Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[007]

Jeg er enig med ganske mye av det rine skriver; det er mange som misbruker sykelønnsordnigen. Og ja; det er et problem for samfunnet. Likevel ser jeg helt klar at syke føler seg mistenkeliggjort, at uskyldige vil rammes og at det er mange tanker i denne saken som ennå ikke er tenkt og at det er mange hensyn som bør taes.

[Katta]

Nei jeg mener at artikkelen i HI har noe for seg. Men det blir feil å se på det som at noen feiger ut og sutrer seg til en sykmelding som ikke er berettiget. Dette er ingen enkel problemstilling, og det blir feil å se på den som enkel. Men at vi nordmenn har ganske høye forventninger til livet, og at det ikke alltid er så enkelt når disse ikke innfris, det tror jeg på.

Sykelønnsordningen har blitt en slags samletrygdeordning for alt det ikke finnes andre velferdsordninger for. Det er dumt, tror jeg, da det er med på å utvanne intensjonen i sykelønnsordningen. Det finnes situasjoner det er helt åpenbart for de aller fleste at man burde kunne få være hjemme med lønn når inntreffer, og som ikke dekkes av noen velferdsordning. For eksempel hvis et familiemedlem blir livstruende syk eller dør. Eller man blir fryktelig, fryktelig sliten i et svangerskap. Og det er klart, når det er allment akseptert å bruke sykelønnsordningen til enkelte situasjoner på kanten av lovverket er det lett at grensene tøyes. Legene burde helt klart vært flinkere til å sette grenser, men de fleste som vil, finner alltids en lege å være enig med.

Man må også diskutere hva som skjer mens man er sykmeldt. Noen står i behandlingskø, noen får behandling som tar tid, noen får ingen behandling. Noen burde helt klart blitt møtt med strengere krav til aktivitet eller fått et annet opplegg enn sykmelding for å bli friskere.

Så må man diskutere arbeidsgivers rolle. I sykepengetråder på FP snakkes det ofte varmt om tilrettelegging for å holde folk i jobb, mens det andre steder skrives at folk må ta ansvar for å skjønne når man ikke kan jobbe 100% lengre og heller redusere stillingen sin/bli fullt sykmeldt eller trygdet for å ikke være en byrde på arbeidsplassen. Mange arbeidsgivere og kollegaer har også denne holdningen, de vil heller ha en ansatt helt ute enn å ha en ustabilt delvis tilstedeværende ansatt som krever tilrettelegging. Og mer i nedgangstider enn i oppgangstider.

Til slutt er det økonomien. Selvfølgelig må man se på det også, men å gjøre noe som helst med det uten å ha sett grundig på punktene over først, og å gjøre en skikkelig analyse av hva slags følger det får for enkeltmennesker vil være uklokt tror jeg.

[kie]

rine:
Ok. Så da var det ment som et stikk.
Gratulerer. Den svei skikkelig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nå har jeg ikke lest artikkelen, men jeg er ikke uenig i det Necesario har klippet inn i hovedinnlegget: Sosiolog Jan Mehlum understreker at han mener mange har svært god grunn til å være både deprimerte og sykemeldte. Men han mener også at mange burde skjerpe seg.- Noen ganger vil det være nødvendig å si nå må du jaggu ta deg sammen, se frem, livet fortsetter.

Men jaggu er det langt fra det og til å stille spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb! Du ser da det? Det kan godt hende det er mange som "gjemmer seg i denne gruppen", som du sier, men det er da ikke flesteparten! Og de fortjener virkelig ikke å møte holdninger som den du viser.
Jeg tror nok at du svarer så godt du kan, og tror nok at du kanskje burde revidere virkelighetsoppfatningen din og menneskesynet ditt noe.

Safran: Du er enig i at mange kunne tatt seg sammen?? Jeg tror at jeg aldri, aldri noen gang har fått så mange prikker (aner ikke om det var fra deg, altså) som en gang jeg skrev at "folk bør jammen se å ta seg litt sammen" i en eller annen lignende tråd. Kontrollpanelet mitt var rødt i ukesvis etterpå.

Ellers har jeg vel ikke sagt at mesteparten som er muskelsyke slett ikke er det? (Eller sa jeg det? :trøtt: ) Jeg mente iallfall bare at det er i disse diagnosene det går an å gjemme seg og at flesteparten av "jukserne" nok befinner seg her. Jeg må legge meg nå, men jeg går tilbake til konklusjonen (min altså)om at det må lønne seg å gå på jobb. En sykelønnsordning der det slett ikke spiller noen rolle som man kommer på jobb eller ikke, funker ikke. Det ser vi tydelig. Det ideelle hadde vært å finne et system der det fantes en gulrot i forbindelse med å jobbe, men som ikke samtidig tar kverken på de som ikke klarer det.

