Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg tviler ikke på at det finnes snyltere eller folk som kunne tatt seg sammen og klart å jobbe. Men det kunne lilkevel ikke ramle meg inn å mistenkeliggjøre sykemeldte, og det kunne ikke ramle meg inn å uttale meg så bastant og sneversynt som det du gjør. Og du gjør egentlig ikke saken noe bedre ettersom innleggene dine skrider frem. Her insinuerer du faktisk at du ikke har medlidenhet med mennesker med diffuse plager fordi de ikke fortjener det.

Safran, du mistenkeliggjør sykemeldte du også når du sier at du ikke tviler på at det finnes snyltere. Jeg har ikke insinuert noe som helst, jeg sier tvert imot rett ut at jeg ikke har så veldig mye medfølelse med noen sykemeldte jeg kjenner til, ja. Om de fortjener medfølelse, eller ikke, er et annet spørsmål, men jeg tror de aller fleste av oss har mennesker vi synes synd på enn andre.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har.

Jammen hadde du ikke det, ja. Du også.

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Rine: I skoledebatter er jeg ofte enig med deg, men her må jeg si at du overrasker meg med sarkasmen din når vi snakker om familier med dårlig økonomi. En ting er at du selv har rom for en reduksjon i lønn i forbindelse med sykdom, men har du virkelig ikke hatt elever som kommer fra hjem som har det knapt økonomisk? Som ikke har mulighet til å delta fullt ut i det sosiale livet til sine jevnaldrende fordi ting koster noen kroner? Som holdes hjemme fra skolen på aktivitetsdager fordi de syns det er flaut å fortelle at de ikke har ski/skøyter eller hva det nå er? Og, som jeg spurte deg om tidligere i tråden, men ikke kan se at du har svart på; mener du helt ærlig at det er riktig at disse barna rammes når mamma og/eller pappa blir syke? Utover at det er en belastning i seg selv å ha syke foreldre, altså.

Selvfølgelig vet jeg at det finnes mennesker med dårlig økonomi, men jeg kan ikke hjelpe for at sarkasmen bobler fram når du og andre setter elendighetene så til de grader på spissen som dere gjør. Vi har en generøs sykelønnsorning nå, og likevel finnes det mennesker som ikke klarer å få endene til å møtes. Jeg har sagt tidligere at lavtlønnede må opp i lønn, og det kunne nok hjelpe på situasjonen noe hvis familien gikk glipp av litt inntekt i en periode. Jeg mener likevel at noe må gjøres for å få ned syketallene, men jeg håper at andre ordninger vil fungere for de som virkelig ville lide under evt. nedskjæringer.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selvfølgelig vet jeg at det finnes mennesker med dårlig økonomi, men jeg kan ikke hjelpe for at sarkasmen bobler fram når du og andre setter elendighetene så til de grader på spissen som dere gjør.

Hvor har jeg satt elendigheten på spissen? Jeg syns du snakket om at du har begge beina på jorda, men akkurat i denne sammenhengen tror jeg du har et litt glorifisert bilde av økonomien i mange småbarnsfamilier i Norge, rine. Jeg er slvsagt klar over at det er mange som helt fint hadde klart den 20% reduksjonen du snakker om, men dermed er det ikke greit for den gruppen som er avhengige av hele inntekten sin. Og du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: Er det greit at unger fra familier med allerede anstrengt økonomi (for de finnes, enten du vil tro det eller ikke) skal lide om foreldrene blir sykemeldte?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Og du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: Er det greit at unger fra familier med allerede anstrengt økonomi (for de finnes, enten du vil tro det eller ikke) skal lide om foreldrene blir sykemeldte?

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

Nå kjenner jeg at jeg er trøtt her - og litt irritert... Klarer ikke helt å formulere meg. Men satsene for sosialstønad er jo innmari lave, meg bekjent. Og så vidt jeg vet, vil man få beskjed om å selge både bil og hus før man i det hele tatt vurderes for sosialhjelp. Og dette vil ikke gå ut over ungene? (Andre har sikkert mye bedre oversikt enn meg over satser, regler og rettigheter på dette området)

Du sier jo indirekte at det er OK at familier som allerede trenger hver krone av den inntekten de har, skal straffes når de blir syke fordi det finnes noen snyltere i systemet. Det er en tankegang som er så usosial at jeg vemmes.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

Ja, men den behovsprøvde sosialordningen, vil den gi støtte til at Per skal få seg ski og skøyter for å dra på aktivitetsdag på skolen? Sosialkontoret gir jo ikke støtte før man har solgt alt man har av verdi, brukt opp barnas sparepenger og hva har du. Sosialstønad er egentlig ikke er alternativ her.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

Du ser ut til å ha en noe overdrevet tro på sosialstønader. Vet du i det hele tatt noe om hvordan hverdagen til barn av sosialstønadsmottakere arter seg?

