Sv: Nettsurfing og lykke (eller mangel på sådan)
Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.
Jeg han meg opp i denne her:
Er vi en minoritet altså, vi som prioriterer bort barn og jobb for å henge på FP? 
Hæ? 
Mener du at bare fordi ungen min må smøre mat sjøl og skifte bleie på lillebror fordi jeg sitter på FP, så er det noe galt med meg? Trodde det var normen, jeg?
Fra spøk til revolver...
Jeg tror nok det kan ha en sammenheng mellom depresjon og nettbruk, ja - men hva som kom først er ikke lett å si...
Jeg merker på meg sjøl, er jeg kjempesliten og inne i en tung periode, er det veldig deilig å sitte foran pc'n og la livet suse bak meg. Surfe på "hjernedøde" ting og forsøke å la være å forholde meg til virkeligheten.
Nå er jeg, takk og lov, velsignet med god familie og gode venner, så jeg har ikke noe behov for å bure meg inne foran pc'n og "forsvinne" hele tiden. Men jeg tror at dersom man har et dårlig fungerende sosialt nettverk, og har tilbøyeligheter til tunge tanker og deperesjon, kan det være lett å "forsvinne" inn i dataverdenen, fordi hjernen da en stakkars stund får hvile.
Jeg tror kanskje det kan bli en slags selvforsterkende ond sirkel - at det hverken er høne eller egg, men en slags omelett?
__________________
What doesn't kill you, makes you stranger.
|
Trådet visning