Ang. menneskesynet mitt: Jeg er nok en kyniker av rang, men det betyr ikke at jeg ikke har medlidenhet med de jeg mener fortjener medlidenhet. Seriøst: Jeg har blakket meg på Haitii, og har dårlig samvittighet i en time etterpå hvis jeg sier nei til en Megafon-selger, selv om jeg nettopp har kjøpt bladet av en annen.
I slike debatter lurer jeg faktisk av og til om jeg er den eneste (vel, nesten da) som har begge beina solid plantet i realitetenes verden.

[kie]

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I slike debatter lurer jeg faktisk av og til om jeg er den eneste (vel, nesten da) som har begge beina solid plantet i realitetenes verden.

"Welcome to rines reality The only one that is real, for real!"

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Safran: Du er enig i at mange kunne tatt seg sammen?? Jeg tror at jeg aldri, aldri noen gang har fått så mange prikker (aner ikke om det var fra deg, altså) som en gang jeg skrev at "folk bør jammen se å ta seg litt sammen" i en eller annen lignende tråd. Kontrollpanelet mitt var rødt i ukesvis etterpå.

Ellers har jeg vel ikke sagt at mesteparten som er muskelsyke slett ikke er det? (Eller sa jeg det? :trøtt: ) Jeg mente iallfall bare at det er i disse diagnosene det går an å gjemme seg og at flesteparten av "jukserne" nok befinner seg her. Jeg må legge meg nå, men jeg går tilbake til konklusjonen (min altså)om at det må lønne seg å gå på jobb. En sykelønnsordning der det slett ikke spiller noen rolle som man kommer på jobb eller ikke, funker ikke. Det ser vi tydelig. Det ideelle hadde vært å finne et system der det fantes en gulrot i forbindelse med å jobbe, men som ikke samtidig tar kverken på de som ikke klarer det.

Ang. menneskesynet mitt: Jeg er nok en kyniker av rang, men det betyr ikke at jeg ikke har medlidenhet med de jeg mener fortjener medlidenhet. Seriøst: Jeg har blakket meg på Haitii, og har dårlig samvittighet i en time etterpå hvis jeg sier nei til en Megafon-selger, selv om jeg nettopp har kjøpt bladet av en annen.
I slike debatter lurer jeg faktisk av og til om jeg er den eneste (vel, nesten da) som har begge beina solid plantet i realitetenes verden.

Jeg tviler ikke på at det finnes snyltere eller folk som kunne tatt seg sammen og klart å jobbe. Men det kunne lilkevel ikke ramle meg inn å mistenkeliggjøre sykemeldte, og det kunne ikke ramle meg inn å uttale meg så bastant og sneversynt som det du gjør. Og du gjør egentlig ikke saken noe bedre ettersom innleggene dine skrider frem. Her insinuerer du faktisk at du ikke har medlidenhet med mennesker med diffuse plager fordi de ikke fortjener det.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

Jeg har.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

rine:
Ok. Så da var det ment som et stikk.
Gratulerer. Den svei skikkelig.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

For ordens skyld: Jeg har ikke rødprikket noen i denne tråden.

Nei, det har du ikke, det var hun andre.

Du skjønner at jeg blir nødt til å lese bloggen din nå, sånn for å skjønne hva som svei? Jeg vet bare det du har skrevet i denne tråden og div andre lignende tråder, og aner ikke om du er sykemeldt nå, har vært, hvor mye, eller hvor lenge. Jeg syntes bare det kunne være greit å minne om at når du vet mye om hvordan det er å være sykemeldt, vet jeg en del om hvordan det er å være på den andre siden av bordet. Vanligvis ber jeg om unnskyldning hvis jeg har gått over streken her inne, (noen ganger iallfall) men jeg synes ærlig talt ikke du var så langt unna stikking selv i dine antydninger om min manglende lærerkompetanse, eller hva synes du selv?