[kie]

rine:
Slapp av. Min virkelighet er ikke beskrevet noe særlig verken i blogg eller på FP. Annet enn en bitteliten del av det i denne tråden, der jeg var dum nok til å oute egne følelser i forhold til å være sykmeldt.

Du skrev:

Sitat:

men jeg synes ærlig talt ikke du var så langt unna stikking selv i dine antydninger om min manglende lærerkompetanse, eller hva synes du selv?

Jeg antar at du mener dette?

Sitat:

Jeg synes "konflikter på arbeidsplassen" i denne tråden er kraftig undervurdert i forhold til hvor syke folk faktisk kan bli av det. Og da blir jo ikke folk sykmeldte på grunn av konfliktene (eller mobbingen) i seg selv, men av konsekvensene av det. Uavhengig av skyldfordeling også, kanskje. Jeg synes det er dritskummelt at folk som jobber med mennesker, og spesielt de som jobber med barn, ikke skjønner hvor ødeleggende slikt er og at konsekvensene faktisk er helt reelle.

Det er dumt at du følte deg angrepet. Det endrer ikke på det faktum at jeg virkelig synes det er skummelt at folk, spesielt de som jobber med mennesker, ikke fatter hvor hardt både mobbing og harde konflikter kan ramme de det gjelder. Og det er ikke et synspunkt som er skreddersydd for deg i anledning denne tråden, uansett hvor truffet du måtte føle deg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er dumt at du følte deg angrepet. Det endrer ikke på det faktum at jeg virkelig synes det er skummelt at folk, spesielt de som jobber med mennesker, ikke fatter hvor hardt både mobbing og harde konflikter kan ramme de det gjelder. Og det er ikke et synspunkt som er skreddersydd for deg i anledning denne tråden, uansett hvor truffet du måtte føle deg.

Det synes jeg også. Og jeg er heldigvis ikke en av de som ikke skjønner at barn og unge må taes på alvor i mobbesaker, jeg vet, og har sett, at slike ting får store konsekvenser. Jeg tror ikke du finner så mange lærere som tar lett på mobbing i grunn.

I og med at tråden handlet om sykemeldte, og barn og unge sjelden mottar sykelønn, gjaldt mine uttalelser om mobbing voksne. Ikke alle voksne, men noen. Du må selvfølgelig gjerne mene at hver eneste mobbeanklage på norske arbeidsplasser er høyst reell, men jeg må få lov til å være uenig i akkurat det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I og med at tråden handlet om sykemeldte, og barn og unge sjelden mottar sykelønn, gjaldt mine uttalelser om mobbing voksne.

Tror du virkelig at mobbing og harde konflikter på en arbeidsplass ikke påvirker barna til de som står i det?

[kie]

Anbefalt lesning:
"Fattig talt"

Omtale her

[rine]

dyskleksi.... Alltid like morsomt å skrive det ordet feil.

Tja, Kie, noe vet jeg da. Mener du at du har flere opplysninger om emnet enn meg?

[kie]

Med det du vet; synes du det virker som en god løsning for barn av syke foreldre?

Hva jeg vet? Nok til at jeg ikke vil utsette mine barn for det hvis jeg kan unngå det. Hva med deg?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Du sier jo indirekte at det er OK at familier som allerede trenger hver krone av den inntekten de har, skal straffes når de blir syke fordi det finnes noen snyltere i systemet. Det er en tankegang som er så usosial at jeg vemmes.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Du ser ut til å ha en noe overdrevet tro på sosialstønader. Vet du i det hele tatt noe om hvordan hverdagen til barn av sosialstønadsmottakere arter seg?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Med det du vet; synes du det virker som en god løsning for barn av syke foreldre?

Hva jeg vet? Nok til at jeg ikke vil utsette mine barn for det hvis jeg kan unngå det. Hva med deg?

Jeg kjenner til elever som har hatt foreldre på sosialhjelp, og en del av de har iallfall hatt bil og hus, ja. Penger til skoleturer og lån av ski har faktisk skolen pleid å fikse, selv om det strengt tatt ikke er "lov." Vel: Det kan høres ut som om reduksjon av sykelønn, selv om den er liten, blir nedstemt, men jeg har virkelig full tro på¨at det må lønne seg å jobbe, altså. Jeg har liten tro på at dialog, trening i arbeidstiden, nærvær osv vil føre til de store endringene, selv om det muligens hadde hjulpet noen steder og i kortere perioder.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Tror du virkelig at mobbing og harde konflikter på en arbeidsplass ikke påvirker barna til de som står i det?

Mobbing og harde konflikter kan nok påvirka barna, ja. Iallfall hvis de har foreldre som deler veldig mye med barna sine.

