Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Nå er ikke jeg Smilefjes, men med 80% inntekt i 10 måneder måtte vi definitivt prioritert annerledes. Solgt bilen og kjøpt en dårligere en, f.eks. Ungene kunne neppe fortsatt å være med i musikkskolen og i idrettsaktiviteter, ei heller i bokklubben. Vi kunne ikke reist for å besøke besteforeldre, og vi hadde definitivt måttet forringe kostholdet vårt (mindre sunn mat). Det hadde skortet på sportsutstyr (skisko som passer f.eks.). Osv. Vi hadde garantert ikke sultet ihjel, men jeg syns det er ganske provoserende at du helt oppriktig mener at det er OK at barn rammes på en sånn måte av foreldrenes sykdom! For det er barna som i hovedsak blir skadelidende, selv om det er kjipt for foreldrene også.

Og ja, det er mange unger som allerede er ekskludert fra fritidsaktiviteter, som allerede går med for små skisko på skidagene, som bare kan drømme om medlemsskap i bokklubb og som spiser usunn mat. Hva sånne familier må prioritere bort ved bortfall av 20% av (kanskje den eneste?) inntekten i 10 måneder, kan jeg bare fantasere om - og det er ikke hyggelige fantasier!

Jeg har hatt 80% lønn i svangerskapspermisjon og jobbet alt fra 50 til 80% etter det. Og, ja, vi måtte prioritere annerledes. Ingen ferie (dyr iallfall) ikke trenindsmedlemskap på meg, mindre kleskjøp osv. Men tro det eller ei, ungene hadde sko i riktig størrelse og vi hadde også råd til en pakke gulerøtter i ny og ne. Det du skisserer er ikke slik realiteten blir for mange. Mange samfunnsproblem (miljøproblemer) er jo et resultat av for god råd i befolkningen, ikke for dårlig.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har hatt 80% lønn i svangerskapspermisjon og jobbet alt fra 50 til 80% etter det. Og, ja, vi måtte prioritere annerledes. Ingen ferie (dyr iallfall) ikke trenindsmedlemskap på meg, mindre kleskjøp osv. Men tro det eller ei, ungene hadde sko i riktig størrelse og vi hadde også råd til en pakke gulerøtter i ny og ne. Det du skisserer er ikke slik realiteten blir for mange. Mange samfunnsproblem (miljøproblemer) er jo et resultat av for god råd i befolkningen, ikke for dårlig.

Selv om din økonomi er sånn, Rine, er det ikke sånn for alle. Mener du helt seriøst at det er riktig at barn skal få lavere livskvalitet pga foreldres sykdom?

[Nessie]

Man velger jo å få et barn, det er frivillig (som regel). Man velger ikke å bli syk. Det er svært sjelden frivillig. Og det at man da skal straffes økonomisk for det synes jeg blir helt feil. Vi lever jo i et samfunn der vi betaler skatt, nettopp fordi vi skal ha et veldferdssamfunn som fanger oss opp om noe går galt.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Neivel, så går du i null da. Du skjønte sikkert hva jeg mente allikevel

Men skjønte du hva jeg mente?

Forklaring: Selv om en ting er grei for deg, er den ikke nødvendigvis grei for alle andre.

[ming]

Jeg har forresten også hatt 80% under fødselspermisjoner tidligere, og jeg har jobbet 80% i perioder der vi har hatt råd til det. Men akkurat nå har vi ikke råd til det. Ergo hadde vi ikke hatt råd til at en av oss voksne, eller gud forby, begge to, hadde blitt syke dersom Rine fikk bestemme.

[kie]

Ellers: Jeg synes "konflikter på arbeidsplassen" i denne tråden er kraftig undervurdert i forhold til hvor syke folk faktisk kan bli av det. Og da blir jo ikke folk sykmeldte på grunn av konfliktene (eller mobbingen) i seg selv, men av konsekvensene av det. Uavhengig av skyldfordeling også, kanskje. Jeg synes det er dritskummelt at folk som jobber med mennesker, og spesielt de som jobber med barn, ikke skjønner hvor ødeleggende slikt er og at konsekvensene faktisk er helt reelle.

I forkant av sykmeldingen er det gjerne mange, mange, mange morgener som denne. Før man rett og slett ikke klarer mer og har blitt syk.

(Kilde: youtube.com)

(Kilde: youtube.com)

Sitat:

Mobbing i arbeidslivet har alvorlige konsekvenser. Forskere har funnet at mange av ofrene etterhvert får plager som ligner de traumer mennesker som har vært utsatt for krig eller alvorlige ulykker. Det er dokumentert sammenheng mellom det å bli mobbet og sannsynligheten for å vurdere selvmord. I boken “Mobbing og harde personalkonflikter” av Einarsen m.fl. viser man til en undersøkelse der 40% av de spurte som var utsatt for alvorlig trakassering bekreftende på spørsmål om de hadde vurdert selvmord. Blant de som ikke har blitt utsatt for mobbing ligger tallet på 7%.
Arbeidstilsynet skriver at det er funnet sterke sammenhenger mellom mobbing og andre psykiske plager som stress og depresjon, lav selvtillit, angst og søvnproblemer. Dette gir også mange reaksjoner som muskel- og skjelettplager, samt problemer med fordøyelsen.
I tillegg til dette har vi konsekvenser som sosial isolasjon, familieproblemer og økonomiske vansker som følge av nedsatt arbeidsevne.

