forholdt meg til artikkelen i HI (som helt svarer til mine egne oppfatninger om sykelønnsproblemet i Norge) og mener altså at det må settes strengere grenser for hva som oppfattes som sykdom og hva som bare er et behov for en time- out fra jobb, og derfor bør være egenfinansiert.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg vil ikke at syke mennesker skal stille på jobb for enhver pris, jeg vil at "syke" skal gjøre det. Jeg har hele tiden forholdt meg til artikkelen i HI (som helt svarer til mine egne oppfatninger om sykelønnsproblemet i Norge) og mener altså at det må settes strengere grenser for hva som oppfattes som sykdom og hva som bare er et behov for en time- out fra jobb, og derfor bør være egenfinansiert.

Men med dine løsningsforslag her, tvinger man jo folk som er syke til å strekke seg mer enn de kanskje strengt tatt bør også. Det rammer alle, og ikke bare de "syke". Selv om det er de du vil luke ut.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb.

Da er vi vel litt tilbake til det "er du syk så holder du sengen"-opplegget? Noe som ikke alltid er en hensiktsmessig måte å rehabilitere folk på.

Jeg skjønner tankegangen din. Jeg har den ikke når det gjelder andre, men når det gjelder meg selv er jeg omtrent like nådeløs som deg. Noe jeg bruker en del tid på å bli korrigert på hos både lege og behandler.

Bill.Mrk: "Sykmeldt og støl etter trening"
(Siden jeg synes jeg tross alt er pliktig å følge lege og behandlers råd i en sånn situasjon.)

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb.

Nå ha jeg sittet på fingrene gjennom hele denne diskusjonen, for jeg føler at jeg har personliggjort mer enn nok debatter av denne typen ( memememe! ), men dette her, rine - det må¨være noe av det dummeste og mest kunnskapsløse jeg har lest fra din kant.

Jeg er en av dem som har "diffuse muskel- og skjelettplager".
Grunnen til at jeg klarer "alt annet" enn å være på jobb, er at jeg får ta "alt annet" i mitt eget tempo, får ta pause når jeg vil, kan legge meg etterpå.
Og viktigst av alt: Jeg samler ofte krefter i dagevis før og etter at jeg skal noe spesielt.
Problemet er at ingen kan se hvor vonde disse "diffuse plagene" er, ingn ser meg de dagene jeg ligger undr dyna og ikke kommer meg opp av senga.
Ingen ser meg de dagene jeg hviler fordi jeg skal på ridekurs i helga.
Ingen ser meg når jeg sover en hel dag fordi jeg var på langtur i bil dagen før.

Og om det er slike holdninger [som du gir uttrykk for] som er gjengs i samfunnet - ja, da skjønner jeg veldig godt at vi har denne debatten og at det snakkes om utstrakt sutring og snylting på sykelønnsordningen.

Poenget er at det ofte, veldig ofte, er mye mer bak hvert enkelt tilflle enn du tror, rine.
Og etter å ha lest hele tråden tror jeg du trenger en realitetssjekk.

(Og jeg som skulle holde kjeft denne gangen ... )

[Molo]

Tidlig i denne diskusjonen ble det snakk om de arbeidstakerne som kjempet med nebb og klør for å holde seg på jobb, i 100% stilling, koste hva det koste ville. Sitte i en stilling de kanskje ikke var kapabel til å sitte i på gitte tidspunkt.
I den idéelle verden, hvor det ikke går på økonomi f.eks. hadde nok mange innsett sine begrensninger, gått ned i prosent, evt. funnet en annen jobb de ville fungert bedre i.

I realiteten er det ofte arbeidstakeren selv, gjerne en med "flink pike-kompleks" som er den siste til å innse, og i allefall godta sine begrensninger. Det ender gjerne med at vedkommende går på en pansersmell. At man da skal lese at man kan takke seg selv for at man ikke så faresignalene og har havnet i uføret, er helt meningsløst. Det er steintøft nok å til slutt be om hjelp, gjerne etter å ha presset seg til det umenneskelige for å få ting til å gå rundt.

Har ikke vedkommende veldig oppmerksomme kolleger og ledere kan hun få gå slik i lange tider uten at noen tar affære. Og jeg skal love deg at det ikke er enkelt for pårørende hjemme å sette ned foten og kreve tiltak heller. Psykisk sykdom er skummelt nok i seg selv, om man ikke i tillegg skal bli mistenkeliggjort. Hvor mange tror dere ikke har ønsket at legen hadde sendt dem ut med etpar krykker så de i allefall så litt syk og svak ut?

Jeg vil slå et slag for å forbedre HR/personalpolitikken rundt omkring. Det er utrolig hva som kan tas tak i "fra oven" før det får gått så langt at en arbeidstaker er ute i langtidssykemelding. Og jeg snakker IKKE primært om mistrivsel, mobbing etc., men at vi ser hverandre. At vi jobber sammen i team. At vi avløser, tilrettelegger og finner alternativer.

Jeg synes rine er både kjepphøy og lite villig til å se utenfor sin egen - etter min oppfatning - snevre sfære her, men jeg tror også at det synet hun forfekter deles av veldig mange andre i dette landet. Desverre.

[007]

Jeg er enig med ganske mye av det rine skriver; det er mange som misbruker sykelønnsordnigen. Og ja; det er et problem for samfunnet. Likevel ser jeg helt klar at syke føler seg mistenkeliggjort, at uskyldige vil rammes og at det er mange tanker i denne saken som ennå ikke er tenkt og at det er mange hensyn som bør taes.

[kie]

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

Jeg har.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

rine:
Ok. Så da var det ment som et stikk.
Gratulerer. Den svei skikkelig.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

Nei, det har du ikke, det var hun andre.

Du skjønner at jeg blir nødt til å lese bloggen din nå, sånn for å skjønne hva som svei? Jeg vet bare det du har skrevet i denne tråden og div andre lignende tråder, og aner ikke om du er sykemeldt nå, har vært, hvor mye, eller hvor lenge. Jeg syntes bare det kunne være greit å minne om at når du vet mye om hvordan det er å være sykemeldt, vet jeg en del om hvordan det er å være på den andre siden av bordet. Vanligvis ber jeg om unnskyldning hvis jeg har gått over streken her inne, (noen ganger iallfall) men jeg synes ærlig talt ikke du var så langt unna stikking selv i dine antydninger om min manglende lærerkompetanse, eller hva synes du selv?

[ming]

Rine: I skoledebatter er jeg ofte enig med deg, men her må jeg si at du overrasker meg med sarkasmen din når vi snakker om familier med dårlig økonomi. En ting er at du selv har rom for en reduksjon i lønn i forbindelse med sykdom, men har du virkelig ikke hatt elever som kommer fra hjem som har det knapt økonomisk? Som ikke har mulighet til å delta fullt ut i det sosiale livet til sine jevnaldrende fordi ting koster noen kroner? Som holdes hjemme fra skolen på aktivitetsdager fordi de syns det er flaut å fortelle at de ikke har ski/skøyter eller hva det nå er? Og, som jeg spurte deg om tidligere i tråden, men ikke kan se at du har svart på; mener du helt ærlig at det er riktig at disse barna rammes når mamma og/eller pappa blir syke? Utover at det er en belastning i seg selv å ha syke foreldre, altså.