"Mobbing" og "harde konflikter?" Not so much.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mobbing og harde konflikter kan nok påvirka barna, ja. Iallfall hvis de har foreldre som deler veldig mye med barna sine.

Det handler ikke om å dele, men om hva disse tingene gjør med mamma eller pappa. Og hvordan disse konsekvensene påvirker barna.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det handler ikke om å dele, men om hva disse tingene gjør med mamma eller pappa. Og hvordan disse konsekvensene påvirker barna.

Men Kie: Jeg har aldri nektet for at mobbing er fælt og at det gjør noe med mennesker. Jeg har derimot nektet for at det er et utbredt problem i norsk arbeidsliv. Jeg vet nemlig også hva falske mobbeanklager gjør med mennesker. (Nei, ikke selverfart, men dog. )

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mobbing og harde konflikter kan nok påvirka barna, ja. Iallfall hvis de har foreldre som deler veldig mye med barna sine.
.

Eller hvis foreldre som mobber ikke er spesielt flinke til å passe munnen rundt sine egne barn.

[kie]

Sitat:

Men hvor mange er det egentlig som er utsatt for mobbing på jobben? Måten man definerer mobbing på, og måten man spør på, vil ha betydning for hvor mange som svarer bekreftende på spørsmål om det. En intervjuundersøkelse er uansett best egnet til å måle den subjektivt opplevde mobbingen, men dette temaet kan være vanskelig å belyse i spørreundersøkelser siden dette er et svært sensitivt område. Det å være utsatt for mobbing innebærer at man er underlegen i en relasjon, og det kan føles som om man inntar en offerrolle dersom man svarer bekreftende på at man er mobbet. Einarsen (1996) fant i en undersøkelse blant 8 000 norske arbeidstakere i ulike bransjer og næringer at 5 prosent til enhver tid opplevde alvorlig mobbing på jobben, mens 4,5 prosent oppga i en norsk representativ undersøkelse fra 2005 at de var mobbet på jobben. I den nevnte undersøkelsen ble mobbing også målt indirekte ved å spørre om utsatthet for negative handlinger, og da blir andelen som er utsatt for mobbing noe høyere (Einarsen mfl. 2007). En undersøkelse av et utvalg som er representativt for svenske arbeidstakere, viste at rundt 3,5 prosent til enhver tid ble alvorlig mobbet på jobben (Leymann 1996), mens finske undersøkelser har konkludert med at mobbing på jobben rammer mellom 10 og 16 prosent (Einarsen 2000).

Herfra

Slik jeg leser dette så er det heller snakk om underrapportering enn det motsatte. Det å sette ord på det som skjer og si at man blir mobbet er ofte knyttet til stor skamfølelse og noe man nødig ønsker å påberope seg. Akkurat som en del skolebarn drøyer i lengste laget med å fortelle hjemme og til lærerne om hva de utsettes for.

Men så er det nå engang slik at vi ønsker ikke det. Vi ønsker ikke unger eller andre som lar det gå så lenge fordi de skammer seg og bedriver ønsketenkning der de ikke er mobbeoffer. Vi ønsker ikke å finne ut sånt når det er, eller nesten er, for sent. Og akkurat som når det gjelder å melde ifra om andre overgrep, f.eks. seksuelle, så er det innmari dumt å mistenkeliggjøre en gruppe og si at mange av dem lyver. Frykten for å ikke bli trodd, for å selv bli anklaget, for å bli fordømt osv. er tøff nok for de som lever med det. Et av de viktigste tiltakene i bekjemping av overgrep, derunder også mobbing, er å oppfordre folk til å si ifra. Og ved å generelt sett mistenkeliggjøre store deler av den gruppen som har vært modig nok til å stå frem og melde ifre, så motarbeider man nettopp dette. Det er skadelig. Faktisk tror jeg det er livsfarlig.

Og siden du flere ganger har dratt frem dine erfaringer i arbeidslivet:

Sitat:

Dataene fra 2006-undersøkelsen gir oss mulighet til å se mer detaljert på enkeltyrker, og da finner vi at det er flere yrkesgrupper som skiller seg ut med høyt konfliktnivå. Vi ser av figur 2 at undervisningsyrker som krever minst fire års utdanning på universitet og høgskole, er de yrkene der flest oppgir at de opplever konflikter, både mellom ansatte og ledelse samt mellom ansatte og samlet når vi slår sammen begge typer av konflikter.

Sitat:

En rapport om lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene (Rønning og Vikan 2002) viser at samarbeidsklimaet i skolesektoren ser ut til å være dårligere enn i yrkeslivet ellers. Den finner også at flere av de ansatte mener at arbeidet daglig oppleves som en psykisk påkjenning.