[ming]

Rine: I skoledebatter er jeg ofte enig med deg, men her må jeg si at du overrasker meg med sarkasmen din når vi snakker om familier med dårlig økonomi. En ting er at du selv har rom for en reduksjon i lønn i forbindelse med sykdom, men har du virkelig ikke hatt elever som kommer fra hjem som har det knapt økonomisk? Som ikke har mulighet til å delta fullt ut i det sosiale livet til sine jevnaldrende fordi ting koster noen kroner? Som holdes hjemme fra skolen på aktivitetsdager fordi de syns det er flaut å fortelle at de ikke har ski/skøyter eller hva det nå er? Og, som jeg spurte deg om tidligere i tråden, men ikke kan se at du har svart på; mener du helt ærlig at det er riktig at disse barna rammes når mamma og/eller pappa blir syke? Utover at det er en belastning i seg selv å ha syke foreldre, altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg tviler ikke på at det finnes snyltere eller folk som kunne tatt seg sammen og klart å jobbe. Men det kunne lilkevel ikke ramle meg inn å mistenkeliggjøre sykemeldte, og det kunne ikke ramle meg inn å uttale meg så bastant og sneversynt som det du gjør. Og du gjør egentlig ikke saken noe bedre ettersom innleggene dine skrider frem. Her insinuerer du faktisk at du ikke har medlidenhet med mennesker med diffuse plager fordi de ikke fortjener det.

Safran, du mistenkeliggjør sykemeldte du også når du sier at du ikke tviler på at det finnes snyltere. Jeg har ikke insinuert noe som helst, jeg sier tvert imot rett ut at jeg ikke har så veldig mye medfølelse med noen sykemeldte jeg kjenner til, ja. Om de fortjener medfølelse, eller ikke, er et annet spørsmål, men jeg tror de aller fleste av oss har mennesker vi synes synd på enn andre.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har.

Jammen hadde du ikke det, ja. Du også.

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Rine: I skoledebatter er jeg ofte enig med deg, men her må jeg si at du overrasker meg med sarkasmen din når vi snakker om familier med dårlig økonomi. En ting er at du selv har rom for en reduksjon i lønn i forbindelse med sykdom, men har du virkelig ikke hatt elever som kommer fra hjem som har det knapt økonomisk? Som ikke har mulighet til å delta fullt ut i det sosiale livet til sine jevnaldrende fordi ting koster noen kroner? Som holdes hjemme fra skolen på aktivitetsdager fordi de syns det er flaut å fortelle at de ikke har ski/skøyter eller hva det nå er? Og, som jeg spurte deg om tidligere i tråden, men ikke kan se at du har svart på; mener du helt ærlig at det er riktig at disse barna rammes når mamma og/eller pappa blir syke? Utover at det er en belastning i seg selv å ha syke foreldre, altså.

Selvfølgelig vet jeg at det finnes mennesker med dårlig økonomi, men jeg kan ikke hjelpe for at sarkasmen bobler fram når du og andre setter elendighetene så til de grader på spissen som dere gjør. Vi har en generøs sykelønnsorning nå, og likevel finnes det mennesker som ikke klarer å få endene til å møtes. Jeg har sagt tidligere at lavtlønnede må opp i lønn, og det kunne nok hjelpe på situasjonen noe hvis familien gikk glipp av litt inntekt i en periode. Jeg mener likevel at noe må gjøres for å få ned syketallene, men jeg håper at andre ordninger vil fungere for de som virkelig ville lide under evt. nedskjæringer.

[kie]

rine:
Slapp av. Min virkelighet er ikke beskrevet noe særlig verken i blogg eller på FP. Annet enn en bitteliten del av det i denne tråden, der jeg var dum nok til å oute egne følelser i forhold til å være sykmeldt.

Du skrev:

Sitat:

men jeg synes ærlig talt ikke du var så langt unna stikking selv i dine antydninger om min manglende lærerkompetanse, eller hva synes du selv?

Jeg antar at du mener dette?

Sitat:

Jeg synes "konflikter på arbeidsplassen" i denne tråden er kraftig undervurdert i forhold til hvor syke folk faktisk kan bli av det. Og da blir jo ikke folk sykmeldte på grunn av konfliktene (eller mobbingen) i seg selv, men av konsekvensene av det. Uavhengig av skyldfordeling også, kanskje. Jeg synes det er dritskummelt at folk som jobber med mennesker, og spesielt de som jobber med barn, ikke skjønner hvor ødeleggende slikt er og at konsekvensene faktisk er helt reelle.

Det er dumt at du følte deg angrepet. Det endrer ikke på det faktum at jeg virkelig synes det er skummelt at folk, spesielt de som jobber med mennesker, ikke fatter hvor hardt både mobbing og harde konflikter kan ramme de det gjelder. Og det er ikke et synspunkt som er skreddersydd for deg i anledning denne tråden, uansett hvor truffet du måtte føle deg.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selvfølgelig vet jeg at det finnes mennesker med dårlig økonomi, men jeg kan ikke hjelpe for at sarkasmen bobler fram når du og andre setter elendighetene så til de grader på spissen som dere gjør.