Sitat:

Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen anslår at mobbing koster samfunnet nærmere 30 milliarder kroner i året. (...)Det er du og jeg som tar regninga når folk mobber. Når ledere lukker øynene og unnlater å ta tak i ting. Skattebetalere her i landet betaler opp mot 30 milliarder kroner i året fordi voksne folk ikke klarer å oppføre seg på norske arbeidsplasser.

Fra bloggen

Dette er ikke alt, men det er også en del av det som gjemmer seg bak finere ord som "arbeidskonflikt", mange ganger. Jeg har også sett at når det er mye konflikter på en arbeidsplass så er kanskje noen mobbet, andre er mer i en generell konflikt, ledere sitter på kontoret og griner og i det hele tatt. Kanskje er det verst å bli mobbet. Men jeg er ikke så sikker på at det ikke gjør noe med helsen å være i konflikt på jobben over tid heller.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Nei, brukne armer går også. Under tvil, da det går an å diktere.

Jeg tror virkelig ikke vi skal begynne å gå inn på diagnoser for hvem som skal klare hva her. Det er det heldigvis opp til profesjonelle å gjøre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

1/3 av arbeidsstokken sykemeldte?

Men da er det jo faktisk legen man kan begynne med å endre på! Karensdager, nedsatt sykelønnsutbetaling bør være laaangt bak i rekka. Fordi det vil ramme mange som ikke får endret på situasjonen sin, og jeg er ikke enig i at disse skal ofres for å straffe snyltere.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

1/3 er mottagere av offentlig støtte, jeg skrev ikke sykmeldte. Og, jeg er helt enige i at legene må mer på banen. Men litt av problemet er jo at de (naturlig nok) skyver lege/pasient-forholdet foran seg, og liker dårlig at "noen" skal mene noe om deres sykemeldinger. Jeg har til dags dato aldri opplevd at en fastlege har tatt initiativ til dialogmøte eller samtale med meg om tilrettelegging på arbeidsplassen. Jeg har dog tatt kontakt med leger selv, med varierende hell...

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men skjønte du hva jeg mente?

Forklaring: Selv om en ting er grei for deg, er den ikke nødvendigvis grei for alle andre.

Nei, det skjønte jeg ikke ut av det du skrev. Takk for forklaringen

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

1/3 er mottagere av offentlig støtte, jeg skrev ikke sykmeldte. Og, jeg er helt enige i at legene må mer på banen. Men litt av problemet er jo at de (naturlig nok) skyver lege/pasient-forholdet foran seg, og liker dårlig at "noen" skal mene noe om deres sykemeldinger. Jeg har til dags dato aldri opplevd at en fastlege har tatt initiativ til dialogmøte eller samtale med meg om tilrettelegging på arbeidsplassen. Jeg har dog tatt kontakt med leger selv, med varierende hell...

Min lege har kalt inn NAV og arbeidsgiver til 2 dialogmøter på vegne av meg.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Man velger jo å få et barn, det er frivillig (som regel). Man velger ikke å bli syk. Det er svært sjelden frivillig. Og det at man da skal straffes økonomisk for det synes jeg blir helt feil.

Ikke bare feil, men fullstendig idiotisk, med tanke på at et godt tiltak mot eldrebølgen er at vi føder flere barn. Flere barn født = flere arbeidstakere pr eldre person på sikt. Det vil være god politikk å tilrettelegge for flere fødsler.


Edit: Og der så jeg at jeg svarte på noe helt annet enn det som egentlig sto der. Men det er nå et godt argument lell, så jeg lar det stå. Å si at å produsere unger er selvvalgt og man godt kan la være blir som å skyte seg selv i foten med tanke på at vi trenger mer arbeidskraft.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ellers: Jeg synes "konflikter på arbeidsplassen" i denne tråden er kraftig undervurdert i forhold til hvor syke folk faktisk kan bli av det. Og da blir jo ikke folk sykmeldte på grunn av konfliktene (eller mobbingen) i seg selv, men av konsekvensene av det. Uavhengig av skyldfordeling også, kanskje. Jeg synes det er dritskummelt at folk som jobber med mennesker, og spesielt de som jobber med barn, ikke skjønner hvor ødeleggende slikt er og at konsekvensene faktisk er helt reelle.

I forkant av sykmeldingen er det gjerne mange, mange, mange morgener som denne. Før man rett og slett ikke klarer mer og har blitt syk.