(Samme kilde som over)

Jeg tror virkelig ikke at lærere syter mer enn andre, altså. Tror du?

[rine]

[quote=kie;2060573]Herfra

Sitat:

Men så er det nå engang slik at vi ønsker ikke det. Vi ønsker ikke unger eller andre som lar det gå så lenge fordi de skammer seg og bedriver ønsketenkning der de ikke er mobbeoffer. Vi ønsker ikke å finne ut sånt når det er, eller nesten er, for sent. Og akkurat som når det gjelder å melde ifra om andre overgrep, f.eks. seksuelle, så er det innmari dumt å mistenkeliggjøre en gruppe og si at mange av dem lyver. Frykten for å ikke bli trodd, for å selv bli anklaget, for å bli fordømt osv. er tøff nok for de som lever med det. Et av de viktigste tiltakene i bekjemping av overgrep, derunder også mobbing, er å oppfordre folk til å si ifra. Og ved å generelt sett mistenkeliggjøre store deler av den gruppen som har vært modig nok til å stå frem og melde ifre, så motarbeider man nettopp dette. Det er skadelig. Faktisk tror jeg det er livsfarlig.

Det du sier her er sant. Jeg mener likevel at det er skummelt at en så alvorlig beskyldning som mobbing faktisk er, blir misbrukt av så mange. (Jeg snakker fremdeles om voksne.) Men, klart, det må ikke bli sånn at de som virkelig blir mobbet ikke tør å si fra, det ønsker ikke jeg heller. Kanskje litt kursing sånt hadde hjulpet. Hva er mobbing? Hva er en konflikt? Hva er bare rett og slett en helt normal bedritten dag på jobb?

Sitat:

Jeg tror virkelig ikke at lærere syter mer enn andre, altså. Tror du?

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.

SF: En kvinne som blir banket er pr.definisjon en person som har vanskelig for å sette foten ned. (I og med at hun fremdeles blir hos mannen sin, mener jeg.) Jeg tror ikke et slikt menneske er den første som kommer opp i konfliktsituasjoner i arbeidslivet, her snakker vi nok om en som finner seg i det meste, dessverre. Ellers synes jeg du har utrolig søkte problemstillinger. Det blir vanskelig å diskutere når du kommer opp med de mest tårevåte, rørende, men dog i aller høyeste grad fiktive problemstillinger med en gang noen ymter frampå å skru velferdskranen bittelittegranne igjen. Snyltere irriterer meg litt, men argumentasjonen din irriterer meg mer. Du tar utgangspunkt i at de fleste er syke, og at løsningen må være å finne ut hvorfor de er det og ta det derfra. Jeg vil også finne ut hvorfor folk er syke og prøve å få de syke fortest mulig i jobb igjen. Hvorfor så mange er "syke", trenger vi ikke forskere eller leger til å finne ut. Grunnen til all "sykdommen" er at det ikke lønner seg å være i arbeid i Norge. Det spiller ingen rolle økonomisk om man er i senga eller på kontoret. Det må gjøres noe med, og det er meg i grunn knekkende likegyldig hvordan det løses, men jeg synes virkelig problemet fortjener å bli tatt på alvor.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

SF: En kvinne som blir banket er pr.definisjon en person som har vanskelig for å sette foten ned. (I og med at hun fremdeles blir hos mannen sin, mener jeg.) Jeg tror ikke et slikt menneske er den første som kommer opp i konfliktsituasjoner i arbeidslivet, her snakker vi nok om en som finner seg i det meste, dessverre.

Ellers synes jeg du har utrolig søkte problemstillinger. Det blir vanskelig å diskutere når du kommer opp med de mest tårevåte, rørende, men dog i aller høyeste grad fiktive problemstillinger med en gang noen ymter frampå å skru velferdskranen bittelittegranne igjen. Snyltere irriterer meg litt, men argumentasjonen din irriterer meg mer. Du tar utgangspunkt i at de fleste er syke, og at løsningen må være å finne ut hvorfor de er det og ta det derfra. Jeg vil også finne ut hvorfor folk er syke og prøve å få de syke fortest mulig i jobb igjen. Hvorfor så mange er "syke", trenger vi ikke forskere eller leger til å finne ut. Grunnen til all "sykdommen" er at det ikke lønner seg å være i arbeid i Norge. Det spiller ingen rolle økonomisk om man er i senga eller på kontoret. Det må gjøres noe med, og det er meg i grunn knekkende likegyldig hvordan det løses, men jeg synes virkelig problemet fortjener å bli tatt på alvor.

Du tar konkret og faktisk totalt feil i dine antagelser her.

Det er heller ikke fiktivt at svært mange blant oss har belastninger i livet som i perioder kan være tøffe.

[Teflona]

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.
skrev rine

Sagt det før, du må jobbe i en veldig spesiell kultur.