Hvor har jeg satt elendigheten på spissen? Jeg syns du snakket om at du har begge beina på jorda, men akkurat i denne sammenhengen tror jeg du har et litt glorifisert bilde av økonomien i mange småbarnsfamilier i Norge, rine. Jeg er slvsagt klar over at det er mange som helt fint hadde klart den 20% reduksjonen du snakker om, men dermed er det ikke greit for den gruppen som er avhengige av hele inntekten sin. Og du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: Er det greit at unger fra familier med allerede anstrengt økonomi (for de finnes, enten du vil tro det eller ikke) skal lide om foreldrene blir sykemeldte?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er dumt at du følte deg angrepet. Det endrer ikke på det faktum at jeg virkelig synes det er skummelt at folk, spesielt de som jobber med mennesker, ikke fatter hvor hardt både mobbing og harde konflikter kan ramme de det gjelder. Og det er ikke et synspunkt som er skreddersydd for deg i anledning denne tråden, uansett hvor truffet du måtte føle deg.

Det synes jeg også. Og jeg er heldigvis ikke en av de som ikke skjønner at barn og unge må taes på alvor i mobbesaker, jeg vet, og har sett, at slike ting får store konsekvenser. Jeg tror ikke du finner så mange lærere som tar lett på mobbing i grunn.

I og med at tråden handlet om sykemeldte, og barn og unge sjelden mottar sykelønn, gjaldt mine uttalelser om mobbing voksne. Ikke alle voksne, men noen. Du må selvfølgelig gjerne mene at hver eneste mobbeanklage på norske arbeidsplasser er høyst reell, men jeg må få lov til å være uenig i akkurat det.

[kie]

Anbefalt lesning:
"Fattig talt"

Omtale her

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Og du svarer fortsatt ikke på det jeg spør om: Er det greit at unger fra familier med allerede anstrengt økonomi (for de finnes, enten du vil tro det eller ikke) skal lide om foreldrene blir sykemeldte?

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Man får jo den vanlige lønnen sin? :skjønner ikke problemet:

Nei, jeg skjønner at du ikke skjønner problemet.
Vel, problemet er det at med en ordning der man får bonus for å ikke være borte fra arbeid, medfører enda en ordning, som man som kronisk syk ikke vil ha samme forutsetning til å være en del av/benytte seg av.
Som kronisk syk, har man gjerne mange ting i samfunnet som man holes utenfor, rett og slett fordi man er syk. Man er kanskje for sliten etter å ha vært på jobb, til å være med på sosiale sammenkomster. Man kan kanskje ikke velge drømmeyrket sitt, fordi man ikke er fysisk i stand til å gjøre den jobben. Selv måtte jeg avbryte en høyskoleutdanning, fordi jeg rett og slett ikke klarte å gjennomføre enda flere år på skole, med min sykdom. Dette på tross av all mulig tilrettelegging.
Med den ordningen du skisserer her, vil man kanskje bli sittende å se på at man går glipp av en bonus som kollegaer, som er friske, får bare fordi man selv er uheldig og er syk.

Bonus ordning er nok bedre enn kutt i sykelønnen, men den vil likevel kunne føles som en belastning for de som faktisk er syke, om enn kanskje på et annet plan enn det rent økonomiske.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

Nå kjenner jeg at jeg er trøtt her - og litt irritert... Klarer ikke helt å formulere meg. Men satsene for sosialstønad er jo innmari lave, meg bekjent. Og så vidt jeg vet, vil man få beskjed om å selge både bil og hus før man i det hele tatt vurderes for sosialhjelp. Og dette vil ikke gå ut over ungene? (Andre har sikkert mye bedre oversikt enn meg over satser, regler og rettigheter på dette området)

Du sier jo indirekte at det er OK at familier som allerede trenger hver krone av den inntekten de har, skal straffes når de blir syke fordi det finnes noen snyltere i systemet. Det er en tankegang som er så usosial at jeg vemmes.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har jo svart på det mange ganger. Nei, det er ikke greit, og derfor må andre instanser enn sykelønnsordningen på banen i disse tilfellene. F.eks den behovsprøvde sosialordningen.

Ja, men den behovsprøvde sosialordningen, vil den gi støtte til at Per skal få seg ski og skøyter for å dra på aktivitetsdag på skolen? Sosialkontoret gir jo ikke støtte før man har solgt alt man har av verdi, brukt opp barnas sparepenger og hva har du. Sosialstønad er egentlig ikke er alternativ her.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I og med at tråden handlet om sykemeldte, og barn og unge sjelden mottar sykelønn, gjaldt mine uttalelser om mobbing voksne.

Tror du virkelig at mobbing og harde konflikter på en arbeidsplass ikke påvirker barna til de som står i det?