Fra bloggen

Dette er ikke alt, men det er også en del av det som gjemmer seg bak finere ord som "arbeidskonflikt", mange ganger. Jeg har også sett at når det er mye konflikter på en arbeidsplass så er kanskje noen mobbet, andre er mer i en generell konflikt, ledere sitter på kontoret og griner og i det hele tatt. Kanskje er det verst å bli mobbet. Men jeg er ikke så sikker på at det ikke gjør noe med helsen å være i konflikt på jobben over tid heller.

Det er ingen som sier at ikke mobbing på arbeidsplassene er vondt og kilde til sykdom. Det er heller ingen som sier at dette ikke er problem. Hvor ser du det? Det _jeg_ sier i denne tråden, er at jeg ikke har noen tro på at arbeidsgivere/ledere på arbeidsplassene er HOVEDproblemet bak det store sykefraværet i Norge. Det tror jeg bare ikke, selv om det selvfølgelig finnes mange dårlige ledere og det som leder er fort gjort å tråkke feil. Er det dessuten et spesielt trekk i det norske arbidslivet da, dette med mobbing? Jeg trodde det var et globalt fenomen, og kanskje enda større i land hvor dette med karriereklatring og avansement har et enda større fokus enn her hos oss.

Jeg har selv følt på kroppen hvordan det å ha en dårlig (unfallende) leder i en tøff periode på jobben, ble så tungt at jeg til slutt fikk såkalt avventende sykmelding. Det er en fryktelig dårlig start på dagen når du sitter i bilen og griner på vei til jobb fordi du er så sliten at du bare vil kaste opp. Kanskje særlig mellomledere har det tøft? Fordi de både skal lede og ledes... All erfaring er allikevel verdt å ta med seg, og om ikke annet har _jeg_ lært noe hvordan lederskap ikke skal være.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg tror virkelig ikke vi skal begynne å gå inn på diagnoser for hvem som skal klare hva her. Det er det heldigvis opp til profesjonelle å gjøre.

Ok da

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Min lege har kalt inn NAV og arbeidsgiver til 2 dialogmøter på vegne av meg.

Da er du heldig, HELDIG, med din lege, og som arbeidsgiver hadde jeg vært veldig glad for å kunne samarbeide med en som er så interessert!

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Da er du heldig, HELDIG, med din lege, og som arbeidsgiver hadde jeg vært veldig glad for å kunne samarbeide med en som er så interesser!

Jeg kan tenke meg at det er et stort press og ressursmangel hos fastlegene som kan ligge bak noe av dette. Men igjen, dette skyldes jo at man ikke kan "åpne krana" i helsevesenet.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Da er du heldig, HELDIG, med din lege, og som arbeidsgiver hadde jeg vært veldig glad for å kunne samarbeide med en som er så interessert!

Jeg er veldig heldig. Det er bare så synd at det tok litt vel mange år før jeg fant en lege som faktisk var interessert i meg og sykdommen min.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jo, men de færreste gjør jo det. Og jeg lurte på om de som hevder at de vil måtte gjøre store, negative, endringer i hverdagen, heller da velger nettopp 100 % støtte i en kortere periode...

Ikke stor statistikk, men i barselgruppa mi var jeg vel den eneste som hadde valgt 80%. Det er ikke alle som har råd til det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

All erfaring er allikevel verdt å ta med seg, og om ikke annet har _jeg_ lært noe hvordan lederskap ikke skal være.

Ja. Og det synes.
Jeg har inntrykk av at de lederne som har vært i denne tråden virkelig gjør en god jobb. Og da håper jeg virkelig ikke dere tenker at det som sies om dårlig lederskap og oppfølging ved sykdom er anklager rettet mot dere. Det er jo kanskje noe av problemet generelt sett? At de som deltar i samfunnsdebatten er de som er engasjerte nok til å feie grundig for egen dør.

Jeg har flere ganger i denne tråden tenkt at det virker som om dere er utrolig gode ledere å ha når man er syk. Det er bare det at det er et problem at ikke alle ledere er slik. Og det problemet er helt reellt.

Men sånn blir det kanskje lett. At samvittighetsfulle arbeidstakere og ledere sitter og diskuterer engasjert, mens de som virkelig står for mye av problemet ikke er med i debatten i det hele tatt?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ikke stor statistikk, men i barselgruppa mi var jeg vel den eneste som hadde valgt 80%. Det er ikke alle som har råd til det.

Nei, ikke så stort statistisk grunnlag, kanskje, men det viser jo at min "magefølelse" ikke nødvendigvis er riktig. Jeg kjenne ingen, nemlig, som ikke har tatt ut 80 %.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

Jeg vet ikke om det er meg du sikter til her, men det er nettopp det. Det er noen som ikke klarer det, og det blir for dumt å legge enda flere steiner til børen for de.
Dette skrev jeg også i forrige innlegg.